Abonnement 790/år eller 195/kvartal

De vestlige hegemoniplanene

Marielle Leraand
Marielle Leraand
Leder i Fred og Rettferdighet (FOR), fast kommentator i NY TID, og tidligere nestleder i Rødt.
ISRAEL/UKRAINA / Støtte til våpen til Ukraina og støtte til Israel henger sammen. Alle som på ulike måter støtter opp om den vestlige ekspasjonsplanen med støtte til Ukraina i den pågående krigen, støtter i praksis de vestlige hegemoniplanene, som muliggjør Israels folkemord.

Israel er eneste land i verden som i vårt århundre har fått lov til å stenge inne 2,3 millioner mennesker i en eneste stor konsentrasjonsleir, uten tilgang til strøm, vann og mat, og som sakte, men sikkert vil tørste og sulte befolkninga ihjel.

Israel er eneste land i verden som får lov til å bombe sykehus med kritisk skadde pasienter.

Israel er eneste land i verden som får lov til å bombe FN-skoler, kirker, moskeer hvor titusener av flyktninger har søkt tilflukt.

Israel er eneste land i verden som får lov til å drepe og skade flere hundre FN-ansatte sykepleiere og leger.

Israel er eneste land i verden som får lov til å drepe titalls journalister.

Alt dette i løpet av en drøy måned.

Og hvorfor kan israelerne gjøre dette uten at det får noen konsekvenser for dem?

USA–Israel

USA donerer hvert år 3,8 milliarder dollar i støtte til Israel, hovedsakelig våpenstøtte. Etter at Israel hadde begynt å bombe Gaza, la Joe Biden fram et forslag til Kongressen om en ny våpenpakke, som han argumenterte for at var nødvendig for å «styrke USAs sikkerhet». I dette forslaget lå 16 milliarder dollar til Ukraina og 14 milliarder dollar til Israel. Så når Biden selv i argumentasjonen framfører betydningen av å se Israel og Ukraina som en del av «amerikansk sikkerhet», er det kanskje på tide at også vi ser disse to landene i sammenheng?

Israels mål er sannsynligvis å annektere hele Vestbredden og Gaza. Dette er klart blant annet fra kart som Israel selv har publisert på egne offisielle sosiale medie-nettsider, hvor Israel er tegna inn som eneste land, og Gaza og Vestbredden ikke fins lenger. Den israelske administrasjonen har siden 1967 kalt Vestbredden for ‘Judea og Samarra’. De har utradert palestinerne konseptuelt og administrativt som et eksisterende folk med egne landområder sett med staten Israels øyne.

Brudd på folkeretten

Men forutsetninga for helt og fullt å kunne annektere alle de palestinske områdene, og dermed fjerne Palestina fullstendig fra kartet, er også at palestinerne må fordrives rent fysisk over til andre naboland. Dette er også avslørt som Israels plan med den pågående Gaza-planen, og samsvarer både med den totale ødeleggelsen av alle sivile bygninger og infrastruktur som nå gjennomføres, og med evakueringsordrene som er gitt, i første omgang til innbyggerne i den nordlige halvdelen av Gaza.

Både Israels mål og midlene krigen føres med, innebærer åpenbart brudd på folkeretten. Det at en stat turer fram på denne måten, vil måtte føre til at respekten for folkeretten som rettesnor for adferd mellom stater brytes ned. Da vil vi enten få en alles kamp mot alle, eller det som er foretrukket av Israel og USA, en hegemoni-modell hvor reglene fortsatt gjelder for alle andre land, men hvor noen land på toppen av hierarkiet kan stille seg utafor og over folkeretten.

Rasisme og USAs hegemoni

Den ideologiske basisen for hegemoni-modellen er implisitt, om ikke eksplisitt, rasistisk. Den forutsetter ideen om at noen stater representerer en overlegen sivilisasjon/kultur, og at det er bra for verden at disse har den dominerende posisjonen i verdensordenen, selv om det fører til at de noen ganger (eller i realiteten ganske så ofte) må kunne gjøre unntak for seg selv fra de samme internasjonale rettsreglene de også setter seg som håndhevere av.

