Den bitre arven etter kolonitidens vold


«Me Too»-bevegelsen fortsetter å bane sin vei gjennom den vestlige verden, men slagordene har ingen gjenklang blant afrikanske kvinner.

Valdés er forfatter, antropolog og aktivist.
Email: agora158@gmail.com
Publisert: 2018-05-02

Jeg blir plukket opp av Faulka på flyplassen i Cape Town. Hun er medlem av Women in Black – et verdensomspennende nettverk av kvinner som har viet sine liv til kampen for fred og rettferdighet. Vi drar umiddelbart til Castle of Good Hope, hvor slaver fra hele kontinentet ble samlet før de ble fraktet videre til resten av verden – den hvite verden. Faulka går i hijab og kjører oss rundt i en leiebil. Hun forklarer meg at konferansen som organiseres av Women in Black, finner sted på slottet – i dag en av byens fremste turistattraksjoner – og valget av møtelokaler er ingen tilfeldighet. Hun og de andre initiativtakerne til konferansen ønsker at vi som utlendinger skal føle på smerten og fornedrelsen som skriker fra veggene. Flere hundre år med slavehandel har preget byen og etterlatt en bitter arv. Møtet starter faktisk med en healing-seremoni hvor noen kvinnelige sjamaner fra ulike etniske grupper ber åndene om tilgivelse og oppfordrer oss til å føle oss forbundet …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal