Israel er eneste land i verden som i vårt århundre har fått lov til å stenge inne 2,3 millioner mennesker i en eneste stor konsentrasjonsleir, uten tilgang til strøm, vann og mat, og som sakte, men sikkert vil tørste og sulte befolkninga ihjel.
Israel er eneste land i verden som får lov til å bombe sykehus med kritisk skadde pasienter.
Israel er eneste land i verden som får lov til å bombe FN-skoler, kirker, moskeer hvor titusener av flyktninger har søkt tilflukt.
Israel er eneste land i verden som får lov til å drepe og skade flere hundre FN-ansatte sykepleiere og leger.
Israel er eneste land i verden som får lov til å drepe titalls journalister.
Alt dette i løpet av en drøy måned.
Og hvorfor kan israelerne gjøre dette uten at det får noen konsekvenser for dem?
USA–Israel
USA donerer hvert år 3,8 milliarder dollar i støtte til Israel, hovedsakelig våpenstøtte. Etter at Israel hadde begynt å bombe Gaza, la Joe Biden fram et forslag til Kongressen om en ny våpenpakke, som han argumenterte for at var nødvendig for å «styrke USAs sikkerhet». I dette forslaget lå 16 milliarder dollar til Ukraina og 14 milliarder dollar til Israel. Så når Biden selv i argumentasjonen framfører betydningen av å se Israel og Ukraina som en del av «amerikansk sikkerhet», er det kanskje på tide at også vi ser disse to landene i sammenheng?
Israels mål er sannsynligvis å annektere hele Vestbredden og Gaza. Dette er klart blant annet fra kart som Israel selv har publisert på egne offisielle sosiale medie-nettsider, hvor Israel er tegna inn som eneste land, og Gaza og Vestbredden ikke fins lenger. Den israelske administrasjonen har siden 1967 kalt Vestbredden for ‘Judea og Samarra’. De har utradert palestinerne konseptuelt og administrativt som et eksisterende folk med egne landområder sett med staten Israels øyne.
Brudd på folkeretten
Men forutsetninga for helt og fullt å kunne annektere alle de palestinske områdene, og dermed fjerne Palestina fullstendig fra kartet, er også at palestinerne må fordrives rent fysisk over til andre naboland. Dette er også avslørt som Israels plan med den pågående Gaza-planen, og samsvarer både med den totale ødeleggelsen av alle sivile bygninger og infrastruktur som nå gjennomføres, og med evakueringsordrene som er gitt, i første omgang til innbyggerne i den nordlige halvdelen av Gaza.
Både Israels mål og midlene krigen føres med, innebærer åpenbart brudd på folkeretten. Det at en stat turer fram på denne måten, vil måtte føre til at respekten for folkeretten som rettesnor for adferd mellom stater brytes ned. Da vil vi enten få en alles kamp mot alle, eller det som er foretrukket av Israel og USA, en hegemoni-modell hvor reglene fortsatt gjelder for alle andre land, men hvor noen land på toppen av hierarkiet kan stille seg utafor og over folkeretten.
Rasisme og USAs hegemoni
Den ideologiske basisen for hegemoni-modellen er implisitt, om ikke eksplisitt, rasistisk. Den forutsetter ideen om at noen stater representerer en overlegen sivilisasjon/kultur, og at det er bra for verden at disse har den dominerende posisjonen i verdensordenen, selv om det fører til at de noen ganger (eller i realiteten ganske så ofte) må kunne gjøre unntak for seg selv fra de samme internasjonale rettsreglene de også setter seg som håndhevere av.
I Ukraina er det Russland, ikke USA (eller Israel) som har brutt FN-pakten. Om det hadde lyktes (noe det ikke har, og ikke vil) å slå Russland tilbake gjennom offensiv NATO-støtte til den ukrainske regjeringshæren, ville implikasjonen av dette imidlertid ikke vært at folkeretten basert på FN-pakten som overordna rettesnor for verdenssamfunnet ville blitt styrket. Siden en russisk uttrekning her ikke ville vært resultat av noen multi-
lateral forhandlingsprosess, men tvert imot et resultat av USA-leda vestlig militær maktbruk, ville resultatet vært en kraftig styrking av hegemonimodellen. Implikasjonen ville være at forskjellen mellom sivilisasjon og barbari ikke er et styrket FN, men et styrket USA og NATO, som kan sette alle ‘barbarer’ på plass når det er nødvendig.
NATO
En vestlig militær seier via proxy-krig i Ukraina ville også brakt Ukraina inn i NATO, og slik også styrket det amerikanske/vestlige hegemoniet rent fysisk og geopolitisk. Neste skritt ville være å innlemme statene i Kaukasus i NATO, og neste skritt videre kunne bli statene i Sentral-Asia, hvor mesteparten av verdens uranutvinning foregår.
En vestlig seier i Ukraina ville altså både fysisk og ideologisk styrke USAs hegemoni og gjøre det tryggere for Israel å rykke fram med sine folkemorderiske intensjoner om å etablere en jødisk stat i hele Palestina.
Alle som på ulike måter støtter opp om den vestlige ekspasjonsplanen med støtte til Ukraina i den pågående krigen, støtter i praksis de vestlige hegemoniplanene, som muliggjør Israels folkemord. Å stemme for våpen til Ukraina er dermed å gi materiell støtte til grunnlaget for folkemord, og det å opponere mot selve folkemordet verbalt gjør lite til ingenting for å motvirke dette.
Skal vi derfor reelt støtte palestinernes sak, må vi på alle fronter, alltid og overalt, stille oss imot USA og Vestens mål om å kunne opptre som hegemonimakt.