Den falske freden


Hva betyr de farer eller ofre en enkelt mann eller et enkelt folk må gjennom, når hele menneskehetens skjebne står på spill?

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2017-08-18

20. MAI 1967
Av: Ernesto «Che» Guevara

Det er over 21 år siden siste verdenskrig sluttet og diverse tidsskrifter feirer på utallige språk denne begivenhet, symbolisert ved seieren over Japan.
21 år uten en verdenskrig synes lenge i en epoke med alvorlige motsetninger, voldsomme sammenstøt og plutselige omveltninger. Men, uten å analysere de praktiske resultater av denne fred vi alle har sagt oss villige til å forsvare, må vi spørre om den er en realitet. En analyse viser at denne freden innebærer fattigdom, forfall og tiltakende utbytting.
Det er ikke hensikten her å skrive historie om alle de lokale konflikter som har oppstått etter Japans overgivelse. Heller ikke er det hensikten å slå fast omfanget og antallet av de indre uroligheter og borgerkriger som har funnet sted i disse fredens år. For oss klarer det seg å bruke krigene i Korea og Vietnam som argumenter mot den blåøyde optimismen.

1. Korea: Etter Koreakrigen lå den nordlige del av landet tilbake som et offer for en systematisk ødeleggelse uten sidestykke i moderne krigshistorie, sønderlemmet av bomber, uten fabrikker, skoler eller hospitaler – uten mulighet for å gi ti millioner mennesker tak over hodet. Her intervenerte USA med alle former for utryddelsesvåpen. Nye kjemiske og bakteriologiske våpen ble utprøvet. På USAs side kjempet den tvangsutskrevne sørkoreanske befolkning som kanonføde. Mot USA sto den koreanske folkehær samt frivillige fra Kina, støttet materielt av Sovjet.

2. Viet-Nam: Det vietnamesiske folk har ført en uavbrutt krig mot tre imperialistiske stormakter: Japan, Frankrike og USA. I den samme periode har det vært mislykkede revolusjonsforsøk på det søramerikanske kontinent. Det cubanske folk brøt denne verdensdels avmakt, og påkalte seg imperialistenes vrede, forsvarte sine kyster og strender – først under invasjonen i Grisebukta, så under Oktoberkrisen.

Vietnamesernes ensomhet. Hovedmotsetningene ligger nå på og omkring den indokinesiske halvøy. Viet-Nam forvandlet området til en sprengsats som hvert øyeblikk kan detonere. Det er nesten to år siden amerikanerne systematisk begynte å bombe den demokratiske republikk Viet-Nam. I begynnelsen var det isolerte bombetokter, maskert som represalier mot såkalte provokasjoner fra nord. I dag er bombingen blitt en systematisk klappjakt på den nordvietnamesiske befolkning – en systematisk …

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)