«De ville ha eiendommene hans»

Norske myndigheter utleverte Charles Bandora til Rwanda, der han ble dømt til 30 års fengsel – til tross for at flere vitner sa han var uskyldig og at de hadde blitt presset å lyve.

Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

 

Charles Bandora ble arrestert på Gardermoen i juni 2010 da han kom til Norge for å søke asyl. Han var var da etterlyst av Interpol i Rwanda, anklaget for å ha deltatt i folkemordet i 1994. Norske myndigheter utleverte Charles Bandora til rwandiske myndigheter 9. mars 2013. Det skjedde etter at Oslo tingrett mente det var skjellig grunn til mistanke om at han hadde deltatt i folkemordet, basert på blant annet Kripos’ etterforskning og avhør av vitner i saken. Oslo tingrett mente også at det ikke ville være fare for menneskerettighetene hans i henhold til Den europeiske menneske-
rettighetskonvensjonen hvis han ble sendt til Rwanda. Det samme mente både Borgarting lagmanns-
rett, Høyesterett og til slut

Norske myndigheter utleverte Charles Bandora til Rwanda, der han ble dømt til 30 års fengsel – til tross for at flere vitner sa han var uskyldig og at de hadde blitt presset å lyve.

Justis- og beredskapsdepartementet. Både norsk rett og den norske regjeringens konklusjon møter nå kraftig motstand fra uavhengige juridiske eksperter og vitner som tidligere har anklaget Bandora.

Vitner snudde. Retssaken mot Bandora, som startet høsten 2014, har også vakt oppsikt i rwandiske medier, som normalt støtter myn-
dighetene og president Paul Kagame. Den rwandiske avisen Umukelle skriver at aktors vitner vanligvis pleier å styrke anklagene mot en tiltalt, men at dette ikke var tilfelle for to av aktors vitner mot Bandora. De to som var brakt inn av aktoratet for å anklage Bandora, renvasket ham i stedet. Videre skriver Umukelle at de to vitnene sa at de hadde løyet under press fra politiet og myndighetene før retssaken mot Bandora. Dette bekreftes også av den nederlandske juridiske eksperten og rådgiveren Martin Witterveen, som var til stede under retssaken. Witterveen fulgte retssaken på vegne av rwandiske myndigheter for å bistå og rådgi i retssakene mot flere folkemordtiltalte i 2014 og 2015. Witteveen har jobbet i mange år som aktor i Nederland og for internasjonale tribunaler som har etterforsket folkemord i Rwanda og Sri Lanka. I tillegg ledet han den internasjonale etterforskningen mot den etterlyste krigsherren Joseph Kony i Uganda.

Forfalskning. Martin Witterveen skrev rapporten Additional Expert Report i 2015 basert på det han hadde observert i flere folkemord-retssaker i Rwanda. Han stiller mange spørsmål ved saken mot Bandora. Blant annet bemerker han at forsvarsadvokatene hans flere ganger kom for sent til retssaken, eller ikke møtte opp i det hele tatt. I tillegg fulgte de ikke opp med viktige spørsmål til vitner, og ga generelt et dårlig forsvar. Det han er aller mest kritisk til ved retssaken, er at to av vitnene til aktoratet snudde helt om og sa at de ble presset til å lyve og feilaktig anklage Bandora. I rapporten skriver han at begge vitnene selv var tidligere dømt og fengslet for å ha deltatt i folkemordet. Begge sa rett ut at aktoren hadde besøkt dem i fengsel og lovet dem kortere soningstid hvis de anklaget Bandora. Den ene skulle få 75 prosent straffereduksjon, mens den andre, som sonet en livstidsdom, skulle få slippe ut nesten umiddelbart. Avisen Umukelle skriver at et av vitnene forklarte at samtidig som han fikk lovnader, ble han også truet av både aktor og politi for å lyve om Bandora. I retten sa vitnet: «Når man settes under press hver eneste dag, går man til slutt med med på det man presses til.»

«Jeg er ikke i tvil om at av Rwanda er en autoritær undertrykkende stat.»

