De usynlige Facebook-moderatorene

De globale sosiale medieplattformenes «rengjøringshjelpere» lever i harde samfunn og under relativt uordnede forhold sammenliknet med dem de rydder opp etter.

Dieter Wieczorek
Wieczorek er kritiker bosatt i Paris.

The Cleaners

Hans BlockMoritz Riesewieck

Tyskland

På årets filmfestival i Rotterdam presenterte Hans Block og Moritz Riesewieck sin nye dokumentar The Cleaners. Den begynner med en tørr og forslitt liste med statistikk: På verdensbasis er tre milliarder mennesker knyttet sammen gjennom sosiale medier. Hvert minutt blir 500 timer med video lastet opp på YouTube alene. I samme tidsrom blir 450 000 tweets postet på Twitter, og 2,5 millioner innlegg publisert på Facebook. Facebook-samfunnet har nå anslagsvis to milliarder medlemmer – nærmere en fjerdedel av verdens befolkning. Dets innflytelse som opinionsdanner er blitt større enn noen nasjonalstats.

Bes om å fjerne «uønsket innhold»

The Cleaners tar oss med fra de høyteknologiske, plettfrie arbeidsplassene til selskapets ingeniører og deres dagligliv til forfalne hjem i Manila, hvor de såkalte innholdsmoderatorene, eller Facebooks «rengjøringshjelpere», holder til. Nesten alle blir rekruttert fra gaten uten noen bakgrunn innen politikk, sosiologi eller psykologi, for ikke å nevne innsikt i kunstteori eller ulike uttrykksformer. De er kun hyret inn for å slette. Offisielt har ikke Facebook lov til å ansette innholdskontroll-arbeidere på Filipinene, men lokale utkontrakteringsselskaper gjør dette mulig. Det er disse organene som leverer Facebooks lønnsslipper.

På verdensbasis er tre milliarder mennesker knyttet sammen gjennom sosiale medier.

Filmskaperne har fått intim tilgang til disse rengjøringshjelpenes liv, og følger dem i deres hjem, på fritidsaktiviteter, i kirken, på diskoteker og i spillehaller. Noen løper en stor risiko ved å ta bladet fra munnen – hvilket de gjør, selv om alle har signert konfidensialitetserklæringer med arbeidsgiveren sin. Andre uttalelser kommer fra innsiden i form av anonyme e-poster eller utdrag fra kommunikasjon på nett.

Disse moderatorene forsvarer «prinsippene» de har blitt instruert til å håndheve. Filmskaperne gjør en stor innsats for å fange mentaliteten deres, uten selv å gripe forstyrrende inn. Rengjøringshjelpene synes å betrakte seg selv som ansvarlige for at Facebook-plattformen (og dermed den videre verden) gjennom deres bestrebelser blir sunnere, siden mistenkelig innhold forhindres fra å dukke opp på nettet. Noen av dem hevder at verden simpelthen er sinnssyk, og at deres rolle er å bekjempe ondskap. Det oppstår imidlertid øyeblikk hvor deres personlige oppfatninger fører til feiltolkninger av situasjonen.

Et fragment viser et bilde hvor en soldat forveksles med et IS-medlem. Bildet blir deretter fjernet fra siden. I et tilfelle postulerer en rengjøringshjelp at statlige representanter ikke bør fornærmes på plattformenes sider. En annen sammenlikner seg selv med Filippinenes kontroversielle president Rodrigo Duterte, som har sammenliknet sine utrenskninger i krigen mot narkotika med Holocaust.

Moderatorene blir bedt om å «identifisere terrorisme», og beordres til å slette all kommunikasjon fra en tvilsomt sammensatt liste på 39 terrororganisasjoner. Men ordren begrenser seg ikke til dette; rengjøringshjelperne må også systematisk lære seg disse kommunikasjonene utenat for overvåkningsformål. Teamlederne sjekker moderatorenes sensurarbeid i fattige tre prosent av tilfellene. Hver ansatt behandler rundt 25 000 bilder om dagen.

Konservativ sensurpolitikk

Etter disse mekaniske reglene er det ingen tvil om at Nick Uts Pulitzerpris-vinnende fotografi av vietnamesiske barn (inkludert en naken ni år gammel jente) på flukt fra et napalmangrep umiddelbart ville ha blitt fjernet. På liknende vis ville et bilde av skipbrudne, nakne immigranter aldri blitt tillatt. Enhver allusjon til seksuelt samkvem eller endog nakenhet er forbudt. På denne måten anvender Facebook radikale islamske sensurmønstre. Som Nicole Wong, en tidligere sjef i Google og Twitter bekrefter, «sletter vi ’det vi ikke vil ha i samfunnet vårt’».

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.