I Ukraina er det Russland, ikke USA (eller Israel) som har brutt FN-pakten. Om det hadde lyktes (noe det ikke har, og ikke vil) å slå Russland tilbake gjennom offensiv NATO-støtte til den ukrainske regjeringshæren, ville implikasjonen av dette imidlertid ikke vært at folkeretten basert på FN-pakten som overordna rettesnor for verdenssamfunnet ville blitt styrket. Siden en russisk uttrekning her ikke ville vært resultat av noen multi-
lateral forhandlingsprosess, men tvert imot et resultat av USA-leda vestlig militær maktbruk, ville resultatet vært en kraftig styrking av hegemonimodellen. Implikasjonen ville være at forskjellen mellom sivilisasjon og barbari ikke er et styrket FN, men et styrket USA og NATO, som kan sette alle ‘barbarer’ på plass når det er nødvendig.

NATO

En vestlig militær seier via proxy-krig i Ukraina ville også brakt Ukraina inn i NATO, og slik også styrket det amerikanske/vestlige hegemoniet rent fysisk og geopolitisk. Neste skritt ville være å innlemme statene i Kaukasus i NATO, og neste skritt videre kunne bli statene i Sentral-Asia, hvor mesteparten av verdens uranutvinning foregår.

En vestlig seier i Ukraina ville altså både fysisk og ideologisk styrke USAs hegemoni og gjøre det tryggere for Israel å rykke fram med sine folkemorderiske intensjoner om å etablere en jødisk stat i hele Palestina.

Alle som på ulike måter støtter opp om den vestlige ekspasjonsplanen med støtte til Ukraina i den pågående krigen, støtter i praksis de vestlige hegemoniplanene, som muliggjør Israels folkemord. Å stemme for våpen til Ukraina er dermed å gi materiell støtte til grunnlaget for folkemord, og det å opponere mot selve folkemordet verbalt gjør lite til ingenting for å motvirke dette.

Skal vi derfor reelt støtte palestinernes sak, må vi på alle fronter, alltid og overalt, stille oss imot USA og Vestens mål om å kunne opptre som hegemonimakt.



Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Kampen om verdensherredømmet

DANMARK: Danskerne har yderligere i stort omfang taget «the American Way of Life» til sig med hele «køb og smid væk-forbrugskulturen». Med dagens geopolitiske skifte bør et europæisk politisk projekt formuleres.

Det fremmede hjerte

FILOSOFI: Bogen Den ubudne blev begyndelsen på en ny essayistisk skrivepraksis, hvor temaer som krop, berøring, hud, religion, tro, by, vandring, malerkunst og film kommer til at sætte sit præg. Skal man give plads til den ubudne?

Maidan-hendelsene er nøkkelen til å forstå krigen i Ukraina

UKRAINA: Er det Russland som var aggressor i Ukraina, mens Vesten støttet Ukrainas frihetskamp? Eller er det Vesten som var aggressor, mens Russland støttet Ukrainas valgte regjering?

Bestefar var torturist

VOLD: Max Rook var et monster, et uhyre – en som nøt å se andre lide. Kristin Aalen ønsket å komme under huden på «torturisten», finne beveggrunner han måtte ha.

«Det er bare mørkt, grått og helt, helt dødt.»

GAZA: Aldri tidligere i historien, noe sted i verden, har så mange barn måttet amputere en arm eller et bein som i Gaza. Her ble Katrin Glatz Brubakk ansvarlig for et psykososialt team på ti psykologer, rådgivere og sosialarbeidere.

Verdens villmarkskongress

MILJØ: Hva kan villmarken bety for urbefolkningen som er fratatt den i USA – eller parallelt, for løver som inngjerdes og fratas muligheten til å leve som ville i villmarken i Sør-Afrika?

Nobels fredspris til Sør-Afrika!

FRED: Det å tildele fredsprisen til Sør-Afrika kunne være en del av et nødvendig oppgjør med den mindre fredelige rollen Norge har internasjonalt – etter blant annet angrepet på Libya.

Angelas mørke side

TYSKLAND: Alternative kilder kan utfordre Merkels velpolerte selvbilde. Eksempelvis nærheten til DDR-regimet når det gjelder både henne selv og faren. Budskapet er at Angela Merkel har ødelagt CDU og bærer ansvaret for de politiske, økonomiske og kulturelle problemene Tyskland nå sliter med. I mye av kritikken fra høyre berøres også Stasi. Merkel har underbetont samarbeidet mellom seg selv og DDR-regimet.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.