De norske studenters kamp


Studentoppstanden går fra land til land, og har nå også nådd Universitetet i Oslo. Det betyr ikke at norske studenter står fram med en importert «revolusjon». Den norske oppstanden har dels opphav i spesielle norske forhold, dels i forhold som er felles for universitetene i de industrialiserte land.

Email: hhee@nytid.no
Publisert: 2018-05-02

Orientering 1. mai 1968

Det er særlig to trekk ved utdanningssystemet som utgjør grunnlaget for konflikten ved universitetene. Begge følger med det høyt industrialiserte velferdssamfunnet, og er nøye sammenvevd med hverandre.

Det ene trekket er demokratiseringen av rekrutteringen høyere utdanning. Trass i at denne prosessen ikke har holdt følge med den demokratisering som på overflaten ellers er gjennomført under seinkapitalismen, blir universitetene i dag rekruttert fra langt bredere lag enn tidligere. Dette er delvis produkt av underklassens politiske kamp, delvis resultat av et økende behov for akademisk utdannet arbeidskraft.

Det andre trekket er effektiviseringen av utdanningen. Den moderne industristat fordrer en økning av den akademisk utdannede arbeidskraft, den krever også en så hurtig og billig utdanning som mulig.

Universitetets kritiske funksjon. Universitetene har alltid hatt til oppgave å reprodusere akademisk arbeidskraft og teknisk viten, og å frambringe ny viten. Men det har også spilt rollen som en kritisk institusjon i samfunnet. Så lenge universitetet utelukkende ble rekruttert fra det høyere borgerskap, var dets kritiske funksjon ikke bare et ideal for det bestående, men ble ansett som nyttig og ønskelig. Det var nemlig lite trolig at den kritikk som fra universitetet rettet seg mot samfunnet, ville gå ut over det beståendes rammer. Den ville konsentrere seg om skjevheter innenfor det bestående, og således være av positiv karakter.

Abonnement kr 195/kvartal
[ihc-hide-content ihc_mb_type=”show” ihc_mb_who=”1,2,4,7,9,10,11,12,13″ ihc_mb_template=”1″ ]

Den kritiske virksomheten ved universitetet kunne nok hemme avviklingen av studiet. Men dette spilte mindre rolle så lenge studentene hadde foreldre som kunne finansiere studiene for dem.

Ny situasjon. Med den økte rekruttering til universitetet har det oppstått en fundamentalt ny situasjon. Det er ikke lenger så sikkert at studentene i sin kritikk av samfunnet vil holde seg innenfor det beståendes rammer. Det har da også vist seg at universitetene i stigende grad er blitt utklekkingsanstalter for revolusjonære ideer og ledere. Dessuten er den overveiende delen av studentmassen ikke lenger i stand til selv å finansiere sine studier.

I denne situasjonen setter det statlige og private byråkrati inn sine effektiviseringstiltak. I Norge er de for alvor kommet inn i bildet med Ottosen-komiteens innstilling om etter-gymnasial utdanning. …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?