Den grønne bølgen

Om det er fordi det snart er vår og grønnes vites ikke, men nå står bøkene om miljø i kø. Her er det løsningene som står i fokus.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Vårens bøker om miljø på norsk og engelsk tar for seg konkrete løsninger, både på små og store plan ved å ta for seg alt fra godstrafikk og oljeboring til hudpleieprodukter, og forsøker å gi folk en innsikt i kompliserte saksfelt.

Den viktigste på norsk heter Klimakrisen. Hva kan vi gjøre? og er skrevet av Ottar Brox. Ved å fokusere på fire hovedfelter går han konkret til verks og foreslår løsninger.

– Dette er en konstruktiv bok, sier Brox.

– Når temaet er miljø, blir det ofte enten snakk om hva den enkelte av oss eller staten kan gjøre. For min del synes jeg det er mellomnivåene som er mest interessante. Der kan man gjøre de grepene som gir en rask miljøgevinst. Boka åpner med en tabell som viser hvem som er de største forurenserne i Norge.

Rasjonering på bensin

De fire hovedfeltene Brox tar for seg er storbytrafikken, godstransporten, fiskeriflåten og den metallurgiske industrien. Ettersom han foreslår å legge ned sistnevnte i Norge, har det blusset opp en debatt om dette. Are Tomasgard i fagforbundet Industri Energi skrev blant annet i Klassekampen at norske aluminiumsverk trekker ned verdensgjennomsnittet for CO2 -utslipp fra denne bransjen, og at alternativet er å overlate produksjonen til mer forurensende fabrikker i utlandet.

– Han mener at for å få metall til alt det jeg synes er fint, som vindmøller og jernbaneskinner, må vi opprettholde den metallurgiske industrien i Norge. Men dette er korttenkt, mener Brox.

– På lengre sikt vil vi trenge langt mindre metall som følge av at for eksempel bilparken blir mindre. Og om den norske produksjonen av aluminium blir lagt ned, vil prisen på aluminium gå opp, og da vil det lønne seg å resirkulere alt det metallet som i dag befinner seg i bilene.

Brox ser med andre ord for seg et samfunn med langt færre biler enn det vi har i dag.

– Det er opplagt at bilismekulturen har vært en blindvei og at det er nødvendig å få ned antallet biler. For å få til dette i storbyene, må vi sette i gang en stor satsning på kollektivtrafikk. Hyppigere buss- og baneruter tilpasset folks behov kan vi få i stand i løpet av et par år.Deretter må vi få i stand restriksjoner på bruken av fossil energi, sier Brox.

Hans løsning er inspirert av rasjoneringen under krigen.

– I boka skisserer jeg en løsning der alle får utdelt kuponger for en viss mengde bensin. De som ikke bruker sine kuponger, men i stedet sykler, går eller tar bussen, kan selge sine kuponger. Da får man en belønning. Men etter at jeg ga ut boka har det kommet et kanskje bedre forslag fra Obama-tilhengere i USA. Det går ut på at alle betaler en karbonskatt basert på den enkeltes forbruk av fossil energi. Alle de milliardene staten får inn på dette deles ut til alle borgerne, slik at de som bruker mindre karbon, får en nettogevinst. Det er bedre enn bare å betale avgift. Det er forslag som har framtida foran seg, tror Brox.

Han henter også fram sitt tidligere forslag om et toprissystem for strøm – et system Kristin Halvorsen tidligere har snakket pent om.

Forslaget går ut på at forbrukerne betaler en fast og lav pris for en kvote med strøm. Alt en bruker utover det, må en betale markedspris for. De som bruker mindre strøm enn sin kvote, får penger tilbake.

– Miljø kan være komfort

Et av Brox’ poenger er at et mer miljøvennlig samfunn ikke innebærer det samme som å vende tilbake til våre oldeforeldres måte å leve på.

– La oss nå si at vi ruster opp kollektivtrafikken kraftig. Det å da gå noen minutter til holdeplassen, ta bussen som går ofte og deretter spasere til arbeidet, det innebærer et svært lite tap av komfort sammenlignet med det å ta bilen. Mindre biltrafikk gir i tillegg noen hyggelige bieffekter: Luften blir renere i nabolaget ditt, støyen blir lavere, ulykkene blir færre, og tenk så raskt kollektivtrafikken kan gå når veiene ikke lenger er fulle av matpakkekjørere.

Ifølge Brox er det nok av dem som vektlegger alle de negative bieffektene de mener vil følge med et mer miljøvennlig samfunn.

