De sovjetiske blomsterbarna 

I Soviet Hippies følger vi en gjeng veteraner fra den sovjetiske hippiebevegelsen. På en bussreise fra Estland til Moskva forteller de om svunne revolusjonerende tider og oppskrifter på hjemmelaget LSD.  

Holdsworth er forfatter, journalist og filmskaper.
Email: holdsworth.nick@gmail.com
Publisert: 2018-08-01
Soviet Hippies

Terje Toomitsu (Estland, Tyskland, Finland)

Abonnerer du på NY TID, kan du se filmen her

I en tid med økende politisk polarisering mellom Russland, Europa og Vesten, er det en populær forestilling i mediene at russere er en annerledes art – både krigerske og korrupte. Det mange kanskje ikke vet, er i hvilken grad dissentere fortsatt finnes  i Russland, ofte eksemplifisert i unge subkulturer knyttet til musikk og mote.

Tanken på at det fantes hippier i Sovjetunionen kan virke bisarr, men Russland er et stort land med en stor sjel, og toleransen for ulike livsholdninger er kanskje en av landets best bevarte hemmeligheter. Ikke alle russere i dag er ivrige kirkegjengere eller skrevne medlemmer av det Putin-lojale partiet Forent Russland – like lite som hver Sovjet-borger var kommunist eller arbeidet på et kollektivbruk.

Hippiebevegelsen under Bresjnev

På vei gjennom et ubestemmelig landskap starter Terje Toomitsus betimelige dokumentar Soviet Hippies. «Vi vet ikke hvor vi går, men vi vet nøyaktig hva vi løper fra,» hører vi en kvinne fortelle, mens vi ser kornete fargebilder av en gruppe unge mennesker med rufsete hår. Toomitsu graver seg bakover i arkivene for å avdekke sjeldne opptak av sovjethippier på 1960-tallet, når hun begir seg med på en dagsaktuell rundreise fra Estland (som den gang var en del av Sovjetunionen og ikke et EU-land) til Moskva, sammen med veteraner fra den sovjetiske hippiebevegelsen. Vi møter den første av dagens protagonister sittende i lotusstilling, mens han ruller noe som likner en joint på en gammel sovjetisk bok med tittelen «Hippie Slang». Selv om det kan fortone seg litt corny, får vi umiddelbart inntrykk av at dette er et tilbakeblikk fra de som egentlig aldri forlot hippiebevegelsen. 

Da musikken begynte å inspirere til opprør blant ungdom i den vestlige verden sent på 1960-tallet, ble vibrasjonene fanget opp bak jernteppet, der ungdommer – som overalt fristes av forbuden frukt – lyttet i hemmelighet til europeiske radiostasjoner. På denne måten tok de del i den vestlige rockverdenen.

Abonnement halvår kr 450

Filmen er en påminnelse for alle som tror at historien om dagens Russland er endimensjonal og bare handler om …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.