Escande og Cassini: Bienvenue dans le capitalisme 3.0

Det er langt igjen til delingsøkonomien gir klingende mynt i felleskassa.

Paal Frisvold

Philippe Escande og Sandrine Cassini: Bienvenue dans le capitalisme 3.0. Editions Albin Michel, 2015

Mise en page 1Venice Beach i California består ved første øyekast av en ganske normal strandpromenade med noen kule restauranter og teltliknende butikker som for det meste selger capser og t-skjorter. Mer laidback atmosfære skal man lete lenge etter, særlig når eimen av marihuana ikke sjelden svever rundt kroppsbyggende ungdom, ikledd ikke stort mer enn skyggelue og solbriller. Opp igjennom seksti-, sytti- og åttiårene ga Venice Beach oss likevel Jimi Hendrix, joggedilla, skateboard og rulleskøyter, salatbarer, helsekostbutikker, Ray-Ban-solbriller og Eastpack-ryggsekker. Ofte tok det fem–ti år før trenden nådde USAs østkyst, og ytterligere fem før den nådde Europa. Ville du bli suksessrik, kunne du sette deg på en strandkafé i Venice Beach og observere livsstil og mote, fly tilbake til Europa og bare vente på at trenden kom smygende fra over there. Felles for Venice-trendene var at de skapte etterspørsel etter varer og tjenester som bidro til økonomisk vekst og arbeidsplasser. Eneste samfunnstrussel var dånende blikk fra vestkantfruer over rastahår og stadig synligere kroppsdeler under hullete jeans.


GAFA-invasjonen.
Men USAs vestkyst skulle ha mer å by på enn nye livsstils­trender: Kombinasjonen av sol, hippier og risikovillig kapital har avfødt en kreativitet som ifølge boken Bienvenue dans le capitalisme 3.0 – «Velkommen til kapitalismen 3.0» – ga støtet til den såkalte GAFA-invasjonen: at Google, Apple, Facebook og Amazon har okkupert våre liv. Nå også Uber, Tesla og Starbucks. Vestkantfruene med sine lange blikk er blitt til voldelige taxisjåfører som juler opp Uber-kunder og blokkerer bytrafikken i Europas hovedsteder. I dag er en Uber-bil dyrere enn en yellow cab i New York fordi det både er lettvint og trendy å bli hentet av en vennligsinnet sjåfør og slippe å betale på stedet. Men når etterspørselen stiger, gjør prisene det samme – slik at de gamle, skrukkete taxiene igjen blir lønnsomme. Denne utviklingens parallell finner ikke sted i Europa – i hvert fall ikke det kontinentale Europa, hvor Ubers virksomhet er blitt forbudt både i Tyskland, Frankrike og Belgia.

Screen Shot 2016-01-08 at 20.09.16Helt normalt. Kan vi stå i mot delingsøkonomiens intense krefter? spør forfatterne Philippe Escande og Sandrine Cassini. Bør vi ikke gi eksempelvis muslimsk innvandrerungdom mulighet til å tjene penger ved hjelp av en bil og en smarttelefon, i stedet for å bli gående arbeidsløs og desillusjonert, komme i bråk, bli satt inn og omvendt til freedom fighters i Syria? Eller skal vi sette inn alle krefter for å bevare det 200 år gamle beskyttede taxisjåføryrket, hvis hovedfunksjon i dag kanskje nettopp er å gi ufaglærte innvandrere en mulighet til å tjene penger på lovlig vis – dog i langt mer begrenset omfang? I Escande og Cassinis bok er konflikten mellom Uber og taxinæringen bare en forsmak på hva som venter oss. Og med «oss» mener forfatterne alt og alle. For alle samfunnets områder vil før eller siden bli invadert, ja, invadert – som antyder okkupert og nærmest terrorisert – av den digitale revolusjonen. Med slik alarmerende ordbruk lokker de franske journalistene leseren til å se på fenomenet delingsøkonomi i både et bredt og historisk perspektiv.

Bør vi ikke gi muslimsk innvandrerungdom mulighet til å tjene penger ved hjelp av en bil og en smarttelefon, i stedet for å bli gående arbeidsløs og desillusjonert, komme i bråk, bli satt inn og omvendt til freedom fighters i Syria?

Naturlig utvikling. Morsomt er det å høre Sokrates’ utsagn om at «skriften vil fryse tanken» – og om hvordan munkene fordømte trykkekunsten. Men mer interessant er fremstillingen av delingsøkonomien som like utslagsgivende for samfunnsutviklingen som oppfinnelsen av dampmaskinen, eller endringene som fulgte i kjølvannet av elektrisiteten, med oljen like etter. Damp, elektrisitet, olje – og nå, den digitale revolusjon. Forfatterne trekker tråder tilbake til tilblivelsen av telegrafen, telefonen og datamaskinen, og viser hvordan den ene teknologien bygger på den andre når det utvikles nye produkter og tjenester som forvandler vårt samfunn og vår økonomi. Slik sett kan man ikke påstå at verden står overfor en uventet revolusjon: Delingsøkonomien er en konsekvens av en helt naturlig historisk utvikling.

Amerikanske pirater. Franske mediehus, som norske, er ofre for Facebook og Googles enorme annonseinntekter, som tidligere gikk til papiravisene. Fra leserens perspektiv kunne man ønske at forfatterne av Bienvenue … forsøkte å forholde seg noenlunde objektivt til det nye økonomiske fenomenet. Hyppig bruk av ord som «invasjon», «barbarer», «vampyrer» og «pirater» for å beskrive de amerikanske selskapene, gjør det klart at det finnes en dyptgripende bitterhet i mediebransjen overfor endringene GAFA-selskapene har forårsaket. De samme katastrofale følgene varsler forfatterne på en overbevisende måte vil komme til andre, fortsatt uberørte sektorer som helse, forsvar, utdanning og finans. Alle vil vi bli arbeidsløse på grunn av GAFA-piratene.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here