– Siv Jensen, selvfølgelig, men også min utmerkede venn og kampfelle Hartvig Sætra skrev en bok som het Jamvektssamfunnet er ikkje noko urtete-selskap der han la vekt på at det blir hardere å leve miljøvennlig. Jeg mener det er viktig å framheve alle de gode tingene som følger med en mer miljøvennlig måte å organisere samfunnet på, ellers får vi ikke noen med oss.

Brox blir derfor sint når han føler at folk vrangleser ham og legger vekt på det negative.

– Skal nå han Brox komme trekkende med denne sjarken sin igjen, er det noen som sier. Dette er en reaksjon jeg fikk allerede da min første bok ble gitt ut i 1966. Men det er et faktum at trålerne bruker fem ganger så mye diesel som det kystflåten trenger for å få opp ett tonn fisk, sier Brox.

– Vi behøver kanskje ikke spørre hva du mener om den planlagte oljeboringen på Goliatfeltet utenfor Lofoten og Vesterålen?

– Stoltenberg vil injisere CO2 i havbunnen for å minske utslippene, men vi kan komme til å bruke så mye energi på denne injiseringen at nettoen blir null. Det er nå én ting. En annen er at vi allerede henter opp mer penger enn vi greier å bruke her i Norge, bare for å spekulere på de internasjonale finansmarkedene. Det er en virksomhet som øker de globale klasseforskjellene. Vi behersker jo den billige teknikken vi trenger for å lagre pensjonsfondet under havbunnen.

Bra for deg – bra for kloden

Også amerikanske Sophie Uliano går konstruktivt til verks når det gjelder forslag til hvordan verden kan bli grønnere. Hennes bok Grønn og skjønn. Åtte enkle skritt mot en grønnere, men stadig like glamorøs hverdag retter seg som man vil forstå, mer mot hver enkelt av oss enn mot beslutningstakerne.

«Min misjon er å hjelpe kvinner med å forstå at det å leve miljøvennlig er absolutt mulig for hver eneste kvinne på denne planeten», skriver Uliano på hjemmesiden sin. Med sin måte å kommunisere miljøvern på peker hun effektivt nese til alle de som fremdeles måtte tro at å leve grønt er å gi avkall på alt vi strengt tatt ikke trenger.

«Jeg har oppdaget at en miljøvennlig livsstil ikke handler om å forsake. Å leve grønt handler om alt du får: Bedre figur, bedre økonomi, bedre immunsystem, bedre samfunn – lista bare fortsetter og fortsetter.»

Hun henvender seg til de kvinnene som synes at det å redde planeten innimellom det å bringe unger hit og dit, «husarbeid og de millioner av andre ting ei moderne jente har å styre med,» kan være vanskelig å forholde seg til. Derfor er stikkordet hennes «helse» -egen helse, barnas helse og planetens helse: «Vår helse og planetens helse henger sammen. Vi bor på en levende, pustende organisme, og når den lider, lider også vi.»

Hennes åtte skritt handler om å kjøpe mat, skjønnhetsprodukter og klær som er miljøvennlig produsert, kjøre saktere, sykle mer og mase på myndigheter og butikkeiere for å legge til rette for grønne valg. Selv har hun laget en serie økologiske hudpleieprodukter og en oppskrift på et miljøvennlig rengjøringsmiddel.

Og hun når ut: Uliano ble introdusert av Julia Roberts på The Oprah Winfrey Show, og Roberts har også skrevet forordet til boka. «For meg er det å være grønn ikke noe ekstremt», sa hun til Oprah. «Det er forskjellige grader av grønt – du velger din egen.»

Også Miljøatlas, utgitt av norske Le Monde diplomatique, har til hensikt å nå ut til så mange som mulig ved å gjøre miljøproblemene forståelig, forklarer redaktør Remi Nilsen.

– Vi håper atlaset vil nå bredt ut. Ideen har vært å gjøre et komplekst fagfelt tilgjengelig. Atlaset har 42 artikler skrevet av de forskerne, aktivistene og journalistene som har best peiling på temaene, sier Nilsen.

Illustrasjoner og grafer viser hva FNs klimapanel og andre har samlet av kunnskap om miljøproblemene. Hovedvekten ligger på klima og CO2, men den går også i bredden på andre problemer kloden står overfor, som det biologiske mangfoldet, ødeleggelser av biotoper og spørsmålet om matforsyning.

Nilsen legger vekt på at atlaset også er løsningsorientert.

– Det legger like mye vekt på løsningene. Hvor stort potensial har fornybare energikilder? Hva med biodrivstoff? Ideen er å gi en lettfattelig oversikt for å kunne ta stilling til de forskjellige løsningsforslagene.

---
DEL