De andre i klassen

Noen ganger kan læreren være mobberen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ansvar. Lærere har ansvar for å inkludere alle elever, skape samhold og et bra miljø mellom elevene. Det er dessverre ikke alle lærere som er sitt ansvar bevisst. Noen ganger er det læreren som er mobberen.

Jeg tror ikke folk forstår hvor mye makt en lærer egentlig har, jeg snakker om lærere i grunnskolen. Barn tilbringer omtrent 18 000 timer av sitt liv på skole fra 1. – 10. Klasse. Barn blir derfor så å si oppdratt på skolen. Da er det viktig at læreren har gode holdninger og oppdrar barna med gode verdier. Dette gjelder spesielt de første årene i grunnskolen, hvor barna tar etter de voksne og identifiserer seg med dem. Det er den alderen hvor man fortsatt respekterer læreren og tror at læreren alltid har rett.

Upassende. Ikke alle egner seg til å ha makt. Jeg har opplevd en del kommentarer fra lærere opp gjennom årene som har vært upassende. I tillegg har det dukket opp fordomsfulle artikler i media eller diskusjoner hvor vi skal snakke om hva vi forbinder med terrorister, der muslimer alltid blir nevnt.

Jeg begynte å oppleve fordomsfulle kommentarer og trangsynte holdninger av lærere først når jeg startet på ungdomsskolen. Da hadde jeg lært å si ifra og stå opp for meg selv.

Indirekte ekskludering: Aldri har noen av de tingene jeg har måttet gjennomgå på skolen kunnet måle seg med det læreren til et yngre familiemedlem lar hennes elever få gjennomgå nå. Å bli satt i en slik situasjon, bare 12 år gammel er rett og slett misbruk av autoritet og urettferdig for disse barna som ikke vet bedre enn å begynne å gråte – først når de kommer hjem.

Klassen består av 10 elever med minoritetsbakgrunn. De er gjerne født og oppvokst i Norge som de ser på som sitt hjemland. Læreren deres mener derimot noe annet. Hun har talent innenfor det å forskjellsbehandle og ekskludere. Hun forteller dem indirekte at de ikke egentlig hører hjemme i Norge og minner dem stadig på at de aldri kommer til å høre hjemme her heller. Hun bruker ord som vi og dere, oss kristne og resten og vi norske og dere utlendinger.

Episode 1: En av elevene i denne klassen har afrikanske røtter. La oss si han heter Suleiman. Læreren skal starte på temaet demokrati i en samfunnsfagtime. Da ber hun Suleiman om å følge ekstra godt med, fordi nå skal de snakke om noe han ikke kan noe om, fordi demokrati er noe de ikke har der hvor han kommer i fra.

Episode 2: I enda en samfunnsfagtime var temaet fattigdom. Her mente læreren at «Suleiman», «Aisha» og «Adnan» kjente seg vel igjen, fordi de jo hadde foreldre som kom til Norge som fattige, i og med at de da jo var flyktninger.

Episode 3: Alle kommer for sent en gang i blant, det har de fleste forståelse for, for det kan jo skje selv den beste. Men når «Suleiman» kommer for sent en gang i blant, skal han skjelles ut foran hele klassen og han må, i motsetning til alle andre, forklare hvorfor han er sen.

Definisjonen. Den lista over episoder med tydelig forskjellbehandling er lang. I følge det norske arbeidstilsynet er dette definisjonen på mobbing: «Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg» Hvis ikke denne læreren mobber disse elevene, med ekstra vekt på «Suleiman» som bare er et barn, nei da vet jeg virkelig ikke hva man ellers skal kalle det.

Grobunn for hat. Resultatet av slike holdninger kan være direkte skadelig. De fleste klarer seg godt, men noen faller utenfor. Det nytter ikke å riste på hodet av disse barna når de blir eldre og roter seg bort i kriminelle eller ekstreme miljøer. Vi må jobbe mot utenforskap mens de fortsatt er unge.

Når noen gjennom hele oppveksten har blitt hjernevasket til å tro at de ikke passer inn i de norske rammer, vil de til slutt tro på det selv. Man må ikke være et geni for å forstå at slike barn vil vokse opp til å hate det norske samfunnet og heller velger å trosse det, fordi de aldri har hatt muligheten til å ta del i fellesskapet.

Dette er et bidrag til «Idealisten»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 19.12.2014.
I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde.
De som deltar: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Transparency International Norge, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser, NOAH- for dyrs rettigheter, press- redd barna ungdom og WWF.

---
DEL