De amerikanske fengslenes strukturelle råskap

USAs behandling av sine innsatte får hard medfart i Marc Morjé Howards nye bok. Gjennom en detaljert sammenlikning med det europeiske fengselsvesenet setter han det amerikanske i skammekroken.

Et rasistisk helvete
Zoldnere er en latvisk filmregissør, kurator og publisist.

Unusually Cruel: Prisons, Punishment, and the Real American Exceptionalism

Marc Morjé Howard

Oxford University Press

England/USA

Marc Morjé Howards bok Unusually Cruel gir en trinnvis analyse av fengslingsprosessen, forholdene i fengslene, rehabilitering og re-integrering i samfunnet, i henholdsvis USA og Europa. Boken tegner et sjokkerende bilde av den strukturelle råskapen amerikanske innsatte utsettes for. Den avslører også et system som ikke er designet for å redusere kriminalitet.

Statistikken sier alt: Det er flere mennesker bak murene i USA enn i noe annet land i verden. Mens USAs befolkning utgjør fem prosent av verdens befolkning, har landet nesten 25 prosent av verdens innsatte – syv til ti ganger mer enn i europeiske land. Grunnen til dette: Amerikanerne har erstattet mange av rettssakene med å «kjøpslå» om tiltale og straff («plea bargains»), hvilket i praksis innebærer at den tiltalte ofte innrømmer straffeskyld – med eller uten faktisk skyld – i frykt for å bli idømt enda hardere straff i en rettssal. Det gis dessuten gjennomgående lengre fengselsdommer i USA enn hva som er vanlig i Europa.

Et rasistisk helvete

Black Lives Matter-bevegelsen har allerede kastet lys på brutaliteten til det tungt bevæpnede amerikanske politiet, som skyter langt flere mennesker enn i noe annet vestlig demokrati. Howards beskrivelse av soningsforholdene svarer til bildene vi har blitt vant til i amerikanske blockbustere: overfylte og skitne fengsler, styrt av brutale fanger. For å overleve må man være beredt til å slåss. De innsatte er i konstant risiko for å bli utsatt for voldtekt og annen seksuell vold. De som ikke kan forsvare seg må alliere seg med de sterke – i bytte mot seksuelle tjenester.

«Plantasjefengsler» viderefører slaveriets rasistiske utbytting.

Noen av de innsatte får lov til å jobbe, med en lønn på noen få dollar om dagen. Ettersom antallet afro-amerikanske innsatte er seks ganger høyere enn antallet hvite, reiser dette etiske spørsmål knyttet til USAs historie etter slaveriet. Kort tid etter slaveriets opphevelse ble det vanlig praksis å leie ut innsattes arbeidskraft. Dagens massearrestasjoner fortsetter således den rasebasert undertrykkelsen og «plantasjefengsler» viderefører slaveriets rasistiske utbytting. Afro-amerikanere har med andre ord aldri fått muligheten til å lege sine kulturelle traumer og bærer som en konsekvens fremdeles slaveriets tunge bør på sine skuldre.

Et rasistisk helvete«Tough on crime». Harde omgivelser kan skape psykologiske traumer. Når de blir løslatt og kommer ut av helvete, har de tidligere innsatte fremdeles et svært innskrenket handlingsrom: I de fleste tilfeller er de ekskludert fra kommunale boliger, verken utleiere eller arbeidsgivere er interessert i folk med rulleblad – spesielt hvis de har mørk hud. Amerikanske fengsler tilbyr sjelden utdannelse eller andre rehabiliteringstiltak, dermed vender mange fanger tilbake til samfunnet med få ferdigheter å tilby på det åpne jobbmarkedet. At tilbakefallsraten er svært høy, bør derfor ikke komme som noen overraskelse.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.