Den dresskledde somalieren på Malta

Asylordningen er en sentral del av Europas humanitære arv. Er det mulig å håndtere denne arven på en klok og bærekraftig måte midt i dagens storstilte tilstrømming? Mitt møte med en ung somalisk mann på Malta ga et innblikk i flere aspekter av problemstillingen. I november 2015 var jeg på arbeidsreise i Malta. Her traff […]

Avatar
Email: sylotaraku@gmail.com
Publisert: 12.05.2016

Asylordningen er en sentral del av Europas humanitære arv. Er det mulig å håndtere denne arven på en klok og bærekraftig måte midt i dagens storstilte tilstrømming? Mitt møte med en ung somalisk mann på Malta ga et innblikk i flere aspekter av problemstillingen.

I november 2015 var jeg på arbeidsreise i Malta. Her traff jeg Ahmed, en 27 år gammel somalier, som straks ble interessert da jeg nevnte at jeg var fra Norge. Det viste seg at Ahmed selv hadde bodde i Norge i 2011–2013.

Screen Shot 2016-05-11 at 14.30.31I 2011 var han en del av en gruppe somaliere som skulle prøve å ta seg med båt fra Libyas kyst til Europa. Planen var å seile til Italia, men båten havnet i maltesisk farvann i stedet. Maltesiske konferansefolk jeg snakket med, bekreftet overfor meg at båtmigranter ofte havner tilfeldig på Malta, og først tror at de har nådd det europeiske fastlandet.

Ahmed hadde først intet begrep om forskjellen mellom Malta og Italia. Grensevaktene som plukket dem opp ved stranden, fortalte at de var på Malta, og plasserte dem straks i den beryktede interneringsleiren Halfar. «Forholdene i Halfar-fengselet var elendige, og flere gjorde opprør. Etter tre måneder der inne fikk jeg opphold, og ble sluppet ut,» fortalte Ahmed.

Malta har fått mye internasjonal kritikk for sin interneringspraksis, men har forsvart seg med henvisning til sikkerhetsbekymringer. Myndighetene har hevdet at de ikke kan la folk gå fritt rundt i samfunnet uten å vite hvem de er.

Da Ahmed endelig kom ut i frihet, ville han bare videre. Erfaringen fra oppholdet i interneringsleiren hadde gjort ham skeptisk. Oppholdstillatelsen og migrasjonspasset han fikk, ga ham endelig muligheten til å forlate øya og reise fritt innad i Schengen, så han tok turen til Norge.

Ut fra historien han fortalte meg, viste det seg at det var UDIs Dublin-enhet, under min ledelse, som hadde ansvaret for hans sak og som bidro til at han likevel måtte reise tilbake til Malta.

Da jeg fortalte ham dette, tok samtalen en ny vending, og ble plutselig langt mer interessant for oss begge. «Så du er fra UDI?» spurte Ahmed. «Nei, men jeg jobbet med Dublin-saker i UDI da du var i Norge,» forklarte jeg. «Jeg forstår at du bare måtte gjøre jobben din, men kan du hjelpe meg med å komme tilbake?» spurte Ahmed.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer