Demokratiets sorte hull

Dronekrigens operasjonssentral i Ramstein må fjernes. For hvorfor skal USA fortsatt ha baser i Tyskland?

FILES - Picture taken 29 March 2003 a plane landing on the US military airbase in Ramstein. The United States will present its first specific plans in the coming weeks on its historic shift of troops from western to eastern Europe, a senior US military officer said 10 February 2004. Moving a base such as Ramstein, which supports a community of some 35,000 people, would cost between four and five billion dollars. AFP PHOTO DDP/FILES/THOMAS LOHNES GERMANY OUT
Ingeborg Breines
Breines er Co-president International Peace Bureau.

Sørvest i Tyskland ligger en av USAs aller største militære baser, et effektivt og høyteknologisk sentrum for den luftbårne «krigen mot terror». Nærmest ute av øyesyn og uten mye oppmerksomhet og kritikk kan den drive sin krigsferd basert på etterretning, droner, troppe- og utstyrstransport og bombing. I løpet av en tiårs tid har dronekrigføringen økt fem ganger. I Ramstein-området  finnes også USAs største ammunisjonslager utenfor USA, for eksempel Miesau-depotet, hvilket også bidrar til å gjøre området særdeles sårbart og farlig.

Videobilder av mål for droneangrep i Afghanistan overføres fra Ramstein til fjernpilotene som trykker på avløserne et sted i Nevada, og fly går fra Ramstein med krigsmateriell til Irak og Syria eller spesialstyrker til oppdrag i Afrika. Denne USA-luftforsvarshovedbasen i Europa har transportrekkevidde i alle fall til godt over 100 land med enorme fly, som C-5 Galaxy, C-17 Globemaster og C-130J. I et slikt høyteknologisk nettsystem hvor stadig færre mennesker er involvert i beslutningkjeden, pulveriseres det personlige ansvaret. De forferdeligste dronedrapene og blodbadene foregår uten at det er klart hvem som har blod på hendene. I en årsrapport fra Nordøst-Afghanistan 2012–2013 skal 200 mennesker ha blitt drept. Av dem var kun 35 opprinnelige mål (Operation Haymaker).

Lille-Amerika. USA skal ha 174 militærbaser i Tyskland, flere enn i noe annet land. Japan med sine 113 baser er nummer to. Rundt 57 000 amerikanere er stasjonert i og rundt Ramstein. Av disse er cirka 7500 i aktiv tjeneste. Mye tid må også brukes på vedlikehold av systemene og forbedring av presisjon og tidsspenn. Lille-Amerika, som Ramstein kalles, skal være det største amerikanske samfunnet utenfor USA. Med servicetilbud av høy kvalitet, et gigantisk kjøpesenter og fem høyskoler kan familiene utstasjonert av De forente staters luftforsvar leve komfortabelt, «nesten som hjemme». Den traumatiserende lyden fra dronene høres ikke så godt der.

I et slikt høyteknologisk nettsystem hvor stadig færre mennesker er involvert i beslutningkjeden, pulveriseres det personlige ansvaret.

Stopp Ramstein. Men tysk fredsbevegelse skjerper nå sitt fokus på det som skjer i Ramstein, og arbeider intensivt for å få basen nedlagt. I juni i fjor ble den aller største aksjonen mot Ramstein så langt arrangert, med over 5000 mennesker til stede. Blant demonstrantene var også kjente tyske politikere, både fra nasjonalt og regionalt nivå. Dessuten deltar stadig flere fredsaktivister fra andre land. Ulike demonstrasjoner og diskusjoner ble arrangert. Blant annet dannet deltakerne en ti kilometer lang protestkjede rundt Ramstein. Og til organisasjonskomiteens forbauselse viste også mediene for første gang interesse.

Også blant folk flest i Tyskland er den amerikanske dronekrigen dårlig ansett. To av tre er direkte imot. Det er gjort forsøk på å få dronekrigsføring fra Tyskland erklært illegalt, men foreløpig uten positive resultater. Jurist og parlamentariker Hans-Christian Ströbele fra det tyske Miljøpartiet mener dronekrigen bryter med menneskerettighetene, internasjonal lov og den tyske grunnloven, og mener derfor at Tyskland kan bli ansett som delansvarlig for krigshandlingene. Sahra Wagenknecht fra Die Linke anser dronekrig som en kriminell handling mot mennesker som overhodet ikke kan forsvare seg. Dessuten skaper droneangrepene tusener av nye terrorister. Etter avlyttingen av Angela Merkels mobiltelefon, er etterretning og avlytting – også muligens knyttet til Ramstein – mer fremme i folks bevissthet.

Aksjonsplaner. Reiner Braun, som er co-president i Det internasjonale fredsbyrået og sentral i tysk fredsbevegelse, informerer om at 120 mennesker fra ulike fredsorganisasjoner nylig deltok i et planleggingsmøte for å drøfte Stopp Ramstein-koalisjonens aksjoner i 2017. Den største markeringen blir i Ramstein 8.–10. september 2017, der det er planlagt en rekke møter og aksjoner. Hovedfokuset er på legaliteten i USAs dronekrig fra tysk grunn, nedleggelsen av Ramstein-basen og konvertering til sivilt formål. En egen gruppe arbeider med lokalbefolkningen for å fremme alternativer til basen. For selv om mange i området er avhengig av basen som levebrød, er også mange svært engstelige og sinte. Det mest storslagne forslaget er å fjerne basen, få den avgiftet og lage en innsjø til glede og friluftsaktiviteter for mange. Det planlegges også mer politisk strategiske diskusjoner om hvordan best fremme ikkevoldelige forslag til konfliktløsning og fredsbygging, og slik konkret vise at det  finnes alternativer.

Mulige militære dobbeltroller. Forsvarspolitikk er demokratiets sorte hull. Det skal ikke mye kritikk til før noen begynner å snakke om «fare for rikets sikkerhet». Og med de enorme summene som går til militært forsvar, er fredsbevegelsen og vanlige folk dårlig skodd til å konfrontere det militærindustrielle komplekset. Til sammenlikning: Ett års militærbudsjett globalt tilsvarer cirka 615 regulære FN-budsjetter. Militær toppledelse er selvsagt ikke interessert hverken i å redusere eller legge ned sin virksomhet. De fleste på høyt nivå er usedvanlig godt betalt, og mange sitter dessuten med store inntekter fra firmaene som produserer krigsmateriellet, eksempelvis gjennom styreverv og rådgiverfunksjoner, og de går gjerne over til stillinger i den sterkt økende «sikkerhetssektoren» etter sin militære karriere. Selv om krigen mot terror må anses som totalt mislykket idet den skaper flere fiender og terrorister enn den bekjemper og i tillegg er en kjempebelastning for skattebetalerne, er den slett ikke økonomisk mislykket – hverken for produsentene, våpenhandlerne eller for deler av den militære toppledelsen på sikt.

Det mest storslagne forslaget er å fjerne basen, få den avgiftet og lage en innsjø til glede og friluftsaktiviteter for mange.

Men vi må kunne stille spørsmålet: Hvorfor skal USA fortsatt ha baser, tropper og sågar atomvåpen i Europa? Ved siden av Tyskland  finnes det amerikanske moderniserte atomvåpen i Italia, Nederland, Belgia og Tyrkia.

Kanskje blir situasjonen så tilspisset med Trump i Det hvite hus, at det blir enklere å argumentere for nedleggelse av både Ramstein, Africom i Stuttgart og andre baser? Kanskje det til og med blir mulig å ta opp spørsmålet om amerikanske baseplaner i Trøndelag?

 

---