Den ikoniske Glocken

Til tross for en nokså retningsløs fortelling, er denne samlingen av historier om en pistol ved navn Glock verdt å se.

Sand er frilans skribent.
film:

Weapon of Choice Regissører

Fritz OfnerEva Hausberger

Østerrike

Det er ikke noe galt med filmatisk akrobatikk i portretteringen av et tema eller fenomen. Så lenge det henger sammen på ett eller annet nivå. Så lenge du ikke får følelsen av at det er et helt koldtbord som blir oversett, mens du omhyggelig blir servert perifere sideretter og krydderier. Selv om den østerrikske dokumentarfilmskaperen Fritz Ofner pliktskyldig holder seg til våpenmerket Glock i hver eneste seksjon, er ikke arbeidsmåten helt overbevisende. Det er som om han selv sier: «Vi satte oss fore å filme noe om denne østerrikske pistolen, og dette er det vi endte opp med. Her er en pistol. Dette er stedet der den ble funnet opp. Her er en mann i en krigssone som ømt kjærtegner pistolen. Her er en annen mann i en annen tilnærmet krigssone som synger dens pris. Her er en politibetjent som bekymrer seg over mangelen på Glocker …»

Glock, Glock, Glock

Ingen grunn til å tvile på at dette var Ofners ord for dagen da han laget denne filmen. Etter resultatet å dømme virker det likevel som om han ikke har vært synderlig bevisst på hva slags film han ville prøve å lage. På sitt verste ser Weapon of Choice ut som noe Werner Herzog lot ligge i skuffen (noe som forresten ville vært ganske bemerkelsesverdig). Hvis nettopp denne pistolen – og intet annet enn denne pistolen – er det eneste fokuspunktet for filmen, kunne du egentlig slippe et kamera løs et hvilket som helst sted i den befolkede verden, og du ville finne politi og røvere som kunne komme med betraktninger om dette høyt skattede våpenet. Rett ut sagt er det også slik filmen fremstår: en samling små historier, der ordet «Glock» er den eneste fellesnevneren. Det betyr ikke at filmen ikke har sine øyeblikk.

Begjærsobjekt

I motsetning til fortellingen, som altså fremstår som noe oppbrutt i alle sine skrudde perspektiver, har Weapon of Choice en liketil og avslappet stil. Alle deltakerne ser ut til å bli behandlet med full oppmerksomhet og rikelig med filmtid. Dette gir den en ærlig og uskyldig sjarme som ikke uten videre bør avvises.

Vi blir introdusert for den ikoniske gjenstanden i en krigssone, der en uidentifisert mann hengir seg til romantisering: «Vi er som venner,» sier han, og kjærtegner pistolen mens han legger ut om hvor knyttet han er til den etter så lang tid i dens selskap. Gitt at det er snakk om en pistol og at «lang tids bruk» ikke kan bety annet enn i dødelig kamp, kan dette lyde (eller være ment å lyde) litt kinky, men det er ikke egentlig så merkverdig hvis du tenker litt over saken: Noen av oss føler liknende tilknytning til ski, båter, racketer, eller annet utstyr som har vært prøvet i kamp, eller som i det minste har vist seg pålitelige.

Men det er noe som skiller Glocken fra et par ski: Objektets hovedfunksjon – selve formålet til objektet – er å drepe. Du kunne alltids si at skytevåpen er forkastelige, ta avstand og demonstrere at du har et fredelig sinnelag. Men enhver som er nysgjerrig på fascinasjonen ved skytevåpen, har også en viss forståelse av appellen som ligger i å sette pris på en finstemt teknologi. Ikke vær for prinsippfast her; tenk heller på all den militære forskningen som ligger bak det nettbrettet du kanskje leser dette på.

Det er allikevel åpenbart tanken på døden som fascinerer, ikke bare ved denne pistolen, men skytevåpen som sådanne: all denne mekanisk fremstilte skjønnheten blandet med en aura av «fy-fy», det snevet av noe forbudt som ethvert begjærsobjekt må ha. Alle som husker scenen i Taxi Driver, der Travis Bickle kjøper en pistol, har i det minste vært borti denne følelsen. Og som vi kan se når Glocken blir montert og demontert, er den virkelig en smidig greie. Men nettopp når Ofner har gjort oss sultne på intrikate designdetaljer, befinner vi oss plutselig om bord en buss på vei inn i Compton i Los Angeles.

Kultobjekt

For alle som er interesserte i teknologi og subkulturer, vil den første timen av denne filmen være en fryd. Glocken har en høy status i hip-hop-miljøet, som er en merkebevisst kultur. Legg så til dens fremherskende dealer/gangster-etos, så får du en anelse om hvorfor Glocken har mottatt rappernes hyllest, fra avdøde Tupacs tid og fram til våre dager. Grunnen ligger særlig i dens pålitelighet: «It never jams. It could save your life.» Og som det også blir påpekt, rimer navnet «Glock» med en masse kule ord. Det klinger bra. For ikke å glemme at den sier «pang» og virkelig dreper. Det heter ikke «gangsta-rap» uten grunn. Likevel er det en merkelig greie, dette her, et ikonisk stykke østerriksk industridesign som gjør sitt kulturelle nedslag blant gutta på gatene i South Central L.A. Så er også gutter fortsatt gutter – og gata er gata.

Når det kommer til designdimensjonen, med håndvåpenets slanke funksjonalitet og kompromissløse linjer, ville en mer rimelig assosiasjon være estetikken til de legendariske tyske tekno-
pionerene Kraftwerk. Men rappernes yndling er den, helt klart og uten tvil, og nå vet vi dét – takket være Ofner, som har viet en solid del av denne collagen av en film til å opplyse oss på nettopp dette området.

Til tross for den krasse kritikken ovenfor, må det nok en gang framheves at Ofner har et påfallende engasjement overfor hva som enn måtte befinne seg foran kameraet og denne oppriktigheten holder langt på vei selv hos en rastløs tilskuer som meg. Hvert av disse segmentene finner sin egen særegne form og er verdt oppmerksomheten. Se den.

Kommentarer