Den døende byen

Taranto er kjent som byen ved de to hav og for sine verdensberømte olivener og muslinger. Men den italienske kystbyen er også blitt en av Europas mest forurensede byer.

Taranto
FOTO: Isabell Zipfel
Zipfel er italiensk frilansjournalist og fotograf, bosatt i Berlin.
Email: abo12644@nytid.no
Publisert: 01.06.2018

Taranto ligger ved Taranto-gulfen i Det joniske hav, og er den tredje største fastlandsbyen i Sør-Italia. Byen er verdenskjent for sine olivenlunder og muslinger, for delfinene og hvalene som svømmer omkring i bukten, og for de forrevne klippene som pryder kystlandskapet. Men selve byen er døende. Mange hus står i fare for å kollapse, og fasadene smuldrer opp. Innenfor en radius på 20 kilometer får ingen dyr beite, grønnsaker blir ikke dyrket, og muslingene må ikke spises.

Lokale politikere, journalister, fagforeningsfolk – til og med kirken – er anklaget for å ha tatt imot bestikkelser.

ILVA – det største stålverket i Europa, og en koloss bygd på 60-tallet – forgifter vannet, luften og jordsmonnet, og gjør Taranto til Europas mest forurensede by. Men stålverket står også for 70 prosent av den økonomiske aktiviteten, og det i en by med en av de høyeste arbeidsledighetsratene i Italia.

Utslipp av farlige kjemikalier

Tallrike studier viser at i området rundt stålverket rammes folk av sykdom oftere enn gjennomsnittet – først og fremst gjelder det ondartede svulster og leukemi. I nesten alle familier er noen syke, og de fleste familier har mistet en nær slektning. Når det gjelder de ansatte ved ILVA, er dette ti ganger hyppigere enn gjennomsnittet i landet. I hovedsak er det barn som rammes. En studie som ble gjennomført av Istituto di Sanità, påviste at barn får kreft 54 prosent oftere og har 21 prosent større risiko for å dø i Taranto sammenliknet med resten av Puglia (den sørøstlige regionen i Italia).Taranto

Taranto
FOTO: Isabell Zipfel

I flere tiår har ILVA sluppet ut dioksiner og andre svært farlige kjemikalier i luften. Ved siden av stålverket ligger den såkalte mineralparken – slagghaugene – der mineraler (jernmalm, koks, kalkstein), men også giftig avfall fra fabrikkområdet er lagret. Mineralparken er ikke tildekket, hvilket er enestående i Europa. Den dødelige blandingen av jernstøv og giftig avfall spres derfor ukontrollert over omgivelsene. Når det er særlig sterk vind – på såkalte vinddager – er innbyggerne i Taranto tvunget til å holde seg hjemme, og skolene er stengt.

I årevis har ILVA vært i søkelyset på grunn av de skadelige utslippene. Renseutstyret er mangelfullt, mas-ovnene og koksovnene er gamle. Miljøtiltak er systematisk neglisjert. Praktisk talt alle medlemmene av Riva-familien, de tidligere eierne, er blitt varetektsfengslet eller satt i husarrest. Lokale politikere, journalister, fagforeningsfolk – til og med kirken – er anklaget for å ha tatt imot bestikkelser.

Ingen dyr får beite, grønnsaker blir ikke dyrket, og muslingene må ikke spises.

En sak mot den tidligere eierfamilien og flere høytstående politikere har pågått i noen måneder. Tiltalen: svik mot miljøet. Den italienske staten har allerede måttet svare for seg overfor Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Tiltalen: Italia har unnlatt å forsvare liv og helse for innbyggerne i Taranto.

Taranto

Taranto
FOTO: Isabell Zipfel

Det verste gjenstår 

Det giftige støvet som kommer drivende fra ILVA-kolossen, er rustrødt når det setter seg på husfasadene – hus med stadig synkende markedsverdi. Mange av innbyggerne i Taranto ønsker å forlate byen, men ingen vil kjøpe husene og leilighetene deres. Tilbakebetaling av boliglån har stoppet opp for lenge siden, simpelthen fordi bankene ikke ber om det. Hvem vil noen gang kunne tenke seg å kjøpe disse husene? De er rett og slett null verd.

Leger hevder at det verste fremdeles er i vente, ettersom de giftige stoffene akkumuleres over tid. De frykter at tiden da sykdomstilfellene vil være på det hyppigste, ligger noen få år frem i tid, og regner med at den vil oppstå senest i 2025.

Kommentarer