Demonstrant eller terrorist?

Det er lov å være medlem av en fagforening uten å stemples som terrorist. Det har EUs femten justisministre høytidelig vedtatt. Det skjedde da de i forrige uke la på plass et rammevedtak for nasjonale regelverk med sikte på å bekjempe terrorisme.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I september – tre snaue uker etter at World Trade Center falt i grus – la EU-kommisjonen fram et forslag til rammevedtak som definerte terrorhandlinger så vidt at den som demonstrerer ulovlig på offentlig sted, kunne anklages for terrorisme.

Kjernen i terrorismedefinisjonen til EU-kommisjonen lød slik: Den som «på alvorlig måte vil endre politiske, økonomiske eller sosiale strukturer» kan anklages for terrorisme dersom det f.eks. skjer ved «ulovlig bemektigelse (…) av offentlig eiendom, transportmidler, infrastruktur, offentlige steder eller eiendom».

Det åpnet for at den som okkuperer en bygning, sperrer en trafikkåre, eller demonstrerer ulovlig på offentlig sted, kunne arresteres og dømmes som terrorist.

Legitimerer politistater

Terrordefinisjonen til EU-kommisjonen ville være betenkelig nok i den beste av alle verdener – i en demokratisk rettsstat med grunnfestede tradisjoner for personvern og rettssikkerhet – og med uavhengige media som effektivt overvåker både politiske myndigheter, politi og rettsvesen.

I et diktatur uten et uavhengig rettsvesen og uavhengige media, ville regimet kunne bruke EU-kommisjonens terrordefinisjon til å legitimere en vilkårlig og undertrykkende politistat. Enhver aktiv opposisjon kunne stemples som terrorister.

Storm av kritikk

Forslaget møtte en storm av kritikk i de fleste EU-land – både i media, blant politikere, i juristmiljøer og fra menneskerettighetsorganisasjoner. I det britiske overhuset forkasta lordene med overveldende flertall et lovforslag fra Blair-regjeringen som la tilsvarende prinsipper til grunn.

100 ledende jurister fra 12 EU-land tok initiativet til en «europeisk appell» mot terrorismeforslaget. De hevder at forslaget til rammevedtak er fullstendig unødvendig. Alle EU-land har lovgivning som vil gripe effektivt inn mot alle de former for terrorisme som kan rettes mot dem. Juristoppropet stempler forslaget til rammevedtak som «en krigsmaskin mot fundamentale demokratiske rettigheter» og mot dem som protesterer mot et politisk og sosialt system som i økende grad blir globalt og urettferdig.

Det er lov å organisere seg!

6.-7. desember møttes EUs femten justisministre for å behandle forslaget fra EU-kommisjonen. De gjorde en del endringer i det som heretter er EUs rammevedtak for nasjonale regelverk om terrorisme. De la blant annet inn et forbehold om at «ingen ting i rammevedtaket har til hensikt å redusere eller begrense fundamentale rettigheter eller friheter slik som frihetene til å samle seg, organisere seg eller ytre seg …»

Og så følger det mest oppsiktsvekkende: «… inklusive enhvers rett til å danne eller melde seg inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.» (!)

Men stort mer er det ikke lov til

Justisministrene må ha lest forslaget fra EU-kommisjonen slik at fagforeninger «på alvorlig måte vil endre politiske, økonomiske eller sosiale strukturer» (det har de rett i), og at bruk av tradisjonelle virkemidler som streik og blokade kunne definere fagforeninger som arnested for terrorisme. Men det er bare retten til å danne eller melde seg inn som vernes av justisministrenes forbehold.

Noen av justisministrene ville ha med en setning i erklæringen om at «fagforeningsaktivitet eller anti-globaliseringsbevegelser ikke under noen omstendighet faller innenfor rammen av rammevedtaket». Det ble det ikke flertall for.

Fortsatt fort gjort å bli terrorist

Det er fortsatt fort gjort å bli terrorist. Terroristhandlinger avgrenses slik (art. 1.e):

Det er handlinger som «skaper betydelig ødeleggelse (damage) på en statlig eller offentlig eiendom, et transportsystem, en infrastruktur, inklusive et informasjonssystem, en fast plattform på kontinentalsokkelen, et offentlig sted eller privat eiendom slik at menneskeliv kommer i fare eller betydelige økonomiske tap oppstår.»

