De glemte heltene i isen


Heller enn ringdans rundt snøtotempæler av Fridtjof Nansen og Roald Amundsen bringer årets bokhøst fortellinger om pionerene som ble visket ut av det nasjonale minnet.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2008-11-21

Fridtjof Nansen og Roald Amundsens kamp mot skruisen var også Norges kamp for selvstendighet. De var ikoner og ble hovedpersoner i den norske urfortellingen. I årtier har vi fulgt i deres fotefar – og skrevet bøker om det. Neste uke kommer for eksempel praktverket Norge i Antarktis på Schibsted. Og den skal lanseres om bord i «Fram», skipet som ble brukt av de to store og den litt mindre polarhelten Otto Sverdrup.

Først og fremst er imidlertid bokhøsten i Det internasjonale polaråret 2008 preget av at den enhetlige heltefortellingen sprekker opp som et isflak i storm. Fire utgivelser handler om de modige mennene, som fordi de ble nazister, var hvalfangere eller jobbet for fremmede makter, er holdt utenfor historien om den unge nasjonen som plantet flagg og fant seg selv i snøen.

Hvalfangst og nazisme

Alf R. Jacobsen har skrevet Svend Foyn. Fangstpioner og nasjonsbygger. Boka beskriver hvordan Foyn (1809-1894) oppfant granatharpunen og ble avgjørende for Norges første oljeeventyr. Ifølge forordet la han grunnlaget for en global hvalfangstindustri. Foyn selv ble en av de rikeste og mest berømte personene i sin samtid, og flere generasjoner har møtt ham, kjempende mot hvalrossen, i Nordahl Rolfsens lesebok. Alt dette ga ham «samme status i folket som polarheltene».

Men så ble han glemt. Forfatteren skriver at hans fravær av refleksjon rundt de hardhendte fangstmetodene er tankevekkende, og kaller det «en påminnelse om ubehaget i vår velstand». Dette var også med på å viske ham ut av historien.

Den andre av bokhøstens gjenoppdagede polarfarere er Adolf Hoel (1879-1964). Ifølge biografien Adolf Hoel. Den glemte polarpioneren skapte han kontinuitet i Svalbard-forskningen, opprettet Norsk polarinstitutt, og var delaktig i bestrebelsene etter å sikre norsk herredømme over Svalbard, Jan Mayen og Dronning Mauds land.

Abonnement halvår kr 450

På 30-tallet jobbet han politisk for å øke oppmerksomheten rundt norske interesser i polarstrøkene. Han ga seg i kast med mer omstridte prosjekter, som den norske «okkupasjonen» av Grønland i 1931.

– Hoel var så kjent og anerkjent som polargeolog og forskningsadministrator at han til og med ble karikert i avisene, sier forfatter Frode Skarstein.

Men i etterkrigstiden er Hoel nærmest fraværende i fortellingene om de norske polardådene.

– Hva skjedde?

– Hoel meldte seg inn i …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)