FISKEINDUSTRI: USA importerer 91 prosent av all matfisk fra den andre siden av kloden, og fiskeinntaket er begrenset til fem sorter mens gamle kystsamfunn ligger i ruiner. I Kambodsja renskes havbunnen tom og gold av illegalt fiske fra Vietnam. Tematikken er dyster, men to ulike dokumentarer finner lyspunkter.

Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.

Fish & Men – The High Cost of Cheap Fish
Regissører Darby Duffin, Adam Jones, USA

Current Sea
Regissør Christopher Smith, USA, Malaysia

Dokumentaren Fish & Men har tidlig et talende intervju med en blakk fisker som forteller at det å skaffe mat fra havet var et hederlig og nobelt yrke inntil nylig. Nå står han og andre fiskere med små fiskebåter i en umulig konkurranse mot enorme multinasjonale fisketrålere. En av Amerikas eldste havnebyer, pittoreske Gloucester i Massachusetts, er hardt rammet av fiskerikrisen.

Det er fisk i havet, men ikke de få matfiskene som forbrukerne foretrekker å spise. Filmen belyser mange årsaker til elendigheten som har rammet fiskerne. Forbrukernes forventning om billig middagsmat er ofte en populær forklaring fra bransjen, men er ikke alene årsaken. Konsekvensen av fiskeindustriens hensynsløse profittjag er et hav tomt for matfisk og lokalsamfunn uten bærekraft.

Filmen er enkel og ujålete i sitt formspråk. Bildene er talende. Nærmest utenomjordiske størrelser presenteres av rovfangst som bukter og vrir seg i monolittiske garnpølser på enorme fiskertrålerdekk. Jeg fascineres over det for meg tidligere uante omfanget av fanget fisk. Tonn på tonn av sprellende sølvskimrende fisk i dødskamp settes i sammenheng med hva som havner på den enkeltes hverdagstallerken. Industriens kapasitet til å forvandle uendelige mengde buktende, levende liv til frosne kjøttblokker er foruroligende, som hentet fra en science-fiction-film. Selvfølgelig kjenner vi til dette fra før, og at fangsten ender opp der timeprisen for arbeid er lavest.

Fisken sprøytes full av tilsetningsstoffer.

Filmen tar tak i meg, får meg til å gremmes når den går i detalj på såkalt fiskeforedling: Fisken sprøytes full av all slags tilsetningsstoffer, mye for å øke volum og dermed vekt, noe som gir mer penger i kassen. Det sjokkerende er ikke dette, men at kun to prosent av amerikansk fiskeimport kontrolleres, og at de færreste amerikanske forbrukere er klar over at det sprøytes inn giftstoffer eller andre helsefarlige prosesser sjømaten utsettes for. Da er miljøgifter som fisken inntar før den fanges, holdt utenfor.

Gammel fisk blir som ny

Filmen fremhever hvordan fisk som sløyes og bearbeides – hovedsakelig i Asia – er utenfor regulert territorium og dermed fritt tilgjengelig for farlige og giftige prosesser. Spesielt tankevekkende er ulike behandlinger av fersk fisk som skjuler elde. Tunfisk og andre fiskeslag behandles slik at fiskekjøttets friske farge beholdes selv når fisken er alt annet enn fersk. Der fargen på fisken før kunne fortelle oss forbrukere noe om utløpsdato, er det nå kun lukten som avslører dårlig fisk.

Fish & Men
Små nåler sprøyter saltvann og ulike stoffer inn i fiskefiletene.

Regissørene Darby Duffin og Adam Jones stopper ikke her. De viser miljø- og samfunnskonsekvensene og bruker Gloucester som eksempel og metafor på noe mer: arbeidsledighet, forlatte fabrikker, falleferdige hjem og uvirksomme fiskerbåter. Amerikas eldste aktive havneby har nå dårlige odds. Fish & Men kjennetegnes ved sitt smittende engasjement for det amerikanske fiskerisamfunnet. Persongalleriet er bredt og frodig.

