Den doble undertrykkelsens tunge åk

For Gazas kvinner opptrer nasjonalitet og kjønn sammen i en dobbel forfølgelse. Partnervolden øker i et samfunn preget av frustrasjon, krig og konflikt.

FOTO: ASHRAF AMRA
Ahmed Alkabariti
Fast korrespondent for Ny Tid i Gaza. Epost: hiahmad600@yahoo.com Cellphone +970599853335

I en haug av klær sitter Taghreed (30) og sorterer ektemannens klær fra de plaggene som tilhører de åtte ungene hennes, for å brette dem sammen. Samtidig gråter to av barna hennes med feber uten stans der de ligger syke i det midlertidige, UNRWA-drevede husrommet i Gaza. Like i nærheten ligger Taghreeds mann og prøver å få sove på noen skitne ulltepper i et av klasserommene. Han roper og truer med skilsmisse om ungene ikke slutter å plage ham. Taghreed tilbringer sine dager og netter i en skole som er omgjort til provisoriske boliger av UNRWA for om lag 350 familier som mistet hjemmene sine under krigen i Gaza sist sommer. Kvinnene som bor her, sier at de lever i en endeløs rekke av problemer knyttet til sine egne ektemenn og naboene i andre klasserom. «Kvinnene her behandles som om de er skapt for å bli krenket og truet til taushet av ektefeller og administrativt personale. De har to valg: å gjøre som de blir fortalt, eller gråte i stillhet», sier Taghreed til Ny Tid. Kvinnene i Gaza tror at de ulike formene for ydmykelser og vold er utslag av en maskulin kultur som har blitt styrket og forverret i løpet av de lange årene med israelsk beleiring og kriger. Kvinnene, som utgjør halvparten av den palestinske befolkningen, lider under en dobbel forfølgelse: én nasjonal, på grunn av den israelske okkupasjonen, og én kjønnsbestemt, arvet fra arabisk tradisjon, basert på kjønnsdiskriminering. Bak skolen der Taghreed bor forsøker Yasmin å tørke opp kloakkvann som har strømmet inn på kjøkkenet hennes – som for øvrig er utstyrt med asbesttak – etter en lekkasje i flyktningeleiren Al-Shati i den vestlige delen av Gaza by. Yasmin er 41 år og lever sammen med en arbeidsløs mann og sju barn i en 60 kvadratmeter stor bolig. Hun forteller at livet hennes er trøstesløst på grunn av harde livsvilkår kombinert med at hun og døtrene blir hånet og sett ned på av mannen og slektningene hans.

Under én prosent av kvinnene som er utsatt for vold, melder fra til politiet

«Mannen min og slektningene hans har blitt tapere som bruker tida til å spille kort og fornærme og slå konene og døtrene sine, etter at de mistet jobbene som malere i Israel i 2001. De har blitt mer voldelige, og føler at de oppnår en slags styrke gjennom denne adferden, mens vi kvinnene ikke kan gjøre annet enn å tie stille,» sier Yasmin. Og hun legger til: «Mannen min pleide å tjene gode penger på arbeidet sitt i Israel, men nå, etter år med beleiring, klandrer han meg, og han truer og slår meg når vi ikke har mer mat igjen. Han blir som et vilt dyr, men jeg tier stille, for jeg vet hvordan blakke menn uten arbeid lider.» Om muligheten for å melde fra til politiet, sier hun: «Dersom han eller noen av slektningene hans hadde fått høre at jeg gikk for å anmelde forholdene til politiet eller rettsvesenet, ville jeg bli slått, skilt, kanskje til og med drept.» Et frustrert samfunn. Studier viser at ektemenn som er voldelige mot konene sine, lever i ekteskap der samlivet er styrt av at den ene skal ha kontroll over den andre. I praksis vil det si at det er kvinnene i slike forhold som er den underlegne i forhold til mannen. Amal Seyam leder et kvinnesenter i Gaza, og mener at mange menn er vant til å fike til, dytte, denge og lugge kvinnene sine. «Under én prosent av kvinnene som er utsatt for vold, melder fra til politiet,» sier Seyam til Ny Tid. Hun legger til at én ettervirkning av de siste tre krigene er at arbeidsløshet er den viktigste årsaken til ufred mellom ektefellene, og peker på at om lag 56 prosent av gifte og ugifte kvinner har opplevd vold fra ektemann eller far i løpet av de siste tolv månedene. Seyam er overbevist om at tro og tradisjoner rettferdiggjør bruken av fysisk vold mot kvinner. Fortsettelsen av blokaden som har vart i åtte år, Hamas’ kontroll på Gazastripen og striden med rivalen Fatah har skapt et frustrert samfunn, sammen med de mange politiske tilbakeslagene i snart et tiår. Den palestinske kvinnen har blitt karet som mannen lemper sin fortvilelse og sin frustrasjon opp i. Beleiringen og den forverrede økonomiske situasjonen tvinger mange kvinner til å bli familieforsørgere. De er nå 9 prosent av alle forsørgere i Gaza, mens kvinner uten inntekt utgjør 39 prosent av de 1,8 millioner på det tett befolkede arealet.

