De ble hjemme

Ett år etter EU-utvidelsen lurer mange på hvor det ble av masseutvandringen fra Øst-Europa. Antallet er langt mer beskjedent enn det mange var redd for.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Invasjonen av polske rørleggere fikk skylden for at de franske velgerne stemte nei til grunnlovsforslaget. Det er mye å legge på et par hundre polske skuldre, fordi det viser seg at det neppe er flere enn et par hundre polske rørleggere i Frankrike. Derimot er det stor mangel på rørleggere i landet, som trenger flere tusen rørleggere for å kunne dekke dagens etterspørsel.

Før EU ble utvidet med en rekke land fra Øst-Europa den 1. mai 2004 gikk varsellampene i mange land. Det ble advart mot horder av billig arbeidskraft fra øst. Og selv i mai 2005 lever denne uvissheten i det franske folket.

Redselen for at noen skal komme og ta jobbene våre er grunnleggende, og de fleste vil kjempe innbitt mot en slik utvikling.

14 måneder etter at EU ble utvidet kan en rolig avlyse alle skrekkampanjer om østeuropeere som i hopetall søker mot vest.

Den ungarske parlamentarikeren Zita Gurmai, som Ny Tid møtte i mars 2004, fikk helt rett da hun avlyste flyttestrømmen.

– Jeg har ingen tro på at folk vil søke i hopetall mot Vest-Europa. Det vil være noen få som vil vestover og omtrent like mange som vil komme østover. Dette er et oppblåst problem som ikke har rot i virkeligheten, sa Zita Gurmai.

Hun mente at det lå en grov undervurdering av de østeuropeiske samfunnene bak denne holdningen. Hun understreket at østeuropeere er minst like hjemmekjære som vesteuropeere, og at folk ikke flytter uten videre.

Kreativt marked

De som var redd for at billig østeuropeisk arbeidskraft ville gå ut over eksisterende arbeidsplasser i vest tok feil. Det store antallet har ikke kommet, og det er lite som tyder på at de i det hele tatt vil komme.

Det som derimot har blitt et alvorlig problem, er det voksende svarte markedet der billig østeuropeisk arbeidskraft utnyttes av kyniske mellommenn eller lokale oppdragsgivere.

I Tyskland har det blitt avslørt at det er utbredt misbruk av falske statsborgerskap. Polske slakteriarbeidere forsynes med falske, tyske statsborgerskapspapirer for å unngå de tyske reglene som er ganske strikte i forhold til arbeidssøkere fra de gamle østblokklandene.

En politirazzia nylig hos den tyske kolonneføreren Ingolf Röschmann avslørte at han har forsynt minst 50 polakker på tyske slakterier med tysk statsborgerskap.

Kolonneføreren fungerer som en underentreprenør for en rekke tyske slakterier. Kolonneføreren forsyner slakteriene med billig, østeuropeisk arbeidskraft – de såkalte kolonnearbeiderne.

Forfalskningene er profesjonelt utført, og flere har greid å overbevise tyske myndigheter om at de er tyskere, og slik kommet seg inn i den tyske sykepengeordningen.

Tidligere i år ble det avslørt av danske og tyske medier at blant annet den danske slakterigiganten Danish Crown på sin fabrikk i tyske Oldenburg betaler de polske arbeiderne svært dårlig. Blant annet ble det avdekket at det ikke er uvanlig at polske slakteriarbeidere jobber 14 timer i døgnet til en timelønn på under 40 kroner.

Utfordringen ser ikke ut til å være det store antallet østeuropeere som søker jobb i vest, men å sikre at de som kommer ikke blir grovt utnyttet. Mange østeuropeere jobber mer eller mindre frivillig for en timelønn som ofte er minst 100 kroner lavere enn det den lokale arbeidskraften får.

Glemt opplysning

EU-landene opplever en bølge av mistro til sine ledere. Årsakene er flere, men i Frankrike påpekte forfatteren Jean d’Ormesson i Le Figaro Magazine, at franskmenn frykter løsningene like ille – hvis ikke mer – enn problemene.

