Som utviklingsarbeider i NORAD og UD med særlig interesse for landene i Afrika sør for Sahara har jeg i 50 år både besøkt og arbeidet i mange av subkontinentets byer. Slumområder eller «uformelle bosettinger», som noen betegner dem, er interessante for en som er opptatt av fattigdomsbekjempelse. Kibera- og Mathare-slummene i Nairobi er fulgt med særlig interesse. Her har jeg blant annet lett etter svar på følgende «gåte»: Hvorfor tiltar slummens elendighet i land som over tid har hatt betydelig økonomisk og sosial vekst?
I Afrika vokser slummen for tiden dobbelt så raskt som byene. Utrolige 85 prosent av Kenyas befolkningsvekst mellom 1989 og 1999 skjedde i uformelle, urbane områder. Noen er knapt på kartet og strekker seg utenfor bygrensene, hvor myndighetene verken tar ansvar for folks ve og vel eller . . .
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
