De skremmer vettet av ungene våre

Krigen mot røykerne handler om jakten på det evige liv. Så langt har vi fjernet oss fra døden at vi tror den ikke vil ramme oss – bare vi tar de nødvendige forholdsregler.

Ny Tid

Egentlig begynte det tidligere. Før dette med barna kom inn i bildet. Vi hadde gått i mange år og irritert oss over at det aldri var mulig å få noe informasjon om faren ved røyking.

Joda, vi fikk vite at det var farlig.

Vi fikk vite at det var farlig for menn.

Vi fikk vite at det var farligere for kvinner.

Vi fikk vite at det var ekstra farlig for unge under tyve år.

Og enda verre var det for gravide kvinner…

… og å utsette barn for passiv røyking.

Men vi fikk ikke vite hvor farlig det var.

Innimellom kom det små drypp fra Statens tobakksskaderåd. Det var farlig å røyke, man kunne dø av det; det var farlig fra første draget man tok, alt var like farlig og etter hvert ble det ingen forskjell på om man tok tre eller fire om dagen, eller 40 om dagen.

Da ga vi opp. Statens tobakksskaderåd fikk seile sin egen sjø.

Men så kom kuvendingen, sånn omtrent på midten av 90-tallet. Alle kampanjer var totalt mislykket, nordmenn røykte like mye som før, het det, og man ga opp røykeavvenningen som likevel bare ga marginal uttelling.

Den nye filosofien var en annen. Man skulle ikke lenger rette inn hovedinnsatsen mot de voksne. De var en “lost case anyway.” For å få nordmenn til å slutte å røyke, måtte man legge en langsiktig strategi. Det nye “target” ble barna og de unge. Støtet ble satt inn mot skolene. Barna ble de nye våpnene som med militær presisjon ble rettet mot de voksne røykerne – foreldrene.

Det var nå én ting. Etter hvert ble gravide, røykende kvinner stigmatisert i den grad at de i dag blir spyttet på om de tenner en sigarett offentlig.

Da rant begeret over.

For til tross for alle sine svakheter og moralistiske filosofi; alle erkjente vel – eller i hvert fall mange gjorde det, minus tobakksbransjen og restaurantnæringen – at det måtte bli slutt på å forpeste livet for ikke-røykerne ute i det felles rom. Det var en slags logikk i det, selv om det gikk ut over røykerne.

Det var ikke i de offentlige reguleringene, lovene, prisene og advarslene at problemet lå. Problemet lå i den ideologiske offensiven som åpenbart ikke kjente noen grenser. Etter hvert kom diskusjonen om ikke arbeidsgiverne burde ha rett til å kreve at de ansatte ikke røykte. Anti-anti-røykerne kom også på banen. Det norske folket ble delt i to. Røykerne skulle fryses ut, og Statens tobakksskaderåd forfalt til ren helsefascisme.

Det lå i tiden. Samfunnets kollektive dødsangst hadde tatt over. Heretter skulle ingen volde skade på seg selv eller andre. Alle skulle spise grønnsaker, alle jernbaneoverganger skulle sikres overalt, ulven skulle utryddes og maten skulle sikres mot salmonella, kugalskap, munn- og klovsyke, hormoner og gener. Dessuten skulle alle trene på helsestudio, muskler skulle bygges og rynker utslettes – under kniven.

Det var – og er – en slags meningsløs jakt på det evige livet. Samfunnet har fjernet seg fra døden i den forstand at vi tror den ikke lenger vil ramme oss bare vi tar de nødvendige forholdsregler.

Men folk har dødd til alle tider. Selv de mest fanatiske ikke-røykerne kommer til å dø av kreft en dag. Det er ikke noe vi ønsker; det bare er sånn. Folk har til alle tider voldt skade på seg selv. Sigaretten er det industrialiserte samfunnets perfekte rusmiddel siden den ikke sløver oss. Vi kan jobbe like mye som før – mens vi er friske, da, selvfølgelig. Andre kulturer og andre tider har sett andre rusmidler. Opium. Koka-blader. Og hva som nå måtte finnes.

