På Trandum sitter to tsjetsjenske menn som skal sendes ut av Norge. Både Den norske Helsingforskomité og den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial mener de kan bli torturert og drept dersom det skjer.
«De kom midt på natten og tredde en hette over hodet mitt. De brukte elektrosjokk sånn at jeg besvimte. De brukte noe skarpt for å rive ut neglen av fingeren min,» forteller «Jonas», som vil være anonym fordi han frykter at tsjetsjenske myndigheter kan torturere både ham og familien hans i Tsjetsjenia.
«Jonas» er allerede blitt sendt ut av Norge en gang tidligere. Han forteller at han den gang ble tatt av tsjetsjensk sikkerhetspoliti og torturert, men at han greide å rømme. En rapport fra Folkehelseinstituttet slår fast at skadene han har på fingeren samsvarer med utrivning av negl ved tortur. Rapporten sier også at arret han har i fjeset, samsvarer med stump vold mot ansiktet. En russisk legeerklæring fra 2012 slår fast at han hadde fått slag over hele kroppen, brukket nese, strøm på fingrene og at flere negler var revet ut og andre forsøkt avrevet.
Søskenbarnet drept. Iznaour sitter også på Trandum med endelig asylavslag. Han frykter det skal gå med ham som det gikk med søskenbarnet Apti Nazjujev (se hovedsak). Søskenbarnet fikk avslag på asylsøknaden sin i Norge, og måtte ut i 2011. Han ble funnet med knuste kneskåler, knust skalle og manglende tenner, dumpet i en elv.
«De kidnappet søskenbarnet mitt og utsatte ham for omfattende tortur. Det er dette jeg er mest redd for, dersom de sender meg ut – at de ikke skal drepe meg med én gang, at de skal torturere meg. Det er helt vanlig i Tsjetsjenia,» sier Iznaour, som jobbet som birøkter før han flyktet til Norge.
I en legeerklæring fra kirurgisk poliklinikk ved Sykehuset Innlandet avdeling Gjøvik står det at Iznaour har skader i begge skuldrene som følge av tortur der han ble hengt opp etter hendene, som var bundet bak ryggen hans. Han er også operert for disse skadene. Det står dessuten at han har hatt et vekttap på ti kilo og sliter med nattesvette grunnet ettervirkningene av tortur. Iznaour fikk sin asylsøknad behandlet på nytt, fordi UNE og norske myndigheter fikk se obduksjonsrapporten etter drapet på Apti Nazjujev. Obduksjonsrapporten slår fast at hans søskenbarn døde av tortur. Da Iznaour fikk saken sin behandlet av norsk rett, kom retten imidlertid frem til at søskenbarnet Apti Nazjujev ikke hadde dødd av tortur. Rettens konklusjon om søskenbarnets dødsårsak er beviselig en feilslutning. UNE har erkjent at obduksjonsrapporten til søskenbarnet er ekte, og på bakgrunn av dette behandlet de saken hans på nytt. I november fikk han avslag på nytt.
«Stor fare for overgrep». Menneskerettsorganisasjonen Den norske Helsingforskomité har kommet med uttalelser i sakene til begge de to som sitter på Trandum.
«Hvis disse blir sendt tilbake, er det stor fare for at de vil bli torturert igjen. Det spiller ingen rolle om de blir sendt til Russland eller Tsjetsjenia. De kan bli hentet på flyplassen i Moskva, torturert og utsatt for omfattende overgrep, og i verste fall dø eller bli drept senere,» sier Lene Wettestrand, seniorrådgiver i organisasjonen.
Tror ikke på forklaringene. Både Iznaour og «Jonas» har fått asylsøknadene avvist av UDI, Utlendingsnemnda og norsk rett. «Jonas» vant i Oslo tingrett, men staten anket og fikk medhold i Borgarting lagmannsrett. Verken norsk rett eller utlendingsmyndighetene tror at de snakker sant.
Seniorforsker ved NUPI, Julie Wilhelmsen, er kritisk til at hverken utlendingsmyndighetene eller retten ikke tror på det Helsingforskomiteen og den russiske samarbeidsorganisasjonen Memorial sier. «Det mener jeg er helt merkelig. Det er veldig vanskelig å få solid informasjon om hva som foregår i Tsjetsjenia. Det er nesten ingen organisasjoner eller andre som jobber på bakken der. Memorial har gjort dette i 30 år i Tsjetsjenia, og er så troverdige at de har blitt nominert til Nobels fredspris flere ganger – sist av Erna Solberg i 2012,» sier Wilhelmsen.
I en uttalelse fra Memorial står det at ti forskjellige vitner i Tsjetsjenia som organisasjonen har vært i kontakt med, stadfester at det vil være fare for Iznaour å bli sendt tilbake til Russland eller Tsjetsjenia. Memorial mener også at det stemmer at både «Jonas» og Iznaour har blitt torturert tidligere, og at det er stor fare for at det kan skje igjen.
Hører på Helsingforskomiteen. I dokumentene fra UDI, Utlendingsnemnda og rettssakene vektlegges det at både Iznaour og «Jonas» har endret forklaringene sine underveis i prosessen. Det fremheves at begge har fortalt nye ting som de ikke sa i asylintervjuene. På bakgrunn av dette blir begge funnet utroverdige. Utlendingsnemnda og seksjonssjef Torgeir Tofte Jørgensen svarer på vegne av norske utlendingsmyndigheter om saken til Iznaour:
«Det er dette jeg er mest redd for, dersom de sender meg ut – at de ikke skal drepe meg med én gang, at de skal torturere meg.»
