De må ta et oppgjør med fortiden

I flere tiår har USA sittet med nøkkelen til fred i Mellom-Amerika. Men de vil ikke bruke den, mener Petter Skauen. Han var med til å bygge fredsavtalen som Guatemala fikk i 1996.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Vegringen mot å ta et oppgjør med fortiden er en viktig grunn til at Guatemala igjen er kastet ut i politisk uro, sier spesialrådgiver Petter Skauen. Han var med på å fremforhandle fredsavtalen som avsluttet 36 år med borgerkrig i Guatemala.

4. desember 1996 ble fredsavtalen for Guatemala underskrevet i Oslo Rådhus. Veien frem mot denne dagen hadde vært lang og vanskelig. Partene i den guatemalske borgerkrigen hadde ingen tillit til hverandre. Under de første forsøkene på å få partene til å diskutere sammen i Oslo var det vanskelig nok bare å få samlet partene under samme tak. Å bo på samme hotell som motparten ble sett på som umulig. Borgerkrigen som startet i 1960 hadde splittet folket fullstendig.

Lang prosess

En av de som deltok i fredsprosessen var Petter Skauen, spesialrådgiver for Kirkens Nødhjelp. Han sier i dag at den avtalen var den beste de kunne få på plass.

– Fredsavtalen i Oslo ble til gjennom en lang prosess som tok 10 år. Den omfatter 18 underavtaler som skal styre alt fra valgreformer til indianernes rettigheter. Noe er satt ut i livet, mens andre ting har blitt gjennomført for sent, sier Petter Skauen.

– Alt må leves ut. Det er ikke nok å ha en avtale, den må leves ut fra dag til dag. Jeg kan godt forstå kritikere av fredsavtalen i lys av det som har skjedd i Guatemala de siste årene. Men den avtalen vi fikk på plass er den beste og mest gjennomførte av alle fredsavtaler som FN har vært med på. Vi hadde to parter, en sterk hær og en svak gerilja. Det var utgangspunktet for avtalen. Landet hadde vært i borgerkrig i 36 år, og 220.000 mennesker var blitt drept. En kan i ettertid godt si at vi kunne ha presset de militære enda mer. Men vi fikk til en avtale etter ti års forhandlinger. Vi greide det umulige. Vi fikk til fred i Guatemala, sier Petter Skauen.

Et demokrati

Det skjedde en rekke positive endringer i kjølvannet av fredsavtalen. Noe av det første som skjedde var at indianernes rettigheter ble fokusert på. Indianere ble ansatte som rektorer og lærere på skoler. Indianerne kan i dag bruke sine tradisjonelle påkledninger uten å måtte risikere livet. Petter Skauen sier at det var en vilje til å få endret på mye i samfunnet, men at dette er et tidkrevende arbeid. Han har ikke noe problem med å kalle Guatemala for et demokrati, selv om det er mye av det som skjer som vi vil kunne si ikke hører hjemme i et demokrati.

– Med hendelsene de siste ti årene i bakhodet så er det riktig å betegne landet som demokratisk. Landet har etterlevd de avtalene som ble inngått i Oslo, selv om noe kunne gått raskere. Det er dessuten ikke noen problemer for folk å delta aktivt i politikken og la seg velge inn i parlamentet. Men dette er bare den ene siden av virkeligheten til folket i Guatemala. På den andre siden har vi de store godseierne, de kriminelle gjengene og hæren som har sterke posisjoner i samfunnet, sier Skauen.

– Det er vanskelig å si hvem som egentlig styrer Guatemala når en ser på de grupperingene som ikke opererer åpenlyst i samfunnet, men som har stor makt. En person som Rios Montt har sin maktbase både gjennom hæren, kirken og narkokartellene med forgreninger til både nabolandene og Columbia. Guatemala har flere enn 2000 flyplasser som benyttes av de store colombianske narkokartellene som Cali og Medellín.