De som pukker på å beholde røyken, gjør det fordi de oppfatter den som en del av det hyggelige med livet. Forstå det den som kan. Men slik er det.

Nuvel. Tilbake til saken. Hva vet vi om røyking etter 30 år med Statens tobakksskaderåd?Vi vet altså at det er farlig, og at man kan dø av det.

Alle brosjyrer, alle kampanjer og alle framstøt mot røykerne koker ned til dette ene: det er farlig, og man kan dø av det.

I tillegg har vi en drøss med opplysninger om tall og statistikk – hvis vi gidder å lese materialet fra tobakksskaderådet. Eller høre etter når tall presenteres i eteren.

I brosjyrene leser vi sånne ting som at 83 prosent av ikke-røykerne er i live når de er 70 mot bare 60 prosent av røykerne. På radioen hører vi at det er 8000 dødsfall i året som er relatert til røykeskader, og at 20 prosent av gravide kvinner ikke har stumpet røyken.

Vi vet at røykerne koster to milliarder kroner i året; 7.5 milliarder i helseutgifter mot 5.5 milliarder i tobakksavgifter. Og vi vet at i 2020 vil ti millioner mennesker dø av røyking på verdensbasis.

Alt er i grunnen ganske irrelevant kunnskap, fordi vi alle kjenner noen som har røykt 60 om dagen i like mange år og kommet levende fra det.

I den grad noen kommer levende fra det. Og det er det jo ingen som gjør.

Vi vet at Norge er en sinke i røykesammenheng, og at 33 prosent av den voksne befolkningen røyker. Det er skyhøyt over land som Sverige og USA, der bare rundt tyve prosent ikke har stumpet røyken.

Vi vet, slik tobakksskaderådet skriver, at dødeligheten blant røykerne er tre ganger så høy som den blant ikke-røykere. Men vi skjønner det ikke helt, siden dødeligheten i alle perioder av historien hittil har vært temmelig nøyaktig ett hundre prosent.

Og egentlig – egentlig skjønner vi ikke noe av regnskapet på to milliarder heller. Er det basert på at røykerne – dersom de ikke hadde røyket – ikke hadde dødd i det hele tatt?

Vi vet, kort sagt, ingenting som har relevans for vår egen situasjon. Tretti år med tobakksskaderådet har ikke gitt oss noe av den kunnskapen vi søker når røyking diskuteres ut i de små kveldstimer.

Vi vet for eksempel ikke hvor mange prosent av røykerne som dør av kreft i forhold til hvor mange prosent av ikke-røykerne som dør av kreft, for bare å nevne noe. Vi vet ikke hvor mye forskjellen på rulletobakk og sigaretter utgjør i form av sen-helseskader.

Det er kanskje ikke relevant informasjon, heller, siden røyking definitivt er både dumt og dyrt å drive med. Men det hadde jo vært interessant, da, å vite noe om det.

Vi vet heller ikke noe om hvor skadelig milde sigaretter er i forhold til sterke sigaretter. Det er kanskje ikke så nøye det heller, siden all røyking er livsfarlig.

Men sånn for kunnskapens skyld, så kunne det vært morsomt å vite noe om det også.

Vi vet jo selvfølgelig det de sier, at milde sigaretter fører til at man røyker mer og inhalerer dypere, og at “nikotinspeilet” i den ene eller andre form for røyker derfor er konstant. Men vi vet ikke om overgangen til mildere sigaretter vil gi et annet sykdomsbilde om noen år.

Det er kanskje for tidlig å vite noe om det.

Det eneste vi vet, er at røyking er farlig, og at vi kan dø av det. Men vi vet ikke hvordan sykdommene fordeler seg eller hvilke sykdommer røykerne unngår (fordi de ikke blir gamle nok). Og så vet vi at røykere er dumme, og at tobakksskaderådet bruker barna våre til å fortelle oss det.

Men vi vet ikke hvor farlig det er å røyke.

I håp om å få svar på akkurat det, la vi ut på en kunnskapstur. Og først bestilte vi alle brosjyrene fra Statens tobakksskaderåd.

Fakta om røyking; noen utvalgte tall. Del 1:

I 1998 røykte 33 prosent av den voksne, norske befolkningen daglig, nærmere bestemt 34 prosent av mennene og 32 prosent av kvinnene mellom 16 og 74 år. Disse utgjør 1.2 millioner røykere.

I 1973 røykte 51 prosent av den mannlige, voksne befolkningen. Nedgangen for menn kom i årene fram til begynnelsen av 80-tallet. Kvinnene har ligget jevnt på i overkant av 30 prosent hele tiden.

Det er færre unge som begynner å røyke nå enn for 25 år siden. I 1973 røykte 42 prosent av jentene mellom 16 og 24 år. Blant kvinner i alderen 25 til 34 år røykte hele 46 prosent. I dag er tallene redusert til rundt 30 prosent for begge grupper.

I den yngste aldersgruppen (16 til 24 år) har andelen dagligrøykere blitt redusert med omlag en tredel. Nedgangen kom i årene fra 1973 og fram til slutten av 80-tallet.

Det er en myte at jenter røyker mye mer enn gutter.

Totalt sett har det vært nesten en halvering av andelen dagligrøykere i ungdomsskolen siden 1975.

Tall om tobakk, 1973-98, utgitt av Statens tobakksskaderåd.

Er det noen der ute som har visst at andelen unge røykere har gått dramatisk ned de siste 25 årene?

Fakta om røyking; noen utvalgte tall. Del 2:

Det har i Norge alltid vært flere som røyker rulletobakk enn ferdigsigaretter. På slutten av 90-tallet røykte 45 prosent rullings mens 41 prosent røykte ferdigsigaretter. De øvrige 14 prosentene brukte begge deler. Norge står i en særstilling når det gjelder det høye forbruket av rulletobakk.

Rulletobakk inneholder et høyere nivå av tjære og nikotin enn ferdigsigaretter. Det er gjort lite for å sammenlikne helseeffekter av håndrullede og fabrikkproduserte sigaretter.

Av dagligrøykerne har drøyt 900.000 – 73 prosent – forsøkt å slutte å røyke i løpet av sin “røykekarriere.” Man regner med at rundt ti prosent lykkes i å bli røykfrie når de slutter på egen hånd.

Tall om tobakk, 1973-98.

Tobakk og kvinner – en rapport fra helseministeren 1994.

Fakta om røyking; noen utvalgte tall. Del 3:

Hjerteinfarkt er den hyppigste dødsårsaken knyttet til røyking. Hvert år dør rundt 4000 personer av hjerte- og karsykdommer som kan knyttes opp mot daglig sigarettbruk. Omlag 1900 personer dør av røykerelatert kreft i året, alle kreftformer inkludert. Luftveissykdommer tar livet av rundt 1400 røykere årlig.

50 passive røykere dør av lungekreft hvert år. 300-500 ikke-røykere dør av hjertesykdommer som skyldes passiv røyking.

Tall om tobakk, 1973-98.

Røyking er med andre ord farlig, ingen tvil om det. Men hvor farlig er det? Jo, så farlig er det:

En kvinne som røyker ti sigaretter pr. dag har ti ganger så høy risiko for lungekreft som en kvinne som ikke er utsatt for sigarettrøyk.

Blant kvinner som røyker 1-4 sigaretter om dagen er risikoen for hjerteinfarkt fordoblet.

I gjennomsnitt forkortes livet med omtrent syv minutter for hver sigarett som røykes.

Risikoen for helseskader øker dess yngre en person er når vedkommende begynner å røyke.

