Solanas’ dokumentarfilm om soyamafiaen, som ble presentert ved Berlinalen 2018, starter med bilder av illegal snauhogst i et område i Salta-provinsen i det nordlige Argentina. Dette er urskog, og dermed er den fredet, men tusenvis av hektar med over hundre år gammel skog blir felt i løpet av bare noen uker, i hovedsak for å gi plass til dyrking av soyabønner.
Solanas deler filmen sin inn i ti kapitler; det gir klarhet og rytmisk eleganse. Ved å bruke to kameraer – et som filmer omgivelsene, og et som filmer det han gjør, møter og samtaler – skaper han en naturlig gjennomsiktighet; ingen ting på settet blir skjult for publikum.
Masseforgiftning
Filmen hopper rett inn i sentrum av katastrofen: Solanas møter wichiene, urbefolkningen som er de opprinnelige eierne av jorden. Noen av dem bor nå bak gjerder, andre måtte flytte til nærliggende landsbyer for å unnslippe fly-raidene som bombarderte området med plantegift. Den viktigste matkilden deres er ødelagt. Stilt overfor sult og sykdommer forårsaket av sprøytingen er de dømt til å forsvinne.
. . .
Kjære leser. Du har i dag lese noen frie artikler. Kom evt. tilbake om et par dager for flere. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.