De levende døde

Vår hjelpeløshet er nærmest total når vi møter et menneske som aldri kan bli det samme igjen. Døden er blitt et tabu, het det for få år siden. Dette har vi gjort noe med – døden har aldri vært mer offentlig og omtalt enn nå. De tidligere så anonyme svarthvite dødsannonsene i avisene, med sine […]

Vår hjelpeløshet er nærmest total når vi møter et menneske som aldri kan bli det samme igjen.
Døden er blitt et tabu, het det for få år siden. Dette har vi gjort noe med – døden har aldri vært mer offentlig og omtalt enn nå. De tidligere så anonyme svarthvite dødsannonsene i avisene, med sine kors og prefabrikkerte hilsener, har de siste årene blitt erstattet av fargerike hyllester på Facebook. Gjerne med bilder av den avdøde i uformelle settinger, slik venner husker vedkommende.
Sorgen er blitt offentlig. I sosiale medier markeres den avdøde lenge og uttømmende.
Vår omtale av de avdøde slutter heller ikke lenger med begravelsen. I og med at de fleste av oss nå har et gjennomdokumentert liv på nettet, er den avdøde synlig til stede, selv om kroppen er blitt borte. I sosiale medier eksisterer mange selv etter at de er døde.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL