Publisert: 01.06.2018
De norske fiskeressursene har blitt ytterligere privatisert av de siste regjeringene, enten de har vært rødgrønne eller blå-blå. Bestemmelser om hvem som har rett til å fiske og på hvilke betingelser, er blitt gjort gjennom gradvise endringer og utvanning – uten at Stortinget eller folk flest har hatt en god dialog om retningen videre. Meningene til dem som er uenige, blir ofte avfeid, fordi de ser endringene i en større sammenheng. Natur og Ungdom mener fiskerinæringen er på vei bort fra et bærekraftig miljø- og kystsamfunn, og isteden på vei mot et system der regnskapet til de store næringsaktørene vurderes foran verdiskapningen til landet.
Nytt kvotesystem
På bordet hos Nærings- og fiskeridepartementet ligger nå flere ulike forslag om fremtiden til den minste kystflåten. Denne flåtegruppen er viktig når det kommer til rekruttering av ungdom, fordi det er mulig å etablere seg uten å måtte betale millioner for en kvote. Denne flåtegruppa fisker også både med miljøvennlige redskaper og med et mye lavere CO2 utslipp, enn store fiskefartøy. Den nåværende regjeringa har gjort flere endringer som letter på restriksjonene på kvotesalg og øker kvoteprisene i den øvrige kystflåten, men kvotesalg har ikke vært mulig i den minste kystflåten. Hvis man åpner for å samle kvoter på færre båter også i den minste kystflåten, vil høye kvotepriser gjøre det mye vanskeligere for ungdom å slippe inn også her. Høringsnotatet fra departementet, som omhandler dette temaet, mister dessverre all troverdighet når den tar for seg fremtidens kvotesystem, uten å nevne rekrutteringen av en ny generasjon med fiskere.
Svakheter ved trafikklyssystemet
Oppdrettsnæringa har vokst raskere enn man klarer å håndtere lus, rømming og forurensing, slik Riksrevisjonen pekte på i sin forvaltningsrevisjon senest i 2016. Likevel deler man ut utviklingskonsesjoner til store åpne oppdrettsanlegg. Næringa er – og kommer til å være – viktig for Norge, men vi må endre mye i måten vi produserer laks på, hvis det ikke skal få for store konsekvenser.
Trafikklyssystemet presenteres fra regjeringen som et miljøtiltak, men er i realiteten en måte å tilby produksjonsvekst på.
I fjor ble trafikklyssystemet innført for å gi mulighet for produksjonsvekst i områder hvor miljøet har størst tåleevne, men systemet har så store mangler, at miljøhensynene ender på tapersiden. Trafikklyssystemet presenteres fra regjeringen som et miljøtiltak, men er i realiteten en måte å tilby produksjonsvekst – uten å måtte vurdere samlet belastning for miljøet. Når vi forklarer oppdrett for ungdom er det ikke vanskelig å forklare hvordan trafikklyssystemet fungerer, men det er utrolig vanskelig å forklare hvordan Norge tillater at 30 prosent av vill utvandrende laksesmolt dør på grunn av lus fra oppdrett.
Ungdom må ha en plass i debatten
Det virker som at mange med makt glemmer at man ikke utøver politikk kun for de som eier kvoter eller laksekonsesjoner i dag. Heller ikke for den heldige situasjonen vi har i dag, hvor vi har jevnt over høye totalkvoter og høy pris på sjømat. Politikken skal sørge for at næringa er rustet også for fremtidige generasjoner og tider, hvor det ikke er like mye fisk i havet, hvor prisene synker, hvor belastingen for miljøet blir for stor, eller vi står overfor andre og større utfordringer. Vi er ikke tjent med en fiskerinæring hvor aktørene har stor gjeld på grunn av høye kvotepriser, og som ikke tåler et år med lave kvoter, eller en oppdrettsnæring hvor man ikke klarer å bevare villaksstammene som oppdrettslaksen stammer ifra.
Regjeringas fiskeripolitikk gjør det vanskeligere for ungdom å etablere seg som kystfiskere.
Regjeringas fiskeripolitikk gjør det vanskeligere for ungdom å etablere seg som kystfiskere, men selv denne regjeringa må holde seg for god til å føre politikken på en måte som stenger ungdom ute av debatten. Hvem som får fiske på fellesskapets ressurser, hvilke fiskemetoder som prioriteres, og hvor stor miljøbelastning vi tillater i fjordene våre, er avgjørelser som er for viktige til å tas stykkevis og under radaren til oss som ikke har egeninteresser i næringene. Det benyttes gjennom Norges Sjømatråd store ressurser på å kampanjen «Laks er viktig for Norge», men det gjøres for lite for å inkludere flere i debatten om framtidens oppdretts- og fiskerinæring: En debatt som er utrolig viktig for Norge.
