De lyse kilder

I sommer var det 1300 år siden nord-afrikanere dro over Gibraltarstredet og overtok styringen av Spania og Portugal. Men var de 800 årene med muslimsk styre preget av nedgang eller fredelig sameksistens og vitenskap?
Høstens norske bøker gir vidt ulike svar.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Samspill. – Vår bok er det første forsøket i Norge på å se samspillet mellom jøder, muslimer og kristne over tid på den iberiske halvøy. Dette er fagområder som tradisjonelt sett har blitt behandlet hver for seg, men som det vil være fruktbart å behandle i sammenheng med hverandre.

Det uttaler informasjonsrådgiver Dorte Skulestad og professor i idéhistorie, Knut Aukrust, begge ansatt ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo. Sammen har de nå utgitt boka Spansk gullalder og arven fra jøder og muslimer (Pax Forlag).

Framstillingen her står i kontrast til en langt mer omtalt bok fra høstens boklister, nemlig Geirr Lystrups Fortell fra Spania, Tobben!, illustrert av den danske tegneren Kurt Westergaard. Denne «barneboka for voksne» presenteres slik av Fagbokforlaget:

«Fortell fra Spania, Tobben! handler om myter og lengsler. Det er også ei bok om kulturmotsetninger. Linjene går helt fra 1492 da den siste maurerkongen rømte fra Alhambra, og fram til dagens norske virkelighet: Frede rømmer hjemmefra fordi mamma har fått ny samboer fra Marokko og har begynt å gå med skaut.»

Også Gullalder tar for seg 1492 og tiden etterpå, for ikke å si de 800 forutgående årene. Men det er et helt annet bilde Aukrust og Skulstad gir sine lesere enn hva Lystrup og Westergaard formidler til sine.

Pax Forlag presenterer Gullalder slik: «Fra midten av 700-tallet levde jøder, muslimer og kristne sammen under islamsk styre i Spania… Muslimene kalte landet al-Andalus. Jordbruk, hagebruk, kunst og vitenskap blomstret. En gullalder vokste fram.»

Ga navn til Gibraltar

– Fortiden brukes ofte som begrunnelse for ting som skjer i nåtiden. Hvor ofte hører man for eksempel ikke at det alltid har vært konflikter mellom jøder, muslimer og kristne. Ved å ta et nærmere blikk på historiens faktiske forløp, kan man avdekke bakenforliggende oppfatninger som kanskje ikke har noen rot i virkeligheten, forklarer Aukrust og Skulstad.

Historien begynner for nøyaktig 1300 år siden, sommeren 711. Da leder den berbiske guvernøren Tariq ibn Ziyad (670-720), på oppdrag fra kalifen i Damaskus, de første styrkene fra dagens Marokko, via Herkulesstredet/Gibraltarstredet og til sørspissen av den iberiske halvøy.

Gibraltarstredets navn kommer fra arabiske versjonen av «Tariqs klippe», Jabal Tariq, og oppdraget ble begrunnet med vanstyret til visigoterkongen Roderik. Etter kort motstand lykkes troppene i å kaste over ende det visigotiske regimet i Toledo. Aukrust og Skulstad påpeker at de neste åtte århundrene, fram til Muhammad XII (Boabdil) må gi fra seg nøklene til Granada og Alhambra 2. januar 1492, er varierte: På 900-tallet var halvparten av innbyggerne i kalifatet under Rahman III kristne og jøder. Men på 1100-tallet styrte de mer fundamentalistiske almohadene.

– De mange århundrene fram til den kristne erobringen av i 1492 var fylt av konflikter. Likevel er årene først og fremst en historie om fredelig sameksistens mellom religioner og kulturer, forteller Aukrust og Skulstad.

Mens flere påstår det mest var tvangskonverteringer og blodige kamper, framstiller Spansk gullalder en mer nyansert side av saken:

«Erobrerne ble bosettere og innbyggere i landet, og etter tre hundre år var store deler av befolkningen muslimer. Samtidig fantes det betydelige grupper med kristne og jøder som levde side om side med muslimene i al-Andalus.»

Det var det i flere år vanlig å omtale alle muslimer som maurere, eller «moros». Aukrust og Skulstad presiserer at det er først i ettertid at man i har trukket et skille mellom «maurere» og «spanjoler».

