De prioriterer utlandet

Hva har artisten Marion Raven, serieskaperen Jason og dramatikeren Jon Fosse til felles? De prioriterer utlandet, slik at Norge må finne seg i å vente på deres nye verk.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Høstens kulturlanseringer er i full gang, og forrige uke dominerte popstjernen Marion Raven norske medier i anledning slippet av solodebuten Here I Am. Medieblesten var ikke like intens rundt tegneserieskaperen John Arne «Jason» Sæterøy, men albumet La meg vise deg noe… har allerede fått strålende anmeldelser etter at det ble sluppet mandag.

Disse to høyst forskjellige kunstnerne har noe helt spesielt til felles: Lanseringene i Norge er bare en del av en større verdensplan, og for begge kommer Norge i andre rekke. Here I Am ble sluppet i seks land i Sørøst-Asia på forsommeren, mens La meg vise deg noe… ble utgitt i Sverige og Frankrike allerede i september i fjor. Først nå utgis de i hjemlandet, og historien bak er et godt eksempel på globaliseringen av kulturmarkedet.

Internasjonal stjerne

Marion Ravn og Marit Larsen fra Lørenskog ble globale popstjerner med duoen M2M. I sommer lanseres Ravn som soloartisten Marion Raven i Sørøst-Asia, Skandinavia og Mexico gjennom det amerikanske plateselskapet Atlantic Records – som igjen eies av gigantselskapet Warner. Og det var Asia-lanseringen som var førsteprioritet.

– Dette er ikke vanlig i norsk platebransje, men her er det Warner i USA, ikke vi, som bestemmer hvor plata skal lanseres først. Det er ikke uvanlig at norske musikere er på utenlandske plateselskap, men da velger man som regel å lansere artisten i hjemlandet først. Både Annie og Magnet har platekontrakt med engelske plateselskap, men ble først sluppet i Norge gjennom oss, sier Guttorm Raa, product manager i Warner Music Norway.

Den multinasjonale platebransjen er hierarkisk oppbygd. På toppen sitter de internasjonale superstjernene, som U2, Coldplay og Eminem, som lanseres samtidig over hele verden – for å unngå at lokale avdelinger taper store penger på nedlasting, piratkopiering og import. Nederst finner vi de lokale artistene, som bare unntaksvis lanseres utenfor landegrensene etter hjemlig suksess. Marion Raven tilhører et mellomsjikt. Hun har allerede et internasjonalt publikumsgrunnlag som følge av suksessen med M2M, men er samtidig ikke større enn at det kreves intens og grundig promotering i hver region i forbindelse med plateslippet. Artisten må stille opp til intervjuer og opptredener i lokale medier, og det er både tidkrevende og møysommelig. Dersom Atlantic bestemmer seg for å lansere Marion Raven for fullt i USA, vil det innebære flere måneders hardt promoarbeid.

– M2M sto sterkt i Asia, og derfor valgte man å lansere henne der først. De største stjernene lanseres over hele verden samtidig, men ellers konsentrerer man seg om et område av gangen – rett og slett fordi artisten ikke kan være overalt samtidig. Nå står Mexico for tur for Marion, og dersom det går bra venter trolig resten av Sør-Amerika. Hennes neste album tror jeg ganske sikkert vil lanseres over hele verden samtidig, sier Raa.

Det siste M2M-albumet ble også sluppet først i Asia, og da ble Warner kritisert for at norsk presse fikk for lite tid. Dermed ønsket Warner denne gangen å gi Raven en skikkelig lansering i Norge, men den avgjørelsen førte altså til at norske platebutikker og journalister måtte vente i to måneder. Det førte til ny kritikk.

– Det hadde vi regnet med. Vi tenkte oss om mange ganger før vi bestemte oss for å vente til august med utgivelsen og lanseringen. Avisene liker jo veldig godt å skrive at de ikke skjønner hvorfor vi velger å vente, men jeg håper de skjønner det nå. Vi har fått i pose og sekk, og det eneste aberet var at plata i to måneder var tilgjengelig via internett og import.