Ti nye medlemsland har fått folk i de gamle EU-landene til å sette spørsmålstegn ved det som skjer. Det danske dagbladet Information skriver at politikerne har glemt å fortelle innbyggerne at utvidelsen har flere sider. Mens vesteuropeerne fokuserer på de som kommer og problemene det kan skape, er det lite debatt om de arbeidsplassene som skapes.

– Det skapes langt flere jobber som et resultat av utvidelsen enn det forsvinner, fordi østeuropeere tar dem, sier Sebastian Kurpas til Information. Han jobber ved tenketanken CEPS i Brussel.

Noen tusen

I Danmark regner en med at rundt 4.000 østeuropeere vil få arbeidstillatelse i landet i år. Men det har ikke vært noen diskusjon om hvor mange arbeidsplasser disse 4.000 personene skaper i andre sektorer i Danmark og EU. Det fokuseres heller ikke på de jobboppdragene som danske, svenske, norske eller andre vesteuropeiske foretak får i Øst-Europa.

Utviklingen i Danmark er et godt eksempel på hvor mange som kommer. I 2003 fikk 776 østeuropeere arbeidstillatelse i Danmark, i 2004 var tallet 2097, og fra januar til utgangen av april ble det gitt 1574 arbeidstillatelser.

Over halvparten av disse tillatelsene går til personer som skal jobbe i dansk landbruk. Det jobbet rundt 2.000 østeuropeere i dansk landbruk ved utgangen av 2004. Men dette er det offisielle tallet. I tillegg kommer et ukjent antall østeuropeere som jobber svart og illegalt.

I Norge er det offisielle tallet på arbeidstakere fra de ti nye EU-landene som jobber i Norge nå på drøyt 7500. Ved inngangen til mai 2004 var antallet 3850 arbeidstillatelser for personer fra de påtroppende EU-medlemslandene i øst, ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet.

Statsråd avslørt

I februar i år ble den danske utviklingsministeren Ulla Tørnæs avslørt som bruker av svart arbeid. På hennes gård i Vestjylland jobbet flere østeuropeere ulovlig. Og det er mye som tyder på at svart arbeid er ganske vanlig blant de danske bøndene. Det har ikke vært gjennomført noen systematisk undersøkelse av de 50.000 danske gårdene. I fjor sommer viste likevel en regional undersøkelse i Vestjylland at det foregikk svart eller illegalt arbeid på hver fjerde gård, og at rundt 14 prosent av de ansatte verken hadde arbeids- eller oppholdstillatelse i Danmark.

Morten Fischer-Nielsen i den danske fagbevegelsen 3F sier at de ikke har noe imot den legale arbeidskraften som kommer til Danmark.

– Problemet er at myndighetene ikke undersøker tillatelsene som gis eller kontrollerer hva som foregår. Det er ingen som undersøker hvor mye østeuropeerne jobber, og det er ingen som kontrollerer at de reiser hjem igjen når arbeidstillatelsen går ut, sier Fischer-Nielsen.

Både danske Udlændingestyrelsen, Arbejdsmarkedsstyrelsen og Beskæftigelsesministeriet har overfor Ugebrevet A4, som dansk LO gir ut, bekreftet at det ikke blir kontrollert at alt går etter boka.

3F mener at det som foregår i landbruket er langt vanskeligere å få øye på, fordi dette skjer bak stengte private fjøsdører, mens det som skjer i byggebransjen lettere lar seg kontrollere av blant annet fagforeningene.

Trenger flere

Halvparten av de svenske kommunene og 70 prosent av landstingene regner med at de innen ti år må hente inn arbeidskraft fra utlandet. I en spørreundersøkelse som avisen Dagens Samhälle har gjennomført sier svært mange i kommunene og landstingene at de trenger all den arbeidskraften de kan få tak i.

Halvparten av de som svarte sa at de regner med å måtte hente folk fra utlandet, og hele 28 prosent regner med at de må finne arbeidskraft fra land utenfor EU.

En av de ledende økonomene i OECD, danske Jørgen Elmeskov, sier i et intervju med Information at hele Europa vil vinne på at de mange forsøkene på å hindre arbeidsinnvandringen fra øst stopper. Han mener at åpne grenser for billig og rimelig arbeidskraft fra de ti nye EU-landene vil styrke konkurranseevnen til EU i den globale konkurransen.

---
DEL

Legg igjen et svar