– Men selv med alle disse gruppene som fungerer mer eller mindre skjult for resten av samfunnet, så kan vi si at Guatemala er et demokrati. Det går an å velge fritt og folk kan jobbe politisk uten at de trenger å være redde for det. Dessuten fungerer demokratiet bedre i Guatemala enn i nabolandene i Mellom-Amerika, sier Petter Skauen. Han er i dag i gang med å prøve å finne frem til en løsning på konflikten i Haiti.

Sitter selv med løsningen

Petter Skauen tror ikke at hjelp fra FN eller andre land vil løse konflikten i Guatemala. Han mener at FN kunne hatt en rolle lenger i landet, men det er ikke FN eller andre land som sitter på løsningen. Han mener at det påligger et stort ansvar på folket i Guatemala.

– Guatemalerne må ta seg i sammen. De må ta ansvar selv for videreutviklingen av landet. De må ta fatt i sine egne liv og vise til resultater. De må være villige til ta det nødvendige oppgjøret med forbryterne som har styrt landet, sier Petter Skauen.

Han sier at det ligger en vegring i befolkningen i flere av landene i Latin-Amerika mot å ta et oppgjør med fortiden. Han viser til at en rekke av diktatorene som har styrt i Latin-Amerika ikke har blitt stilt til ansvar for sine gjerninger. Han nevner personer som Pinochet i Chile, Alan Garcia og Fujimori i Peru og Aristide i Haiti. Og i Guatemala har Efrain Rios Montt vært en sentral skikkelse siden sekstitallet. Rios Montt var selv president for en junta på begynnelsen av åttitallet som betegnes som en av de verste i landets historie.

Og selv om Rios Montt ikke sitter i regjering, så har hans lange fingre styrt det meste som skjer i Guatemala helt frem til i dag. Regjeringen til Oscar Berger som tiltrådte i januar med kamp mot kriminalitet og korrupsjon, sprakk allerede i mai da det kom frem at Berger hadde vært i samtaler med Rios Montt.

Korrupsjonen

Det var Det patriotiske partiet og dens leder, eks-general Otto Pérez Molina, som trakk seg ut da avsløringene om kontakten med Rios Montt kom.

– Molina var en av de sentrale personene under forhandlingene som førte frem til avtalen i Oslo. Han var general og var den som presset på for å få igjennom en avtale.

Da de andre ville gi opp, var det Molina som holdt igjen, sier Petter Skauen.

Molina ble hentet inn i regjeringen til Berger som ansvarlig for sikkerhetsspørsmål. Han skulle koordinere all sikkerhet i landet, og fikk en posisjon over de andre statsrådene – han var til og med over forsvarsministeren og forsvarssjefen. Etter at Molina trakk sin støtte til Bergers regjering har Molina blitt beskyldt for å ha latt seg kjøpe av en av de rikeste familiene i landet. Påstanden om at Molina også skal være korrupt har kommet som et sjokk på folk i Guatemala

Petter Skauen som har kjent Molina i mange år, sier at han ikke tror på beskyldningene før han ser beviser. Molina betegnes av Petter Skauen som en ryddig person. Han er gift og har to barn. Barna har vært truet av Molina-motstandere.

– Hendelsene de siste månedene tærer hardt på folk. Det har tatt lufta ut av veldig mange av de som har hatt tro på at Guatemala endelig var på rett kurs. Avsløringene av Oscar Bergers kontakter med de gamle generalene har fått folk til å snakke om keiserens nye klær, sier Petter Skauen.

USA sitter med nøkkelen.

Petter Skauen sier at det ikke blir fred i Mellom-Amerika før USA velger å gjøre noe med sin politikk.

– Helt siden syttitallet har USAs sittet med nøkkelen til fred og fremgang i Mellom-Amerika. Alle i Latin-Amerika drømmer om å komme til USA for å kjøpe seg kjøleskap, bil og et bedre liv. De ustabile forholdene i hele Latin-Amerika har kostet hundretusentalls liv de siste ti årene uten at USA har forsøkt å komme til en løsning på konfliktene. Amerikanerne har nøkkelen til et bedre liv i Mellomamerika, men de vil ikke bruke den, sier Petter Skauen.

---
DEL

Legg igjen et svar