Potsdam 17 juli 1945. De "tre store" møtes til Potsdam-konferansen for å drøfte Tysklands skjebne etter kapitulasjonen, F.v. Englands statsminister Winston Churchill, USAs president Harry S. Truman og Sovjeunionens marskalk Josef Stalin. Arkivfoto/SCANPIX Sverige

Den kalde krigen


Når NATO-historien skrives i Norge, er det alltid «kuppet i Tsjekkoslovakia» som er utgangspunktet. (ORIENTERING 22. APRIL 1969)

Email: abo@nytid.no
Publisert: 2019-04-01

USAs etterkrigspolitikk hadde fra første øyeblikk som mål å sikre en oppdemming mot Sovjet, og NATO har hele tiden vært et maktinstrument i USAs verdensomspennende militære, politiske og økonomiske strategi. David Horowitz har i boka «USA og den kalde krigen» gitt et korrektiv til den offisielle vestlige historieskrivning, og det kan være nyttig i dagens aktuelle debatt å minne om noen hovedpunkter.

De første skritt ble tatt allerede ved krigens slutt i 1945, da USA, Sovjet-Samveldet og Storbritannia var partnere i en krigsallianse. Samarbeidet mellom Stalin og president Roosevelt under krigen hadde etter omstendighetene vært godt, men forholdet mellom de to stormakter endret seg etter at president Truman etterfulgte Roosevelt ved dennes død i april 1945, kort tid før krigens slutt. Tidlig på året 1945 var de allierte på et møte i Jalta blitt enige om militære disposisjoner i Europa etter krigen. USAs krig med Japan var ennå ikke slutt, men som avtalt under Jalta-møtet skulle en stor invasjon settes i gang i november måned. Sovjet skulle erklære Japan krig, og erklæringen skulle avgis 8. august, etter at Sovjet hadde flyttet en betydelig hærstyrke fra Europa for å åpne den andre front mot Japan.

Men den 6. august 1945 – to dager før Sovjets krigserklæring – brukte USA sitt nye våpen atombomben mot den japanske byen Hiroshima, og to dager senere mot byen Nagasaki. Sovjet var ikke varslet om dette, og bruken av atombomben ble vurdert, ikke bare som et effektivt middel mot en fiende som allerede hadde gjort en henvendelse om fred, men som en demonstrasjon av USAs militære styrke med adresse til Sovjet-Samveldet. Det er ikke til å undres over at USAs handling kom til å forverre det amerikansk-russiske forhold betydelig.

«Å trygge verden for USA»

Sovjet var ved krigens slutt sterkt krigsherjet. Landet hadde mistet 20 millioner mennesker og halvparten av sine …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)