Helseskadene ved å røyke de nyere, “lette” sigarettene er like alvorlige som ved å røyke de “gamle” sigarettene uten filter.

Og så kommer det: Kvinnelige røykere har økt tendens til mannlig fettfordeling, det vil si økt midjemål i forhold til hoftemål. Menstruasjonen blir uregelmessig, eggets evne til å bli befruktet blir mindre og krybbedød opptrer hyppigere når mor har røykt under svangerskapet. Selv passiv røyking etter fødselen kan medføre økt fare for krybbedød. Kvinner som røyker er mer utsatt for benbrudd i underarm, rygg og hofte enn kvinner som ikke røyker. Passiv røyking øker risikoen for hjerteinfarkt med 30 prosent.

Røyking kan gi deg alle typer av kreft og hjerte- og karsykdommer. Og luftveissykdommer og hjerneslag. Men også magesår, urininkontinens, grå stær, giftstruma, sukkersyke, psoriasis, magesår, kreft, benskjørhet og benbrudd, urininkontinens, uønsket hårvekst, betennelser, benbrudd, uønskede svangerskap…

Nei, ikke uønskede svangerskap, men svangerskap utenfor livmoren, var det visst.

Selv selvmord kan knyttes til røyking. Hyppigheten av selvmord blant kvinner økte med en faktor på 2.5 pr. 10 sigaretter som ble røykt daglig, heter det. Og så er det aldring av huden, da. I en undersøkelse ble det funnet at uavhengige observatører anslo alderen på et panel av røykere til å være fem år over den faktiske alderen.

Og sånn fortsetter det inntil man kommer fram til at bare én enkelt røykt sigarett egentlig er ganske skadelig. “Én enkelt sigarett økte motstanden i hjerteartelioene med 20 prosent,” heter det i en konklusjon fra en studie.

Da har vi falt av lasset for lenge siden. For ikke skjønner vi at det fins levende mennesker igjen i dette landet, eller i denne verden for den saks skyld, siden vi alle enten er røykere eller passive røykere. Skremselspropaganda har aldri vært særlig effektiv overfor oss, som oppfatter det som farligere å gå gjennom Oslos gater enn å ta en røyk dann og vann.

Istedet ser vi på omgivelsene rundt oss. Det er selvfølgelig ikke særlig fruktbart, tatt i betraktning at røyking jo er farlig. Men lettvint og beroligende er det i hvert fall.

Hvis ikke da røykerne får slik angst at en røyk er det eneste som hjelper.

Nei, brosjyrene gir ingen svar. Vi tar fatt på telefonrunden.

I dag er det Kari Huseby som er leder av Statens tobakksskaderåd. Og rett skal være rett; det er ingen grunn til å ta opp kampen mot de harde fakta som tobakksskaderådet møysommelig har samlet sammen siden rådet ble opprettet i 1971.

– Vi pleier å si at tobakk er det eneste lovlige produktet i handelen som dreper annenhver kunde. Det kommer selvfølgelig an på hvordan man analyserer tallene, og alt blir på en måte beregninger. Men de siste årenes forskning om røyking er ganske kraftig kost. I tidligere materiell fra Statens tobakksskaderåd står det at røyking dreper mellom hver tredje og hver fjerde bruker. I dag vet vi at tallene er enda verre, og at halvparten av røykerne dør før tiden.

– Dessuten er jo spørsmålet avhengig av hvordan man definerer fare. Det er ikke bare det at man dør av røyking, mange får også sykdommer som gjør at de taper livskvalitet. Emfysem er et eksempel på det. Mange av røykerne lever lenge med sykdommen, men de er veldig skadet av røyk og de har ikke så himla bra liv, for å si det sånn. Lungekreft er på en måte enklere; da dør pasienten i løpet av fem år. Med emfysem kan de leve i årtier, men det er et forringet liv.