Filmen evner å komme tett på mange som nå ikke bare har sin eksistens truet, men også hele sitt levesett. Fiskerne har fått redusert inntekten til ti prosent.
Som i Norge har man forsøkt å redde fiskebestanden ved hjelp av fiskekvoter. I USA har ikke denne politikken hjulpet, men derimot ført til personlig ruin. Det er med empati og innsikt filmen formidler hvordan salg av kvoter har vært et spill for galleriet: Høyt prisede fiskekvoter ga ikke tilgang til havets brød, men skapte gjeld som ingen arbeidsinnsats noensinne vil kunne klare å nedbetale.

I USA er blant annet 90 prosent av alle reker importert fra Kina.

Fiskepinner og reker

Enkeltskjebner griper meg; som fiskerskøyteeieren som selger både fiskebåter og flytter til en rimeligere bolig for å bli gjeldfri. Det menneskelige driver dokumentaren fremover. Fiskerne og næringen får hjelp fra celebert hold: Kjendiskokker slår alarm om hvordan amerikanernes snevre smakspalett innen sjømat ødelegger for å kunne ivareta de tradisjonsrike fiskebåtene. Man må utvidere menyen til «noe mer enn fiskepinner og reker». Fangst og bruk av «ukjente» typer fisk kan bli redningen for fiskerne og gi forbrukerne tilgang til lokal fersk sjømat.
Her oppleves filmen å være mer ledig og mindre emosjonell. Beskjeden er tydelig: Lekker dandert tradisjonell sjømat i fiskedisken er ikke lenger hva de fleste tror. I USA er blant annet 90 prosent av alle reker importert fra Kina.

Dokumentaren tar opp hvor godt fiskerinæringen er beskyttet i Norge uten å nevne noen av de mange avsløringene om usunne forhold i vårt omstridte fiskeoppdrett eller andre utfordringer. Filmen er ikke perfekt, men svært likandes. Den er en del av Klimafestivalen på BIFF filmfestival som i år tilbyr strømming av film på www.biff.no.
Klimaseksjonen feirer sitt tiårsjubileum og byr på stor variasjon innen klima- og miljøspørsmål tematisk og formmessig. Som festivaldeltager kan du derfor velge om du heller vil se en annen dokumentar som belyser en liknende tematikk: Prisen lokale fiskesamfunn i Vesten må betale for rimelig sjømat i butikkene fortelles også med eksotiske Kambodsja som åsted. Her trues selv det minste av liv i havet, helt ned til den mikroskopiske sjøhesten.

Farlig kamp mot illegalt fiske

Filmen Current Sea av Christopher Smith er en actionfylt og tidvis thrillerpreget dokumentar fylt av livskraft som utspiller seg i et fargerikt asiatisk farvann.
Ødeleggelsene av marint liv ble en vekker for den britiske dykkeren og aktivisten Paul Ferber, som starter MCC – Marine Conservation Cambodia. Grasrot-metodene som tas i bruk med støping av betongfeller, er befriende rett frem. Å skremme vekk illegale fiskere ved å oppsøke dem er en annen.

Å ville verne om livet i havet kan være livsfarlig.

Filmen belyser rovfiskemetoder med både elektrisk trål som dreper, eller partrål som rensker og sanerer mil etter mil av hav, men viser samtidig hvordan slike metoder kan stoppes ved tilgjengelige midler. Men filmen vier flere spennende sekvenser til faren ved å utfordre en svært lukrativ og illegal industri. Å ville verne om livet i havet kan være livsfarlig. Å være journalist i miljøspørsmål i Kambodsja likeså. Den australske reporteren Matt Blomberg er sentral for filmen.

current-sea

Blikket i både Fish & Men og Current Sea er fundert mest på hvite menns synsvinkel. Et sårt tiltrengt annet perspektiv kommer mot filmens slutt i form av to unge lokale studenter som forteller mer om hva miljøengasjementet koster, og hvor utsatt dette virket er. At en av disse, Rahana Thap, til slutt overtar Pauls sentrale rolle i MCC, balanserer i så måte.

Begge filmer kan strømmes på BIFF+ 13.–31. oktober 2020.

LES OGSÅ: Kriminelle nettverk utrydder ville arter (filmen Sea of Shadows)

Abonnement kr 195 kvartal