USA: Debatten som aldri fant sted


Det går faktisk an å diskutere hva som egentlig skjedde den 11. september 2001 – på en sober måte.

Email: taymansolivier@gmail.com
Publisert: 2016-12-15

I 1951 utførte psykolog og forsker Soloman Asch en rekke interessante sosialpsykologiske eksperimenter. Forskningen hans viste at når man plasserte en liten gruppe mennesker i et rom hvor de øvrige kom med klart falske påstander om helt åpenbare fakta, ville en betydelig del av dem enten begynne å tvile på sine egne sanser, eller bevisst bli med i koret for å følge med majoriteten. Forsøkspersonene var tilfeldig utvalgt, og ingen form for press ble lagt på dem: Hvis svarene deres var feil eller ikke i samsvar med majoritetens oppfatning, fikk det ingen negative konsekvenser utover hva de selv måtte føle av usikkerhet eller skam. Dette eksperimentet kan muligens belyse måten etablerte medier dekket angrepene den 11. september 2001 på, og særlig spørsmålene som har blitt stilt ved den offisielle versjonen av hendelsene. Mer generelt kan det sannsynligvis også si noe om måten etablerte medier fungerer på til daglig, særlig i dagens anspente situasjon med et økende press om konformitet når det gjelder avgjørende saker.

Underlig imøtekommelse. Den første ordentlige utfordringen av den offisielle historien om 11. september kom med en fransk bestselger skrevet av Thierry Meyssan, som hovedsakelig fokuserte på angrepet på Pentagon. Meyssan hevdet at det ikke fantes noe bevis for at det amerikanske forsvarsdepartmentets hovedkvarter ble truffet av noe fly. Han hevdet også at begge tvillingtårnene og WTC7 – en tredje skyskraper som kollapset pent og pyntelig selv om den ikke ble truffet av et fly – falt sammen som følge av en kontrollert rivning med eksplosive ladninger som hadde blitt plassert der på forhånd. Et slikt scenario innebar åpenbart en eller annen grad av innblanding fra amerikanske myndigheter – om enn ikke en full organisering av en såkalt falskt-flagg-operasjon, altså en simulering av et fiendtlig angrep for å rettferdiggjøre en form for reaksjon (i dette tilfellet krigene i Afghanistan og Irak, økte militærbudsjetter og en dramatisk økning i overvåkning på hjemmebane og globalt). Som forventet ble reaksjonene i offentligheten og media raskt unisone. Tilbakevisningene av Meyssans argumenter ble enda enklere med tanke på at boken hans utkom såpass tidlig at den umulig kunne være resultat av inngående undersøkelser. Mesteparten av argumentene hans var dessuten dårlig begrunnet.

Men i stedet for å ta for seg alle påstandene som enkelt kunne motbevises, valgte de fleste journalister …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)