– Så har vi dem som har opplevd å få et hjerteinfarkt. De kan overleve, og de kan til og med legge om livsstilen og få et bedre liv. Men angsten for et nytt attak vil alltid være der. Det bidrar også til å forringe livskvaliteten, sier Kari Huseby.

– Så kan man spørre, fortsetter Huseby, – og mange gjør akkurat det; spør oss om hvordan vi kan vite at det er røyken disse menneskene dør av? Der har vi et troverdighetsproblem. Statistikk er ikke alltid like lett å tro på, og folk forholder seg nok mer til omgivelsene rundt seg og personlige erfaringer med røykere. Vår måte å presentere tallfaktaene på gjør at vi ofte oppfattes som frihetsberøvere og moralister. Røyking handler om risiko, og folk er ofte langt mer villig til å løpe en risiko de påfører seg selv enn andre typer risiko, som er påført av andre. Få ville være interessert i å bo i et hus med altfor høy radonstråling, der andre har ansvaret, men mange er villig til å ta risikoen ved å tenne en sigarett. Røyken har de valgt selv, og dermed får de også et annet forhold til den, sier Huseby.

– Men hvis vi ser på tallene; dette med at hver annen “kunde” dør av den røyken de kjøper. Er det mulig å si noe om hvor mange år de forkorter livet sitt, for eksempel?

– Vi har jo tallene over årlige dødsfall knyttet til røyking. Men hvis du spør meg om detaljene i de ulike studiene, så har jeg ikke dem foran meg. Men generelt kan jeg si at vi har gode nok tall til å fastslå at femti prosent av røykerne forkorter livet sitt, uten at jeg her og nå kan si hvor mange år det handler om i snitt. Og det vi også vet, er at flere dør av passiv røyking hvert år enn de 300-400 personene som dør i trafikken.

Den eneste forskjellen på de to gruppene, er at trafikkofrene får enormt med spalteplass i avisene mens de passive røykerne ikke får det, sier Huseby.

Vi kjøper den. Røyking er sannsynligvis ikke det lureste man gjør, og når sant skal sies burde vi alle stumpe sigaretten. Det gjorde legene allerede på midten av 70-tallet, og i dag er det mellom åtte og ti prosent av dem som røyker.

Olaf Aasland jobber ved et forskningsinstitutt som legeforeningen driver. – Det er klart det fins farligere ting i verden enn røyking, sier han. – Men røyking er liksom stjerneeksempelet på en sak der årsak og virkning er endelig slått fast. Allerede i 50-årene kom den undersøkelsen som gjorde røyking til syndebukken i forhold til lungekreft. Den ruver fortsatt i forskningsverdenen, og sånn sett kan vi si at røyking er noe av det farligste som fins.

Men det betyr ikke at alle røykere dør av lungekreft. Og det betyr heller ikke at røyking alltid er hovedårsaken til hjerte- og karsykdommer. Fra Aasland, og fra Carl Erik Lund i Statens institutt for folkehelse, får vi endelig et slags begrep om hva vi egentlig snakker om når det gjelder røyking og helseeffekter:

Aasland: – I forhold til hjerte- og karlidelser, er røyking én av flere årsaker. Hjerteinfarkt kan skyldes andre faktorer, som kosthold og mangelen på fysisk aktivitet. I det siste har man til og med begynt å snakke om mikroorganismer som en del av årsaksbildet bak hjerte- og karsykdommer, noe som ligger der uavhengig av livsstil. Det som er klart, er at røyking ikke er den eneste grunnen til at folk utvikler slike lidelser; det ser vi også av det faktum at denne sykdommen har gått tilbake de siste årene. Det er færre som får eller dør av dette i dag enn for noen år siden. Men røyking er fortsatt én av årsakene til hjerte- og karlidelser.

