De mektige dogmatikerne

Når du venter på messias kan både atomkrig og global oppvarming være gode tegn.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[atomvåpen] Av alle trusler mot vår kaotiske verden rangerer atomvåpen på toppen. Kombiner dem med antisemittisme, og du har en kombinasjon som kan få ethvert oppegående menneske til å grøsse.

Ikke til å undres over at en av verdens mildeste menneskerettsforkjempere, Elie Wiesel, ikke legger fingrene mellom når han beskriver Irans president. Nylig kalte han Mahmoud Ahmadinejad «patologisk syk».

Skulle ønske det var så enkelt. Problemet er at den iranske lederen er helt rasjonell, sett fra en religiøs fanatikers synspunkt.

Som nidkjær sjiamuslim venter Ahmadinejad med lengsel på tilbakekomsten av en såkalt «skjult imam». Det er en åndelig leder som ifølge sjiatradisjonen gikk i skjul på mystisk vis for hundrevis av år siden. Ortodokse sjiaer tror at imamens gjenkomst vil innlede en epoke med verdensomspennende fred og trygghet. Når deres messias kommer tilbake, vil all urettferdighet forsvinne. Deriblant USAs makt.

Dette er ikke så ulikt hvordan millioner av evangeliske kristne i USA føler om messias’ gjenkomst. De vil at Kristus skal komme så snart som mulig. Det er grunnen til at så mange av dem er motstandere av miljøvern, eller undervurderer miljøvernets betydning. De er overbevist om at vern om jordas ressurser bare vil utsette Armageddon. Fra et slikt synspunkt er global oppvarming Guds vilje.

Lederen for Southern Baptist Convention, Richard Land, formulerte det litt høfligere på CNN. Om klimaendringene sa han: «Det er ingen konsensus blant evangelister om at de forekommer, om alvorlighetsgraden eller årsakene.» Land er leder for mer enn 16 millioner kristne i USA.

Jeg påstår ikke at alle sjiamuslimer eller evangeliske kristne marsjerer i flokk. Tvert imot viser spørreundersøkelser at 70 prosent av alle amerikanske evangelister mener at den globale oppvarmingen snart vil bli et problem, mens 63 prosent sier at noe må gjøres straks. Det har også oppstått en gruppe kalt Evangelical Environmental Network som vil utfordre selvtilfredsheten, passiviteten og benektelsene til Southern Baptist Convention.

Jeg velger å se på dette som gode nyheter, fordi det betyr at massene ligger foran sine ledere. Men hva så? Faktum er at disse lederne har bevæpnet seg med en apokalyptisk logikk, og de er ikke spesielt opptatt av om massene er enige med dem eller ei.

Hvilket fører meg tilbake til den iranske presidenten. Han hevder å ha en «privat, personlig kanal» til den «skjulte imamen». Det er svært sannsynlig at Ahmadinejad promoterer atomkrig nettopp for å fremskynde imamens tilbakekomst. Som han sa til tilhengere: «Vi må forberede oss på å styre verden, og den eneste måten å gjøre det på er å fremme synspunkter basert på Forventningen om Tilbakekomsten.» Det vil si messias’ tilbakekomst.

Sykt? Ja. Og for skaren av rettroende er det fullstendig logisk.

Før vi erklærer at menneskehetens største problem er religion, må vi huske en siste ting. Moderne tiders terrorisme ble innført av franske revolusjonære. De forkastet monarkiet, snudde ryggen til den katolske kirken og innførte en grell form for sekularisme. Så grell at Robespierre formulerte et skremmende teokratisk credo: «Dyd uten frykt er maktesløs, og frykt uten dyd er ond.» La oss puste ut i lettelse over at Robespierre ikke er blant oss i dag. Han ville ha bevist at kjernevåpen og sekularisme går hånd i hånd.

Mine damer og herrer, masseødeleggelsesvåpnene er funnet. De er dogmatikerne, en minoritet med uproporsjonalt mye makt.

For alle oppegående mennesker må spørsmålet derfor bli: Risikerer vi å etterligne dogmatikerne om vi viser en lidenskap for moderasjon? Eller er de lidenskapelig moderate menneskehetens eneste håp?

Jeg vet ikke svaret. Men jeg vil gjerne høre ditt. Skriv til meg på www.muslim-refusenik.com

Irshad Manji er gjesteforeleser ved Yale Univeristy og forfatteren av den internasjonale bestselgeren Hva er galt med Islam? (Cappelen). Denne

teksten er skrevet eksklusivt for Ny Tid.

Oversatt av Anne Arneberg

---
DEL

Legg igjen et svar