Eiendommene. De to vitnene som sier at Bandora er uskyldig, forteller at de løy om ham for første gang i en retssak 2003, og at de ble hentet inn av aktoratet for å lyve en gang til i 2014. Når noen dømmes for folkemordet i Rwanda, har staten rett til å ta alt den dømte eier. Eiendommene skal deles ut til etterlatte som kompensasjon for tap av liv eller eiendeler. I 2003 ble Bandora anklaget for å deltatt i folkemordet, men ble frikjent av en lokal gacaca-domstol. Etter frikjennelsen startet en ny prosess mot ham, og nye anklager kom inn. Denne gangen ble han dømt in absentia, altså uten å være til stede og ha mulighet til å svare på anklagene. Begge de to som vitnet for aktoratet i 2014, vitnet også mot ham i den andre runden i gacaca-domstolen, og sto bak de nye anklagene som førte til at han da ble dømt. I rapporten til Witterwveen kommer det frem at begge vitnene fortalte at forretningsfolk var ute etter eiendelene til Bandora i 2003 – og at dette var motivasjonen for flere som kom med anklagene mot ham. Familien til Bandora forteller Ny Tid at han eide to hus med eiendommer i ettertraktede områder i Kigali Town og Ruhuha City.

Ifølge avisen Umukelle sa et av vitnene til aktor i 2014-saken mot Bandora følgende: «Jeg har godtatt å bli brukt som et instrument mot Bandora. I 2003 var jeg fengslet på grunnlag av vitnemål fra overlevende som hadde mistet familiemedlemmene sine og fått eiendelene sine plyndret. Jeg hadde en rolle i dette. Disse overlevende ba meg vitne mot Bandora siden de ikke hadde fått erstatning fra meg for alt jeg hadde gjort mot dem.» Også dette vitnet sa at det var aktoren som hadde besøkt ham i fengsel og bedt ham komme med falske anklager mot Bandora, og instruerte ham i hvordan han skulle svare. Vitnet sonet en livstidsdom, men slapp ut av fengsel dersom han løy, fortalte han videre til retten. Nederlandske Witteveen skriver: «Når disse to vitnene ble spurt hvorfor de vitnet tidligere mot Bandora i gacaca-domstolene, forklarte de at de ble presset av forretningsmenn til å vitne mot Bandora. Disse forretningsmennene ville ta Bandoras eiendeler.»

Har stoppet utlevering. Martin Witterveen peker på store mangler ved det rwandiske rettssystemet. Han beskriver et partisk system med manglende eller dårlige muligheter til å forsvare seg. Den juridiske eksperten fraråder utlevering av folkemordanklagede til Rwanda slik situasjonen er nå. Nederlandsk høyesterett satte ned foten i desember 2015 og nektet å utlevere to menn som var anklaget for å ha deltatt i folkemordet. De begrunnet dette med at de to mennene ikke ville få noen rettferdig retssak, og konklusjonen var delvis basert på Witteveens rapport. I 2009 stoppet engelsk rett utlevering av to rwandiske flyktninger som også var anklaget for folkemord, både fordi de ikke ville få en rettferdig rettssak og fordi det var fare for mishandling. Også i desember 2015 stoppet engelsk rett utleveringen av fem menn anklaget for folkemord, med følgende erklæring fra dommeren: «Jeg er ikke i tvil om at av Rwanda er en autoritær undertrykkende stat, trolig mer undertrykkende nå enn den var i 2009. Det er en stat som undertrykker opposisjon på mange vis.» Videre står det i dommen:

«Det er bevist at den rwandiske staten har truet og drept dem staten ser på som motstandere. Det er bevist at mistenkte kan tortureres i hemmelige leirer, hvor grunnleggende menneskerettigheter ignoreres.» Også fransk rett har stoppet utlevering til Rwanda av flere folkemordanklagede.

Charles Bandora ble dømt til 30 års fengsel den 15. mai 2015. Saken er anket og skal etter planen komme opp på nytt i det rwandiske rettsapparatet i høst.

Se hovedsaken «Feilaktig anklaget for folkemord?»

---
DEL