Bortsett fra at oljeplattformer og IT-systemer nå er nevnt konkret, er forskjellen fra EU-kommisjonens forslag at der hvor EU-kommisjonen brukte ordet «bemektigelse av offentlig eiendom» osv., snakker justisministrene om «ødeleggelse». En ulovlig demonstrasjon havner dermed ikke like fort innafor terrorismedefinisjonen.

Mer er terrorisme

Men grensene for hva som er terrorisme, er enda videre enn i forslaget fra EU-kommisjonen. Enhver EU-stat blir pålagt å sørge for at det som defineres som terrorforbrytelser «inkluderer bevisste handlinger som ved sin natur og i sin kontekst kan føre til alvorlig ødeleggelse for et land eller en internasjonal organisasjon…» hvis de begås med mål om

  • å skremme (intimidate) en befolkning,
  • å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å utføre eller avstå fra å utføre en handling,
  • å destabilisere eller ødelegge fundamentale politiske, konstitusjonelle, økonomiske eller sosiale strukturer til et land eller en internasjonal organisasjon.»

De to første strekpunktene var ikke med i forslaget fra EU-kommisjonen. Heretter sidestilles internasjonale organisasjoner med regjeringer og stater.

Göteborg og Genova

Det er vanskelig å se at demonstrasjonene i Göteborg og Genova faller trygt utafor denne definisjonen av terrorisme. Demonstrasjonene retta seg mot internasjonale organisasjoner (EU og G7). De tok sikte på å påvirke virksomheten til disse organisasjonene. De førte til betydelige ødeleggelse av offentlig og privat eiendom.

Og det er ikke trygt nok å ha vært fredelig demonstrant eller å ha tatt initiativ til en fredelig demonstrasjon – hvis den ender med voldsbruk. I media og i den offentlige debatten har også de fredelige demonstrantene blitt pålagt et ansvar for at voldelige mindretall fikk sjansen til å utfolde seg. Sjøl det at de fredelige demonstrantene var så mange, er blitt brukt som argument for at initiativtakere og arrangører må påta seg det moralske ansvaret for voldsbruken og ødeleggelsene. Det er de overveldende store demonstrasjonene som også gir voldsbrukerne mest spillerom.

Kaver på tynn is

Justisministrene har åpenbart følt at de har gått alt for langt. I hvert fall har de vedlagt regelverket en erklæring om hva de ikke har ment. Der understreker de at de for eksempel ikke har ment å undergrave de rettsstatsprinsippene og den sivilisasjon som deres egne demokratiske samfunn bygger på. I tillegg er to særlige forhold nevnt, ett historisk og ett aktuelt.

Det historiske: De som under den andre verdenskrigen – «i noen medlemsland» – «handlet med sikte på å bevare eller gjenopprette demokratiske verdier», skal ikke betraktes som terrorister. I noen situasjoner helliger åpenbart hensikten midlene.

Det aktuelle: Terrorister er heller ikke de «som utøver sin legitime rett til å manifestere sine meninger, selv om de skulle begå forbrytelser mens de utøver denne retten». Spesielt klart er det ikke, og det står ikke i regelverket, bare i tilleggserklæringen. Dermed vil det ikke hjelpe mange som står for en domstol etter en demonstrasjon som på uoversiktlig vis har endt i voldshandlinger og ruteknusing.

Uklarheten viser hvordan femten justisministre kaver for å komme inn på tryggere is.

Hva med Norge?

Det regelverket som EUs Ministerråd nå har vedtatt, vil nok både EU-kommisjonen og mange EU-land ønske inn i norsk lov. Verken Schengen-avtalen eller Europol-samarbeidet forplikter oss til å gjøre det. Men i dagens klima omkring terror og kamp mot terrorisme, kan det fins norske politikere som ikke våger å definere terrorisme annerledes enn EU.

Det kan bli avgjørende om det oppstår en klar og sterk norsk opinion som sikrer grunnleggende og trygge rammer både for demonstrasjoner og faglige aksjoner. Ellers kan aktive former for sivil ulydighet mot bygging av CO2-forururensende kraftverk i en spent internasjonal situasjon fort bli definert som terrorisme.

---
DEL

Legg igjen et svar