De som gir nødhjelp i skuddlinjen

I fem år har vi fulgt borgerkrigen i Syria – fra det som var en begynnende krise, til situasjonen vi ser nå. Tallene fra krisen er nedslående. Men det er fortsatt mye som kan reddes i Syria, og det finnes lyspunkter. 

MADAYA: 11. januar 2016, nødhjelpskonvoi til Madaya (Foto: Yazan Safi/SARC)

De bruker sin tid, sin omsorg og sitt engasjement for å hjelpe andre syrere som er i desperat nød. De har valgt å bli igjen når andre har flyktet. Akkurat nå er det frivillige syrere som driver verdens største nødhjelpsoperasjon. De deler ut mat, gir førstehjelp og reparerer vannforsyninger, og de krysser frontlinjene for å hjelpe.

Nøytralitet som verktøy. Men hvordan skjer nødhjelpsarbeidet midt i denne grusomme borgerkrigen?
Nøytralitet er en forutsetning for å drive nødhjelpsarbeid midt i en krig. Men nøytralitet er ikke noe du kan påberope deg, det må bevises hver dag og i alle situasjoner. Det tar tid å vise nøytralitet i praksis.
Tilgang til humanitærhjelp for de mest sårbare er vår største utfordring som humanitær aktør i Syria. Flere steder – for eksempel i Aleppo – jobber Syria Røde Halvmåne daglig på tvers av frontlinjene. Men andre områder er vanskeligere å nå. 480 000 syrere lever under beleiring, og er uten regelmessig tilgang til humanitær hjelp.
Hjelpearbeidere er avhengige av respekt, men for å oppnå respekt må også vi respektere dem som trenger vår hjelp. Uten nøytralitet og respekt ville ikke våre frivillige hatt tilliten som er helt avgjørende for å slippe inn mellom de stridende partene.
Røde Kors er satt til å beskytte Genèvekonvensjonene, som er reglene for krig. Daglig ser vi hvordan disse reglene brytes. Men selv om reglene brytes, får vi også tilgang til å gi livsviktig medisinsk hjelp og nødhjelpsforsyninger til millioner som er fanget i kampene. Dette viser hvordan regelverket også er med på å redde liv. Samtidig vet vi at det er farlig. Til nå har over 60 frivillige blitt drept mens de har vært på oppdrag for å hjelpe andre.

Hjelp i beleirede områder. Før borgerkrigen startet var Syria Røde Halvmåne en liten organisasjon som jobbet med helseoppgaver i lokalsamfunnet. På fem år har de trappet opp innsatsen og blitt den største humanitære aktøren i Syria, og har blitt selve navet i nødhjelpsinnsatsen. Uten de frivillige ville også FNs operasjoner stoppet opp ettersom mer enn 60 prosent av nødhjelpen FN deler ut, gjøres av de frivillige fra Røde Halvmåne.
Vi har over lengre tid jobbet med partene i konflikten for å bygge tillit og kommunisere vårt krav om å få yte humanitær hjelp også til sivilbefolkningen som lever under beleiring. Siden januar har vi organisert konvoier med mat, medisiner og nødhjelp til over halvparten av de 480 000 som lever i beleirede områder. I Madaya, Zabadani, Foua og Kefraya, områder der vi ikke hadde tilgang i mer enn et år, har vi siden januar i år organisert regelmessige konvoier, gjenåpnet helseklinikker og evakuert de mest kritisk syke.

Vi kan ikke akseptere at de med våpen skal diktere hvem som får helsehjelp, mat eller rent vann.

Siste gang vi var i disse beleirede områdene var 17. mars. Sivilbefolkningen vi møter på disse oppdragene, er utsultet og trenger medisinsk hjelp. Når vi gjennomfører oppdragene, sørger vi for å ikke bare levere nødhjelpen, men også snakke med sivilbefolkningen for å forstå hvilke humanitære behov de har. De forteller oss om behov for matrasjoner. Behov for spesifikke medisiner. Morsmelkerstatning. Nå, med mer regelmessig tilgang, kan vi følge opp og dekke disse behovene.
«Vi gir mat til kun fire millioner,» sier vår søsterforening når de forteller om innsatsen de gjør. Og de kunne gjort mer. 13,5 millioner syrere er avhengige av nødhjelp for å klare seg. 8,7 millioner trenger mat fra nødhjelp for å dekke sitt ernæringsbehov. Røde Kors sikret rent vann til over 15 millioner mennesker i 2015.

Jobber over hele Syria. Nylig publiserte vår søsterforening årsrapporten for i fjor. Der er det også et kart over Syria. Vi har sett mange slike kart – de viser lappeteppet av væpnede grupper og hvem som kontrollerer hvilke områder. Disse kartene endrer seg avhengig av hvem som vinner terreng i borgerkrigen. Men kartet som viser Syria Røde Halvmånes lokale avdelinger, er enklere. De jobber i alle Syrias 14 distrikter. De er der, og de har tenkt å bli.
Jeg var nylig i Syria og møtte de modige frivillige og noen av dem som får hjelp. Bassam er en mann som i all hast flyktet fra Yarmouk, den palestinske leiren i Damaskus. Området er nå helt avsperret. Han fortalte: «Før spiste vi kjøtt de fleste dager i uken, men nå kan jeg bare drømme om det. Av og til forteller jeg barna mine at det er kjøtt i maten, selv om det i virkeligheten kun er bønner.» Familien klarer seg på mat de får fra Røde Kors, men livet er satt på vent, og barna hans har ikke gått på skole de tre siste årene.

Politisert nødhjelp. Vi frykter nå at nødhjelp blir en forhandlingsbrikke i Syria. Dette undergraver internasjonal humanitær rett og vil føre til at nødhjelpsarbeidet blir enda farligere dersom humanitær hjelp blir politisert. Vi kan ikke akseptere at de med våpen skal diktere hvem som får helsehjelp, mat eller rent vann. Det finnes regler i krig som er der for å beskytte sivile. Beleiring av områder er ulovlig etter internasjonal humanitær lov hvis det hindrer sivile å få sine grunnleggende behov dekket.
Akkurat nå er behovene i Syria mye større enn muligheten vi har til å hjelpe, selv om vi jobber på tvers av frontlinjene over hele landet. Det er flere millioner mennesker som ikke får hjelpen de desperat trenger. Det er på tide å få en slutt på denne galskapen.
Det er mulig å hjelpe, selv midt i borgerkrigen. Nødhjelpen som slipper inn, redder liv. Men nå må verdens ledere ta ansvar. Det er på tide. Løsningen for Syria ligger ikke i humanitær hjelp eller militær innsats. Dette er politikk, og politiske problemer må ha politiske løsninger. Men hvem som skal få nødhjelp, hører ikke hjemme rundt forhandlingsbordet!

Årsrapporten til Syrisk Røde Halvmåne for 2015 kan leses her:


Mollekleiv er president i Røde Kors.

 

---
DEL