De svarte årene

Eimen av mørke krefter og et polariserende politisk klima slår mot oss når Hamburger Bahnhof stiller ut kunst fra nazitiden.

"Die Toteninsel"   1883  - Arnold Böcklin
Hans-Georg Kohler
Kohler er fast anmelder for Ny Tid.


Neue Galerie: Die Schwarzen Jahre. Geschichten einer Sammlung 1933–1945. Hamburger Bahnhof – Museum für Gegenwart, Berlin

Kunstnere som var politisk organisert på venstresiden i 1920- og -30-tallets Tyskland, måtte regne med å bli arrestert av Gestapo og havne i konsentrasjonsleir. På Hamburger Bahnhofs utstilling «Die Schwarzen Jahre» kastes vi rett inn i den politiske kampen som raste i Weimarrepublikken før Hitler kom til makten i 1933.

I den beryktede, nasjonalsosialistiske propagandautstillingen «Entartete Kunst» «degenerert kunst» i München i 1937, hadde utstillingsarrangørene malt et sitat på utstillingsveggen fra manifestet «Der Impertinentismus», som sto trykket i tidsskriftet Die Aktion. Forfatteren het A. Undo, sannsynligvis et pseudonym for den individanarkistiske førdadaisten og forfatteren Hugo Kersten, som døde i ung alder. Følgende sto på veggen: «De sier selv: Vi later som om vi er kunstnere, diktere eller hva som helst, men vi er ingenting, kun vellystige og frekke i fullt monn. Vi frembyr verden et stort bedrageri og dyrker frem snobber som slikker våre støvler.» Nazistene ville vise frem modernistenes «sanne ansikt». Motstanden skulle knuses.

Avantgarde. Det var blant annet den jødiske kunsthandleren Paul Cassirers fortjeneste at Edvard Munch etter skandaleutstillingen i 1892 fikk befestet sin posisjon som symbolistisk kunstner i Tyskland. Cassirers kunsthandel var den første som i stort omfang viste impresjonistisk og ekspresjonistisk avantgarde i Berlin i begynnelsen av det 20. århundre.

I likhet med Munch var kunstneren Arnold Böcklin også symbolist. Begge er sterkt til stede i utstillingen på Hamburger Bahnhof.

I 1879 besøkte Arnold Böcklin middelalderslottet Castello Aragonese på østsiden av øya Ischia, og kirkegårdsøya San Michele i Venezia-lagunen der høye sypresser skygger for de gamle gravene. Böcklin ble inspirert av etruskernes hulegraver som er hogget inn i de bratte italienske fjellsidene. I 1883 malte Böcklin Die Toteninsel «Dødens øy», hvor vi ser en høy, hvit figur svøpt i likklær stående i en båt på vei over til Nekropolen-øya, der gudenes utvalgte blir stedt til hvile for evig tid. Maleriet ble så populært i keisertidens Tyskland at Böcklin malte fem versjoner av motivet. Adolf Hitler kjøpte den tredje versjonen i 1936 av kunsthandleren Maria Almas. Almas hadde tidligere vært gift med Ali Almas-Diamant og konverterte til den jødiske tro, men lot seg skille fra mannen i 1938. Senere formidlet hun flere hundre kunstverk til føreren, spesielt for det planlagte store «Führermuseum» i Østerrike.

Man må spørre: Hva skjedde i Europa som helhet?

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.