Den døende byen

Av Isabell Zipfel

Zipfel er italiensk frilansjournalist og fotograf, bosatt i Berlin.

Publisert: 01/06/2018

Taranto ligger ved Taranto-gulfen i Det joniske hav, og er den tredje største fastlandsbyen i Sør-Italia. Byen er verdenskjent for sine olivenlunder og muslinger, for delfinene og hvalene som svømmer omkring i bukten, og for de forrevne klippene som pryder kystlandskapet. Men selve byen er døende. Mange hus står i fare for å kollapse, og fasadene smuldrer opp. Innenfor en radius på 20 kilometer får ingen dyr beite, grønnsaker blir ikke dyrket, og muslingene må ikke spises.

Lokale politikere, journalister, fagforeningsfolk – til og med kirken – er anklaget for å ha tatt imot bestikkelser.

ILVA – det største stålverket i Europa, og en koloss bygd på 60-tallet – forgifter vannet, luften og jordsmonnet, og gjør Taranto til Europas mest forurensede by. Men stålverket står også for 70 prosent av den økonomiske aktiviteten, og det i en by med en av de høyeste arbeidsledighetsratene i Italia.

Utslipp av farlige kjemikalier

Tallrike studier viser at i området rundt stålverket rammes folk av sykdom oftere enn gjennomsnittet – først og fremst gjelder det ondartede svulster og leukemi. I nesten alle familier er noen syke, og de fleste familier har mistet en nær slektning. Når det gjelder de ansatte ved ILVA, er dette ti ganger hyppigere enn gjennomsnittet i landet. I hovedsak er det barn som rammes. En studie som ble gjennomført av Istituto di Sanità, påviste at barn får kreft 54 prosent oftere og har 21 prosent større risiko for å dø i Taranto sammenliknet med resten av Puglia (den sørøstlige regionen i Italia).

I flere tiår har ILVA sluppet ut dioksiner og andre svært farlige kjemikalier i luften. Ved siden av stålverket ligger den såkalte mineralparken – slagghaugene – der mineraler (jernmalm, koks, kalkstein), men også giftig avfall fra fabrikkområdet er lagret. Mineralparken er ikke tildekket, hvilket er enestående i Europa. Den dødelige blandingen av jernstøv og giftig avfall spres derfor ukontrollert over omgivelsene. Når det er særlig sterk vind – på såkalte vinddager – er innbyggerne i Taranto tvunget til å holde seg hjemme, og skolene er stengt.