De norske fiskeressursene

Debatten om laks


Debatten om fremtidens oppdretts- og fiskerinæring er preget av uklare intensjoner og mangel på langsiktige perspektiver. Det er viktigere å gjøre det mulig for folk å delta i debatten, enn å overbevise om at «Laks er viktig for Norge».

Hugstmyr Woie tidl. sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.
Email: theresew@nu.no
Publisert: 2018-06-01

De norske fiskeressursene har blitt ytterligere privatisert av de siste regjeringene, enten de har vært rødgrønne eller blå-blå. Bestemmelser om hvem som har rett til å fiske og på hvilke betingelser, er blitt gjort gjennom gradvise endringer og utvanning – uten at Stortinget eller folk flest har hatt en god dialog om retningen videre. Meningene til dem som er uenige, blir ofte avfeid, fordi de ser endringene i en større sammenheng. Natur og Ungdom mener fiskerinæringen er på vei bort fra et bærekraftig miljø- og kystsamfunn, og isteden på vei mot et system der regnskapet til de store næringsaktørene vurderes foran verdiskapningen til landet.

Nytt kvotesystem

På bordet hos Nærings- og fiskeridepartementet ligger nå flere ulike forslag om fremtiden til den minste kystflåten. Denne flåtegruppen er viktig når det kommer til rekruttering av ungdom, fordi det er mulig å etablere seg uten å måtte betale millioner for en kvote. Denne flåtegruppa fisker også både med miljøvennlige redskaper og med et mye lavere CO2 utslipp, enn store fiskefartøy. Den nåværende regjeringa har gjort flere endringer som letter på restriksjonene på kvotesalg og øker kvoteprisene i den øvrige kystflåten, men kvotesalg har ikke vært mulig i den minste kystflåten. Hvis man åpner for å samle kvoter på færre båter også i den minste kystflåten, vil høye kvotepriser gjøre det mye vanskeligere for ungdom å slippe inn også her. Høringsnotatet fra departementet, som omhandler dette temaet, mister dessverre all troverdighet når den tar for seg fremtidens kvotesystem, uten å nevne rekrutteringen av en ny generasjon med fiskere.

Svakheter ved trafikklyssystemet

Oppdrettsnæringa har vokst raskere enn man klarer å håndtere lus, rømming og forurensing, slik Riksrevisjonen pekte på i sin forvaltningsrevisjon senest i 2016. Likevel deler man ut utviklingskonsesjoner til store åpne oppdrettsanlegg. Næringa er – og kommer til å være – viktig for Norge, men vi må endre mye i måten vi produserer laks på, hvis det ikke skal få for store konsekvenser.

Trafikklyssystemet presenteres fra regjeringen som et miljøtiltak, men er i realiteten en måte å tilby produksjonsvekst på.

I fjor ble trafikklyssystemet innført for å gi mulighet for produksjonsvekst i områder hvor miljøet har størst tåleevne, men systemet har så store mangler, at miljøhensynene ender på …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?

Abonnement kr 195/kvartal