«Vi har gjort en fremtidsrettet vurdering, og har sett på om han kan ha risiko for forfølgelse ved retur. Vi har kommet frem til at han kan returnere. Det er heller ikke utrygt for tsjetsjenere generelt å returnere, og derfor kan han returnere til Tsjetsjenia.»
Hva tenker du om at Memorial mener at det ikke er trygt for ham?
«Memorials utsagn er vurdert opp mot informasjon fra Landinfo, Iznaours egen forklaring og annen dokumentasjon i saken. Vi har kommet frem til en helhetsvurdering på bakgrunn av dette, og funnet at han ikke er troverdig.»
Ser dere på Memorials utsagn som troverdig?
«Jeg kan ikke gå inn i et enkeltutsagn og si om det er troverdig eller ikke. De blir vurdert og vektet opp mot annen informasjon,» sier Tofte Jørgensen.
«Har ikke sett legeerklæring.» På spørsmål om hva Utlendingsnemnda tenker om Folkehelseinstituttets rapport om den avrevne neglen til «Jonas», svarer seksjonslederen slik:
«Dette er en forklaring han ikke ga under asylintervjuet, og det er en forklaring han ikke har gitt til Utlendingsnemnda.»
Uttalelsen til seksjonslederen står i kontrast til nemdas egne dokumenter. I Utlendingsnemndas endelige asylavslag datert 27. april 2015, står det at de har sett rapporten, og at de ikke tviler på at «Jonas» har skadene på fingeren. Men de påpeker at rapporten fra Folkehelseinstituttet ikke kan slå fast hvordan skadene har oppstått, bare at de samsvarer med forklaringen om tortur. Det står videre at Utlendingsnemnda ikke kan se at avriving av negler er en vanlig torturmetode i Tsjetsjenia. Både Memorial, Helsingforskomiteen og eksilpolitiker Akhmed Zakyaev forteller at trekking av negler er en utbredt torturmetode i Tsjetsjenia. Obduksjonsrapporten til Apti Nazjujev slo fast at han ble torturert før døden inntraff, og at han manglet negler. Amnesty-rapporten «Effects of torture among Chechenrefugees in Norway» beskriver også utriving av negler som en kjent torturmetode i Tsjetsjenia.
Torturert, og sliter med hukommelsen. Jostein Løken jobber i Advokatfirmaet Elden og representerer Iznour. Han forklarer Iznour ulike beskjeder til Utlendingsnemnda og retten slik:
«Han har komplekse psykiske skader som kommer av tortur og forfølgelse av myndighetene i hjemlandet. Dette gjør at han har en diagnose som gjør det veldig vanskelig for ham å forklare seg på en kronologisk og vanlig måte. Det blir mye rot, og han husker dårlig,» sier Løken.
I flere psykologiske vurderinger, blant annet ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Lillehammer, blir det slått fast at Iznaour lider av posttraumatisk stressyndrom og har hukommelsestap. Journalene hans viser at han har vært innlagt til psykiatrisk behandling flere ganger. Advokat Løken mener dette ikke er blitt tatt hensyn til. «Det er sterkt kritikkverdig at det blir lagt vekt på at han er rotete i sin forklaring, mens den sterke dokumentasjonen blir sett bort fra,» sier Elden-advokaten.
Memorial forteller at Iznour ble tatt av russisk sikkerhetspoliti umiddelbart etter at han gikk av flyet.
Hoppet av toget. Ny Tid fikk kort tid før deadline vite at Iznaour er blitt sendt ut av Norge. Memorial forteller at de sendte ut representanter til flyplassen for å ta i mot Iznaour, og for å overvåke prosessen og hindre tortur eller bortføring. Memorial forteller videre at Iznour ble tatt av russisk sikkerhetspoliti (FSB) umiddelbart etter at han gikk av flyet. Iznaour har fortalt familien at han fikk forbud mot å oppholde seg i Moskva og Russland av FSB, og at han ble beordret til å ta toget til Tsjetsjenia. Han fikk ifølge familien beskjed om at han skulle bli møtt av tsjetsjensk politi ved ankomst og avhørt på nytt.
Ny Tid har også snakket med en tsjetsjensk kvinne som fikk avslag på asyl og ble sendt til Moskva fra Norge i oktober. Hun ønsker å være anonym grunnet frykt for at familien i Tsjetsjenia skal bli forfulgt. Kvinnen forteller over telefon at da hun landet på flyplassen i Moskva, ble hun tatt av FSB og avhørt i flere timer om det tsjetsjenske miljøet i Norge og hva hun vet om hvem. Hun forteller at FSB ga henne forbud mot å oppholde seg i Russland, og at de gjorde det klart at hun ville bli tvangssendt til Tsjetsjenia hvis hun ikke reiste selv. Småbarnsmoren forteller at hun har rømt ut av Russland, og nå befinner seg i et annet europeisk land.
Familien til Iznaour forteller Ny Tid at han hoppet av toget på vei til Tsjetsjenia. Han befinner seg nå i dekning på ukjent adresse et sted i Russland. «Jonas» skal etter planen sendes ut i løpet av desember.
Fordi Iznaour er på flukt er fullt navn og bilde av Iznaour er holdt tilbake.
Se også klage fra UNE behandlet av PFU.