Pose og sekk ja. Norsk media viet også Asia-slippet av Here I Am stor oppmerksomhet, og VG anmeldte albumet basert på en lyttekopi på MTVAsia.com – med dårlig lydkvalitet og gal rekkefølge på låtene. Det ble også sitert flittig fra Marion-intervjuer i asiatiske magasiner, uten at det gikk ut over interessen da Raven selv tok turen til Oslo i forrige uke. Hun gjorde 30 intervjuer i løpet av tre dager.

Liten fisk i Frankrike

Mediestøyen er ikke like intens rundt moldenseren Jason, men der Marion Raven satser mot Asia er Jason blitt en liten fisk i den enorme dammen med franske tegneserier. Nå jobber han med Frankrike og USA som hovedmål, mens utgivelser i hjemlandet Norge mest er som en ettertanke å regne. Han lager tegneserier på engelsk for de franske forlagene Carabas og Atrabiles, som så oversetter manuset til fransk. Deretter må Jason oversette sine egne serier tilbake til norsk igjen, når de etter hvert utgis her hjemme. La meg vise deg noe… kom ut i fransk, svensk og engelsk språkdrakt før det nå kom på norsk denne uka.

La meg vise deg noe… er bestilt av et fransk forlag, og er lagd i fransk stil med det franske markedet i tankene. Jeg er faktisk nesten ferdig med en slags oppfølger, Kanskje i morgen…, som skal ut i Frankrike i høst, og har allerede begynt å planlegge album nummer tre. Franske forlag er mest interessert i albumserier med faste gjennomgangsfigurer, men selv om hovedpersonen vil se lik ut i mine album, er det forskjellige karakterer og historier. Er det noe felles, er det at alle historiene utspiller seg i europeiske storbyer – henholdsvis Brussel, Paris på 1920-tallet og Berlin. Jeg planlegger å komme à jour med det norske markedet etter hvert, forteller Jason.

Jasons amerikanske forlag, Fantagraphics Books, beskriver La meg vise deg noe… som et glemt Hitchcock-manus filmatisert av Jim Jarmusch. Tar vi med at Jason tegnemessig legger seg nærmere et av sine store forbilder, Hergé (mannen bak Tintin), enn noensinne, begynner vi å nærme oss. Jasons miks av funny animals, særegne melankoli og originale historier har ført til at han nå er utgitt i hele 15 land.

– Jeg vokste opp med å lese franske album av denne typen; selvstendige historier i farger på rundt 48 sider. Det er et utfordrende format å jobbe i, og med La meg vise deg noe… måtte jeg faktisk skrive mitt første manus. Tidligere har jeg utarbeidet historien samtidig som jeg har tegnet den ut.

Jason bor nå i Montpellier i Frankrike, der han har vært vitne til at det franske albummarkedet har vokst seg sterkere etter en liten krise tidlig på 1990-tallet. Små og sultne forlag har presset de satte veteranene til å tenke mer progressivt, og den økte konkurransen har ført til en eksplosjon i tilbudet. Storselgere trykkes i hundretusener, mens giganter som Asterix og Titeuf kommer i millionopplag. 500 000. Jason er fortsatt en liten fisk med sine 4000 i opplag, men oppgraderingen fra svart/hvitt til påkostede fargealbum er et stort skritt i riktig retning. I Norge gis det ut svært få nye album av typen Jason skaper, og uten det franske markedet å støtte seg til ville La meg vise deg noe… neppe blitt lagd i det hele tatt.

– Det franske markedet er min førsteprioritet, og det er derfor jeg bor i Frankrike. Det er slik markedet fungerer i dag. Vil du lage humorserier er Norge bra, og dersom du vil tegne superhelter drar du til USA. Jeg vil lage tegneseriealbum, og da er det Frankrike som gjelder, avslutter Jason.

---
DEL

Legg igjen et svar