– Når vi snakker om hjerteinfarkt og røyking, snakker vi også om et lengre tidsperspektiv. Det tar tid å utvikle hjerte- og karsykdommer som skyldes røyking. Men det tar enda lengre tid å utvikle lungekreft. Lungekreft kan ramme i alle aldre, selvfølgelig, men det store flertallet som dør av denne kreftformen, dør i høy alder. Faktisk er det ikke så mange røykere som får lungekreft.

– De dør kanskje av hjerteinfarkt før de kommer så langt.

– Ja, slik kan man kanskje si det, sier Aasland.

Og Carl Erik Lund i Folkehelsa, som får det siste og avgjørende spørsmålet: Hvor mange røykere dør egentlig av lungekreft?

– Jo lengre tid man eksponeres, desto større sjanse er det for å utvikle lungekreft – eller andre røykesykdommer. Det betyr at folk som begynner å røyke i ung alder, og som fortsetter, er mer utsatt enn de som begynner å røyke seinere.

– Konkret betyr det, slik man har beregnet det, at hvis du begynner å røyke når du er 15, er sjansen for å få lungekreft tre ganger større enn hvis du begynner å røyke etter tenårene. Grovt sett må man ha vært aktiv røyker i 25-30 år før man utvikler lungekreft.

– Det betyr at man har svært få tilfeller av lungekreft blant røykere under 40. Det er ikke veldig mange blant dem som er mellom 40 og 50 heller. De som får kreft i dag, er de som begynte å røyke i perioden 1955 til 1975. Det er disse røykerne som nå saksøker tobakksselskapene.

– Det er med andre ord ikke mange røykere som får lungekreft, sier Lund. Men av dem som får sykdommen, er 90 prosent røykere. På den andre siden er det sånn at halvparten av dem som startet å røyke i 15-årsalderen, og som fortsatt holdt på i 35-årsalderen, vil dø av røykesykdommer seinere. Men de vil ikke dø av kreft, sier Lund.

Som slutter med å si at den som virkelig har greie på dette, er Tom Grimsrud i Kreftregisteret. Hvis noen av leserne mot formodning skulle være interessert i dette temaet i det hele tatt.

Så er runden tatt. Noe er oppklart, og én ting synes klart: Røyking er farlig. Men det er det jo ingen som har satt spørsmålstegn ved heller. Fokus – hvis det har vært noe sånt – har snarere vært på det faktum at Statens tobakksskaderåd driver skremselspropaganda i stedet for informasjon, at vi egentlig – etter 30 år med rådet – ikke visste noe om dette og at de bruker barna våre mot oss.

Og har Statens tobakksskaderåd noengang filosofert over hva de gjør mot smårollingene som kommer gråtende hjem etter skoletid?

– Det kan godt hende at barna blir redde, sier Kari Huseby. – Blant annet hadde vi i året som gikk to radio-innslag som gikk på røyking og hjerteinfarkt, og som fortalte historien om hvordan et barn kommer hjem og ikke kan forstå hvorfor far ligger på golvet. Det fikk vi mange reaksjoner på, og vi fikk også et brev fra Forbrukerrådet som lurte på om vi hadde tenkt over hva dette gjorde med barna. Men Forbrukerrådet har ingenting med våre saker å gjøre, siden vi ikke selger noenting. Vi synes vi har gått ut med så mye informasjon som har spilt på intellektet, uten at det har hjulpet, at vi nå har lagt en strategi som spiller på følelsene i stedet. Men vi tenker oss jo om.

– Likevel, å bruke barn er nok bevisst fra vår side. Foreldre er sårbare overfor barna sine, og dagens 8-9-åringer er veldig anti-tobakk. De synes det er ekkelt, og de vil at foreldrene skal slutte. Vi har derfor begynt å jobbe mot skolefritidsordningen, uten at det er laget noe materiell ennå. Men det er klart vi kan utnytte det faktum at barn etter hvert har fått et bevisst, negativt forhold til røyk, sier Kari Huseby.

Og akkurat det sier hun. Lederen i Statens tobakksskaderåd.

Kommentarer
DEL