Kvinnenes historier preges ikke bare av fysisk og verbal vold. Det eksisterer også former for økonomisk vold, for eksempel ved at arv holdes tilbake.

Maha Harazin (28) forteller at faren hennes gjentatte ganger har nektet henne å gifte seg med kjæresten Ammar, fordi faren frykter at Mahas arv vil gå til brudgommen og hans familie. Kvinnenes historier slutter ikke med fysisk og verbal vold. Det eksisterer også former for økonomisk vold, for eksempel ved at arv holdes tilbake. Maha, som har arvet en eiendom fra faren, sendte meklere på besøk for å overbevise ham om at det er på tide å gi opp de gammeldagse ideene og tillate henne å gifte seg med den hun elsker uten økonomiske hindringer. Ingen av de tre forsøkene har ført frem. «Om jeg trosset min fars ønske og giftet meg med Ammar, ville familien nekte meg arven og overføre den til brødrene mine, og de ville aldri snakket med meg mer,» sier Maha. Ifølge det palestinske senteret for menneskerettigheter går omtrent 88 prosent av gifte kvinner i Gaza glipp av arven sin fordi de ikke kjenner lovene som beskytter rettighetene deres. Sannsynligvis ville de uansett la være å klage til domstolene, av frykt for å komme på kant med brødrene sine. Drap. «Å være kvinne i Gaza betyr at du kan bli drept når som helst. Du kan bli knivstukket eller skutt om du mistenkes for å ha snakket med en mann på gata eller i telefonen. Det dreier seg om æresdrap.» Slik beskriver feministen Mariam Abu Daqa situasjonen for kvinner. Og det har vært tilfeller i palestinske områder der jenter og kvinner har blitt stukket i hjel, skutt eller hengt av sine mannlige slektninger grunnet mistanke om et forhold mellom offeret og en mann. I 2007 drepte en ung mann og fetteren hans tre av den unge mannens søstre. Broren prøvde å begrave likene på et ukjent sted, men vitner informerte politiet. Etterforskningen konkluderte med at han forsvarte den såkalte familieæren. I løpet av 2013 ble det registrert 26 tilfeller av æresdrap i Gaza og på Vestbredden i politiets annaler. Menneskerettsaktivister sier at palestinske domstoler idømmer milde straffer for æresdrap, med fengsel fra seks måneder til tre år. Juristen Ismail Jabr bekrefter at det ikke fins noen spesielle lover om æresdrap, men at disse blir behandlet som vanlige drapssaker. Observatører mener at ivaretagelse av palestinske kvinners rettigheter krever helhetlige tiltak. Blant annet en slutt på okkupasjonen, som er en vesentlig hindring for å forbedre kvinnenes status, og en slutt på beleiringen og delingen av de palestinske områdene, som gjør det vanskelig å lage lover som kan bedre situasjonen for palestinske kvinner.

---
DEL