Filosofenes tid

De to idéhistorikerne stiller i boka spørsmålet om hva man kan betrakte som den virkelige spanske gullalder. Vanligvis omtales Spanias gullalder som å være på 1500- og 1600-tallet, da conquistadorene brakte med seg tonnevis av gull tilbake fra koloniene i Amerika og Afrika. Aukrust og Skulstad mener det heller var i årene mellom 711 og 1492 at den virkelige gullalderen fant sted:

INSPIRASJON: Den norske fiolinstjernen Ole Bull lot seg inspirere av arabisk arkitektur fra Andalusia. Her er hans «Lille Alhambra» på Lysøen utenfor Bergen, bygget i 1870-årene. FOTO: FRA BOKA

Pave Sylvester III lærte seg arabisk på 900-tallet. Den jødiske filosofen Maimonides (1135-1204) fra Cordoba skrev på arabisk. Mens den arabiske Cordoba-filosofen Ibn Rushd (Averroes, 1126-1198) nytolket Aristoteles, noe som senere inspirerte europeiske filosofer i århundrer.

– Det var i denne perioden at Andalusia hadde sin storhetstid, både når det kom til fruktbarhet, filosofi og vitenskap. Muslimene brakte med seg viktige kunnskaper om jordbruk og vanning. Etter den katolske kirkens inntog i Andalusia i 1492 opplevde man heller en økonomisk og kulturell utarming i områdene, forteller Aukrust og Skulstad.

Da kristne kongedømmer i 1492 erobret Granada og tok kontroll over hele Spania, ble det satt en stopper for det religiøse og kulturelle mangfold. Jødene ble fordrevet, mens de fleste muslimene ble tvangskonvertert. Det kulturelle mangfoldet dabbet av. Samtidig dro Columbus til Amerika, og årene som vanligvis omtales som den spanske gullalder startet.

MUSIKK: Det var ikke alltid lutter glede mellom de ulike grupperingene i det gamle Andalusia, det var også kriger. Men her spiller en kristen og en muslim lutt sammen – noe som ble tegnet på 1200-tallet til kong Alfonso Xs bok Cantigas de Santa Maria. ILL: Fra boka

– I ettertiden er det inntil nylig få spanske historikere som har villet anerkjenne den innflytelse den andalusiske perioden har hatt på spansk historie, påpeker de to.

Likevel, sier Aukrust, finnes det mange eksempler på hvilken innflytelse den andalusiske perioden, både i Spania og i Europa forøvrig. Spanias nasjonaldikter Miguel de Cervantes er en av flere kunstnere som Aukrust og Skulstad mener har latt seg inspirere av den andalusiske perioden.

Cervantes roman Don Quijote kan betraktes som en forbindelseslinje mellom arven fra Andalusia og den spanske gullalder, sier de to forfatterne.

Positiv feiring

Året 1492 omtales ofte som «Reconquista», eller «gjenerobringen». Et annet vitnesbyrd om den muslimskdominerte tiden i Spania er «Moros y Cristianos» – festene som årlig feires i store deler av Spania. Gjennom iscenesatt lek og skuespill gjenspeiles konfliktene mellom muslimer og kristne under de kristnes gjenerobring av Andalusia i 1492. I boka stiller Aukrust og Skulstad spørsmål ved dobbeltbetydningen i festivalene.

– Tradisjonelt sett har disse feiringene blitt oppfattet som kristendommens endelige seier, med utkastelsen av muslimene. Men en alternativ måte å forstå dette på, er at det er fellesskapet, og minnene fra tiden med sameksistens under muslimsk styre, som feires, sier Aukrust og Skulstad.

Gjennom å ha samlet fortellinger, og arbeidet med alternative kilder, håper forfatterduoen på å kunne danne et annet bilde av dagens religionsmangfold i Europa.

– Religiøst mangfold i Europa er absolutt ikke noe nytt. Særlig etter 22. juli er det viktig å minne om at vi har en 800 år lang suksesshistorie å vise til, sier Aukrust og Skulstad.

SJAKK: Sjakkspillet kom til Europa via araberne i Andalusia. Her et rimelig jevnt parti mellom en fra hver trosretning, ca. 1270. Illustrasjon fra Cantigas de Santa Maria og boka.

Idéhistorikerne mener middelalderens fellesskap blant mennesker fra ulike religioner kan brukes som en nyttig erfaring i samarbeidet mellom ulike grupper i dagens samfunn.

– Det er mye snakk om mangfold i vårt globaliserte samfunn. Opphavet til mangfoldet må bli sett og anerkjent. Alt annet er å stjele andres bidrag til egen kultur, avslutter de to forfatterne.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 14.10.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL