Den håpefulle våren

UNGDOM: Ali Smith fortsetter årstidskvartetten sin med Spring – en politisk og utradisjonell roman som får deg ut av vinterdvalen.

Pinar Ciftci
Ciftci er skribent og skuespiller.
Email: info@ciftcipinar.com
Publisert: 05.05.2019
Spring
Forfatter: Ali Smith
Hamish Hamilton (imprint Penguin), Storbritannia

Spring er tredje bok i rekken av den skotske forfatteren, dramatikeren og journalisten Ali Smiths såkalte årstidskvartett. Først ut var Autumn (2016), deretter Winter (2017) – og Summer forventes i mars 2020. Fellesnevneren for bøkene er at de blir skrevet fire måneder før utgivelse. På denne måten speiler innholdet en politisk samtid. Winter, for eksempel, som er utgitt i november 2017, kretser rundt Donald Trumps uttalelse fra juli samme år: «We’re going to start saying ‘Merry Christmas’ again.» I Spring belyser Smith den globale antiimmigrasjonspolitikken.

Migrantkrise

Historien i Spring fortelles gjennom fire sentrale karakterer: filmregissøren Richard Lease, som i 1922 lager film om forfatterne Katherine Mansfield (1888–1923) og Rainer Maria Rilke (1875–1926); offiseren Brittany Hall, som jobber på et interneringssenter; den arbeidsløse bibliotekaren Alda Lyons, som bor i en ubrukt kaffelastebil; og tolv år gamle Florence, som binder hele historien og karakterene sammen.

Aha-opplevelsene fortsetter gjennom alle de 336 tettpakkede
sidene.

I denne romanen er hovedtemaene migrantkrisen og hjemløsheten blant menneskene i verden. Selv om Brexit ikke blir nevnt en eneste gang, og det kun refereres til Donald Trump tre ganger, får jeg assosiasjoner til begge når jeg leser om flyktninger som er strandet i interneringssenteret der den ene (av de fire) litterære skikkelsene, Brittany Hall, jobber.

Smith skriver: «I look at Trump now, I see them all, the new world tyrants, all the leaders of the packs, the racists, the white supremacists, the new crusader rabble-rousers holding forth, the thugs all across the world, and what I think is, all that too solid flesh. It’ll melt away, like snow in May.» Konklusjonen er at disse tyrannene blant annet har skylden for den globale antiimmigransjonspolitikken i dag.

Den overordnede kritiske situasjonen, derimot, handler først og fremst om klimaet vårt – nasjonalisme har ingen betydning når planeten sakte, men sikkert brenner opp uansett (med mindre vi handler nå!).

Tilfeldighetenes magi

Hver roman i årstidskvartetten refererer til Shakespeares teaterstykker – i Spring er det Perikles (ca. 1609). I hver av bøkene omtales også en kunstner: I Autumn er det popartisten Pauline Boty (1938–1966); i Winter skulptøren Barbara Hepworth (1903–1975); og i Spring er det kunstneren Tacita Dean (f. 1965).

Forfatter Ali Smith

Særlig blir Deans tegninger av skyer løftet fram – én av dem, med tittelen «Why Cloud», er trykket opp på den siste siden av boken. Med litt mer research finner jeg ut at det ikke er en ren tilfeldighet at akkurat denne tegningen er valgt – ordene «Why Cloud» viser seg å stamme fra Perikles. Og på denne måten fortsetter aha-opplevelsene gjennom hele de 336 tettpakkede sidene.

Smiths kjærlighet til tilfeldighetenes forbindelser oppleves som magisk. Måten hun bygger opp tekstene sine på, er unik. Strukturen er flytende og utradisjonell. Idet jeg lander i historien, kommer det plutselig en tekst som minner om en politisk tale med lange setninger, en liste, et abstrakt dikt eller en tekst om månedene mars og april. Disse bruddene gjør at det blir vanskelig å få grep om historien. Men det gjør ingenting, for selv om det ikke finnes én historie, fortelles det – og det er der magien ligger.

Smiths konstruerte tilfeldighet eksisterer ikke bare i romanen, men også i mitt møte med romanen – som leser. Jeg får en slags metafølelse der jeg sitter inne i den solbelyste leiligheten min en marsdag og leser teksten om mars måned. Hun skriver: «March. The cold shoulder of spring. Month of madnesses and unexpected mellownesses, month of new life.»

Romanen avsluttes med en tekst om april, som skaper en forventning til måneden jeg har i vente – «April the anarchic, the final month, of spring, the great connective.»

Barna er vårt håp

Tilfeldighetene fortsetter å utspille sin magi. Våren representerer håp, nytt liv og nye begynnelser – på samme måte som barna våre. Barna er framtiden vår, og vi tror på at de kan redde verden. Tolvåringen Florence står for håp. Hun infiltrerer interneringssenteret Brittany jobber på, og de drar på togtur til Skottland, hvor de også møter Richard og Alda til en improvisert road-trip. Hun knytter skikkelsene og romanen sammen.

Florence er som tatt ut fra vår egen virkelighet. Hun er den 16 år gamle svenske klimaaktivisten Greta Thunberg, som har inspirert barn over hele verden til å gå i skolestreik for klimaet. De åpner øynene våre, samler folk. Florence frigjør fanger, hun overtaler byråkratene til å ha vårrengjøring i fengslene, og hun frigjør tenåringsprostituerte. Det virker som om hun har overnaturlige krefter – akkurat som Greta.

Gratis prøve