De vergeløse barnehjemsbarna


En bred gjennomgang av barnehjem i Finnmark på 1900-tallet. Boken bretter ut mishandling av barn som ikke står noe tilbake for det som praktiseres i fangeleire for voksne. Med Guds velsignelse.

Idéhistoriker og fast kritiker i Ny Tid.
Email: kjetkor@online.no
Publisert: 2006-01-16
Omsorg og overgrep. Møter med barnehjemsbarn.
Forfatter: Ingjerd Tjelle
Nordnorsk forlag, Norge 2005

Innen rasehygienen hadde man en teori om «pauperisme». Den gikk ut på at hang til kriminalitet, prostitusjon, dårlige vaner og så videre, var arvelig, og at man burde bekjempe dette problemet ved å sterilisere dem som var bærere av dette arvestoffet. Dette var for eksempel bakgrunnen for at Scharffenberg ville sterilisere tatere.

Kristne som arbeidet innen forskjellige misjonsforeninger så annerledes på det; de mente at miljøfaktoren var viktigere, og at hvis man derfor fikk barn tidlig nok vekk fra dårlige hjem, ville mat, klær og disiplin, selvfølgelig sammen med kristen forkynning, kunne redde barna fra et dårlig liv.

Derfor var det en mengde misjonsforeninger som startet barnehjem tidlig på 1900-tallet. Journalist Ingjerd Tjelles bok handler om slike barnehjem i Finnmark fylke. Hun fattet interesse for dette temaet da «Korsfjord-saken» ble kjent i 2001. Hun skriver: «Omfattende overgrep ble av et tyvetalls tidligere barnehjemsbarn påstått å ha skjedd ved Korsfjord barnehjem ved Alta på begynnelsen av 1960-tallet.» Etter hvert dukket det opp lignende meldinger fra Oslo, Bergen og Stavanger.

Tvangskristning

Tjelle gjennomgår historien og bakgrunnen for barnehjemmene som var i drift i Finnmark omtrent frem til 1980-tallet. Det er en historie om tvangskristning og kadaverdisiplin. Selv om barna ofte hadde det bedre enn bygdas befolkning når det gjaldt mat og klær, var hverdagen mer eller mindre tømt for gleder og fylt med fysisk og psykisk mishandling, i tillegg til perioder med enormt mange seksuelle overgrep. Det skremmende og tragiske med disse fortellingene er hvordan organisasjonenes kristne legitimering ble brukt til å dekke over og ignorere alle meldinger om, eller tegn på, overgrep. Ofre fikk høre at de som hadde klådd på dem ville få Guds tilgivelse. Videre var det viktig for barnehjemmene å fremstå som trygge og veldrevne utad. Også kommunene hvor barnehjemmene lå var interessert i dette, derfor ble det aldri gjennomført kontroller uten varsel fra deres side. De kristne barnehjemmene tok seg jo av en viktig og kostbar oppgave som ellers ville ha falt tungt på kommunens budsjett.

Mishandling

Bokens andre halvdel består av intervjuer med nå voksne mennesker som har fått livet kraftig redusert på grunn av mishandling på barnehjem. Men det er også intervjuer med barnehjemsbarn som ikke har noe å klage over. Begge parter er enige om at hvorvidt …

Abonnement kr 195/kvartal


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


1 kommentar

  1. Var veldig ille å lese dette, men jeg skjønner ikke hvorfor artikkelforfatteren anklager kristne organisasjoner for dette…..det må da vel også på den tiden ha vært “ukrisnte organisasjoner” også, og hvor var disse oppi dette? Skal være enig i at det er mye som ikke tåler dagens lys av tidligere kristen regi – men å ikke bry seg om hva som skjer – det må da minst være like ille, om ikke verre!!!

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)