De to Kina-ekspertene dokumenterer hvordan Kina invaderer Vesten, blant annet gjennom politisk manipulering og økonomiske og teknologiske pressmidler, gjennom angiveri og korrumpering av akademiske institusjoner, ved å uthule våre verdier samt infiltrere den kinesiske diasporaen. Her er overveldende beskrivelser av kinesisk skruppelløshet stilt opp mot vestlig naivitet og vestlige institusjoners tendens til å la seg kjøpe. Et av bokens sitater lyder: «Det er vanskelig å få noen til å forstå når lønnen er avhengig av at man ikke forstår.» Kildematerialet strekker seg over 150 sider og torpederer all lyst til å trekke opplysningene i tvil.
En geostrategisk lederposisjon
Forfatterne setter likhetstegn mellom Kina og kommunistpartiet (KKP), hvilket tilsier at det ikke finnes noe Kina utenfor partiet. (Folkerepublikken Kina ble da også grunnlagt av partiet, ikke omvendt.) Derimot setter de ikke likhetstegn mellom dette Kina og det kinesiske folket – i motsetning til KKP selv – som kaller all kritikk av partiet et angrep på folket.)
Forfatterskytset retter seg mot et parti som står bak alle samfunnets innflytelsesområder, med fangarmer rundt globusen. De på venstresiden som med beklagelse har sett kommunismens fall i øst, anvender seg i argumentasjon av såkalt whataboutism, av typen «alt er neppe bra i Kina, men hva med USA?». Den slags gjør Hamilton og Ohlberg kort prosess med: «Undertrykkelse av frihet og menneskerettigheter gjennom Kinas kommunistregime kan verken relativeres eller unnskyldes. For Jinpings diktatoriske impulser finnes ingen begrensninger. All politisk dissens er satt ut av kraft.»
Det nye Silkevei-prosjektet er et eklatant eksempel på kinesisk kontroll- og ekspansjonsstrategi. Per 2019 hadde seksti land sluttet seg til dette initiativet. I Lilleasia, Indokina og Det fjerne østen investerer kinesiske statsbedrifter i veier, havner, flyplasser, jernbaner, energinett og demninger. Gjennom denne infrastrukturen har det blant annet blitt lettere for Kina å få aksept for sin annektering av øyer i Sør-Kina-havet, et geopolitisk brennbart tema.
Studenter blir oppfordret til å rapportere lærere som viser avvikende tendenser.
I Europa eier kinesiske bedrifter flyplasser, havner og vindparker i ni land, foruten flerfoldige firmaer, som italienske Pirelli, diverse kontorbygg i Londons finanssentrum og tretten fotballag. For øvrig øker den kinesiske krigsmarinen sitt nærvær i Middelhavet. KKP forsikrer at infrastrukturen utelukkende er ment å stimulere handel. I virkeligheten forfølger folkerepublikken en langsiktig plan som, ifølge forfatterne, går ut på å øke landets politiske innflytelse, innskrenke mottakerlandenes virkefelt – og bygge opp så vel sivile som militære anlegg, i den hensikt å muliggjøre marineoperasjoner over lange distanser.
I kinesiskspråklige dokumenter beskriver marineeksperter fra Folkebefrielsesarmeen strategien slik: «Velge stedene med omhu, rykke diskré frem, legge vekt på samarbeid og langsomt infiltrere.» Sånn er Silkevei-initiativet for Beijing en av de viktigste instrumentene for å angripe regionale ordninger og styrke alternative regjeringsformer, som den autoritære statskapitalismen. Utad snakker KKP om «en stor familie i harmonisk sameksistens». Innad dreier det seg om hvordan Kina kan sette en global diskursagenda og innta en geostrategisk lederposisjon.
De tre T-er: Tibet, Taiwan og Tiananmen
«Tankeforvaltning» – lyder det rart? Ikke for KKP. For partiet spiller tankegods og ideer en avgjørende rolle i konkurransen om politisk makt, og følgelig spiller den akademiske verden en viktig rolle. I den ideologiske kampen gjelder det å stilne kritikken av partiet, eksportere forestillingene om Kina-tilpasset sensur og støtte forskning som belyser fordelene ved «den kinesiske veien, det kinesiske systemet og kinesiske teorier». Dessuten å hindre «fiendtlige krefter» i å destabilisere troen på KKP. Studenter blir oppfordret til å rapportere lærere som viser avvikende tendenser. I Wuhan mistet en professor jobben etter at hun hadde uttrykt «gale» meninger om opphevingen av begrenset mandatperiode for statspresidenten. Tankeforvaltning.
