De få utvalgte

Er unge enslige kvinner mer slitne enn andre? Neppe.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Unge, velutdannede kvinner står for tiden frem i Aftenposten og forteller om hvor vanskelig voksenverdenen er. De har blitt lurte, hevder de.

Gjennom reportasjene rettes kritikk mot noe ubestemmelig i deres fortid. Det antydes at de fikk feil veiledning gjennom oppveksten, at feministene tok feil. Noen har unnlatt å fortelle hvor brutal voksenverdenen er, sammenlignet med ungdommens drøm om et harmonisk liv med god jobb, glade barn og fornøyde ektefeller.

Disse unge kvinnene som har tatt steget over i de mannsdominerte yrkene kjenner seg lurte der de sitter, med godt betalt jobb, gode arbeidsbetingelser og krevende ledere og kolleger. De som stiller de høyeste kravene er kanskje dem som ønsker både i pose og sekk. For samtidig som de er vellykkede i arbeidslivet, så krakelerer familiefasaden. Flere og flere av de vellykkede kvinnene skiller seg forholdsvis raskt etter at de får barn. Hevdes det.

Familieidyllen tålte ikke en hardt arbeidende mor og en hardt arbeidende far. Og tradisjonen tro så står faren igjen som den store svikeren i komplottet. Det er moren som er heltinnen som prøver å få til både jobb og privatliv.

Men ærlig talt, så er dette noe vås. Denne debatten handler ikke om unge, enslige og lurte kvinner. Dette rammer enslige, unge kvinner hardt, ja, men det er ingen som har lurt dem, og de er ikke alene om å være i denne tidsklemmeskvisen..

Det er et voldsomt tidspress for både fedre og mødre som tar forsørgeransvaret på alvor. Det er ikke slik at det bare er mødrene som tar på seg ansvaret for å levere og hente i barnehager og på fritidsordninger. Her er massevis av fedre som hver dag trasker frem og tilbake mellom hjem, barnehage og jobb. Det finnes en ide om at mens kvinner tar på seg ansvaret og leverer og henter i barnehagene, så gjør fedrene dette under tvang. Det finnes både kvinner og menn som mer enn gjerne tar på seg ansvaret for den daglige kontakten med barnehagene og fritidsordningene. Det er bare unntaksvis at vi finner foreldre som ikke ønsker å stille opp for sine barn.

Og ikke minst så er det ikke slik at dette er spesielt for kvinner som har sprengt grenser og satset på en jobb i mannsdominerte yrker. Tidsklemmeskvisen gjelder i minst like stor grad kvinner i tradisjonelt kvinnedominerte yrker, og det gjelder like mye de med lav lønn som de som er godt betalte. Uansett om de har høy eller lav utdanning, om de er alene eller om de deler livet sitt med en partner. Dette er ikke de få utvalgtes problem.

Tidsklemmen er ikke noe som spesielt rammer unge, velutdannede og lurte kvinner. Tidsklemmen er noe som rammer alle grupper i samfunnet. Dette er ikke først og fremst et problem for kvinnene, men et problem for et samfunn som ikke makter å legge til rette for at folk jobber, at folk har et hjem og at en del av oss også har barn.

Samfunnet er i dag skrudd helt feil sammen. I landets hovedstat har politikerne – som både består av kvinner og menn – lagt alt til rette for at det skal være så vanskelig som mulig å ha både hjem, jobb og barn. Som et godt planlagt angrep på småbarnsfamiliene tvinges mange til å levere barn i flere barnhager mellom kl. 07.30 og 08.00. Hvis de i det hele tatt har en barnehageplass.

Vi presses alle av de forventningene vi selv stiller, den virkeligheten som vi lever i og det Utopia som politikerne presenterer for oss.

Vi får til daglig vite at akkurat den gruppen du er en del av skal prioriteres – uansett om du er barn, voksen, gammel, arbeider eller arbeidsledig. Vi hører det fantastiske budskapet fra veltalende politikere i aviser, radio og fjernsyn. Så går vi ut og åpner posten, og får beskjed om at barnehageprisen stiger med 100 kroner fra neste måned.

Til tross for at alle fra statsminister Bondevik til finanspolitisk talsmann i SV, Øystein Djupedal, påstår at barnehageprisene går ned.

Det er ofte langt fra det som politikerne sier, til den virkeligheten folk flest opplever.

Og da blir vi alle slitne og kjenner oss lurte.

---
DEL

Legg igjen et svar