En annen målskive er kinesiske studenter i utlandet. Xi Jinping har kategorisert dem som «ett av tre nye brennpunkter i enhetsfrontarbeidet». Arbeidet består først og fremst i å hindre de unge i å bli «infisert» med vestlige ideer. Da studenter ved universitetet i Toronto hadde valgt en kvinne fra Tibet til president for studentforeningen, ble hun offer for utallige mord- og voldteksttrusler. Det blir slått hardt ned på «feiltrinn» som å uttale seg om de tre T-er: Tibet, Taiwan og Tiananmen.
For ikke å snakke om Hongkong eller interneringsleirene i Xinjiang-provinsen. Her blir uigurmuslimer under tortur tvunget til å resitere KKPs politiske slagord og å hylle Xi Jinping. Enda verre – genocid-tiltak som tvangssterilisering, er rutine. En kvinne som var kommandert til å undervise i leirene, lyktes i siste instans i å emigrere til England, der hun ble intervjuet av The Guardian. Hun ble tvangssterilisert i en alder av 50 år.
Akademia og forlag
Kina trakk av seg silkehanskene da deres utenriksminister i høst advarte Norge mot å velge en menneskerettsaktivist til Nobels fredspris. Imidlertid gjelder det for Kina å bli likt – ikke minst etter Hongkong-urolighetene. Dermed setter KKP størst pris på systemisk selvsensur. Effektive midler for å oppnå dette er for eksempel å nekte vestlige journalister og forskere innreisetillatelse til landet.
Her er vi ved et kjernepunkt i verdikrigen mellom Kina og Vesten. Å søke sannhet uansett hvor veien fører, er en grunnleggende innen akademia slik vi ønsker å kjenne det. Dette mister vi når penger blir en avgjørende faktor, noe Kina vet å utnytte. For mange universiteter er studieavgifter for kinesiske studenter god butikk, noe de ugjerne gir avkall på, ikke minst når statlig støtte til utdannelse skrumper. I 2018 hadde amerikanske universiteter mer enn 360 000 studenter fra Kina – også i Storbritannia, Canada og Australia er tallene høye. Etter at universitetet i San Diego i California hadde hatt besøk av Dalai Lama i 2017, erklærte den kinesiske regjeringen at kinesiske forskere ikke lenger ville få sitt studium finansiert der.
- LES OGSÅ: Kina, dydens diktatur
I dag finnes et offisielt program kalt «utlendinger skriver om Kina». Det gis penger til sinologer, forfattere, media, forskere og andre viktige offentlige figurer, som på invitasjon fra kinesiske forlag skal skrive bøker om Kina – for å «spre Kinas stemme». Med dette oppmuntrer KKP kinesiske forlag til å danne partnerskap med renommerte internasjonale forlag, underforstått med den ønskede sensur av uønsket materiale. Det store vitenskapsforlaget Springer Nature i Berlin, som blant annet utgir magasinene Scientific American og Nature, overlot til kinesiske myndigheter å avgjøre hvilke artikler som ikke skulle finnes på online-plattformen deres i Kina.
Finnes det ikke noe Kina utenfor partiet?
Graverende tilstander vokser frem av et annet dilemma for åndsverkkulturen: Mange vestlige forleggere lar en stor del av sine titler trykke i Kina, spesielt de illustrerte, da dette er prisgunstig. I 2019 leverte en agent for kinesiske trykkerier australske forlag en liste over ord og temaer som ikke skulle dukke opp i bøker som trykkes i Kina. Listen omfattet navn på kinesiske dissidenter og politiske figurer, deriblant Xi Jinping.
Hearts and minds
Den lydløse erobringen inneholder en lang rekke både desillusjonerende og oppklarende beskrivelser av hvordan Kina infiltrerer Vesten og derigjennom svekker våre demokratier, vår integritet og vår handlekraft. Boken handler i liten grad om hvorfor, og man kunne lett tenke at svaret gir seg selv. Makt, kontroll, innflytelse – det vanlige. Men mellom linjene byr det seg et ytterligere svar. Treenigheten Kina/KKP/Jinping vil overbevise verden om at deres system, deres verdensbilde, er like godt som – om ikke bedre enn – det vestlige. Enhetsfronten – KKPs viktigste arbeidsredskap – arbeider dag og natt med å innlemme alle land i sin enhetlige tankegang og samle alle interesser i Kinas interesse-pool. For hva kan slå dette – å forme mennesker og andre nasjoner i sitt bilde?!
