De alternative kryptonasjonene – Governance 2.0

Kryptoanarkister verden over er i ferd med å utvikle «bitnations» – virtuelle fellesskap basert på blockchain. Ny Tid møtte Bitnations grunnlegger, Susanne Tarkowski Tempelhof. Hva driver henne til å skape slike nettsamfunn?

Truls Lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 03.09.2018

Susanne Tarkowski Tempelhof grunnla for fire år siden Bitnation, et system av frivillige nettbaserte felleskap med egne «borgere», som fungerer som såkalte desentraliserte «nasjoner». I år har Bitnation passert mer enn 15 000 brukere som benytter seg av systemer basert på blockchain- og ethereumteknologi. Bitnation tilrettelegger for egne «grunnlover», kontrakter for handel og ekteskap, globale pass, skjøter på eiendom, fødselsattester og identifikasjonspapirer for nødstilte flyktninger. De satser på en såkalt open-source governance – en slags do-it-yourself-strategi – der man innen små fellesskap oppretter egne lover og regler. «Bitnasjonene» er basert på smarte kontrakter, fremhjulpet av kunstig intelligens, som gjør dyre advokater overflødige. Bitnations fungerer nå i praksis som alternative styresett, vis-à-vis offentlige og andre private myndigheter. Samfunnene består av små offentlige fora som fungerer som forhandlingsarenaer, og der du som deltaker også rangeres ut ifra din adferd, slik at systemet kan ha tillit til deg. Du kan nå etablere forsikringer, kontrakter og vitnemål, som senere ikke kan forfalskes eller forsvinne. Kanskje eksamenspapirer blir det neste? 

«Vi ønsker et eget system som er internasjonalt, uten å være gjenstand for korrupsjon.»

Bitnation har tidligere fått større omtale i The Economist og Wall Street Journal for deres eksperimentelle bruk av blockchain-teknologi, som blant annet er blitt benyttet for å avhjelpe flyktningkrisen ved å gi flyktningene virtuelle ID-kort. 

Susanne Tempelhofs mann James Fennell Tempelhof – som også er Susannes partner og medeier i selskapet – følger henne på hennes reiser rundt i verden. I et oppdatert «manifest» på tse.bitnation.co erklærer de og flere med dem at formålet med bitnasjoner er å frigjøre «menneskeheten fra undertrykkelse og sanksjoner fra sammenslått suverenitet, geografisk apartheid, fremmedfrykt og vold, som fremmes av nasjonalstatenes oligopol».

Fra Sverige til Afghanistan

Jeg møter Tarkowski etter et hemmelig seminar hun har arrangert for en gruppe separatister i Barcelona, som ønsker å etablere en katalansk bitnasjon. Hennes verdier og tankesett er det jeg er mest nysgjerrig på. Hvilken personlighet skjuler seg bak denne kvinnen som har klart å samle grupper av kryptoanarkister til å velge alternative fellesskap til egen nasjoner? 

Tarkowski forteller at hun har fransk mor, mens hennes polske far var statsløs flyktning i 10 år. Etter at hun ble født i Sverige, flyttet familien rundt fra land til land: 

Ny Tid i julegave

«Jeg har aldri egentlig forstått poenget med en nasjonalstat. Da jeg vendte tilbake til Sverige som 20-åring, var det vanskelig for meg å følge alle samfunnsreglene. Hvorfor ikke velge mellom forskjellige lands styresett? Eller eksempelvis få kuponger for å velge hvor man kjøper helsetjenester?» spør hun. 

«Jeg ser for meg er en verden uten sentrale myndigheter.» Susanne Tarkowski Tempelhof

Tarkowski ble ikke lenge i Sverige: 

«Det svenske styresettet tar over vitale funksjoner. Foreldre trenger ikke fullt ut å ta vare på sine egne barn, og barna heller ikke sine foreldre. Naboer ignorerer hverandre. Man forventer at staten skal gjøre alt.» 

I sju år arbeidet hun for den amerikanske administrasjonen – deriblant flere år i Afghanistan. Her assisterte hun afghanerne i arbeidet med egen nasjonsbygging og utvikling av det afghanske styresettet. Hun har også tilbrakt ett år i krigsherjede Benghazi i Libya og arbeidet i Egypt, Pakistan og Washington DC. 

Hennes skepsis til offentlige statssystemer vokste som følge av disse erfaringene. Tarkowski fant næring til sine gamle visjoner:

«De sju årene jeg jobbet for USA, var jeg vitne til mye elendighet. Jeg så mennesker bli drept, sprengt i filler, kidnappinger. Istedenfor statsapparatet var det heller andre fellesskap som tok vare på folket. Eksempelvis da jeg ankom opprørsområdene og bombingen ved Benghazi i Libya: Jeg forventet et totalt kaos – men det var faktisk et av de mest siviliserte områdene jeg har vært i. En rekke ‘speidere’ dirigere trafikken, frivillige organiserte seg for å plukke opp søppel. Jeg så et sivilsamfunn som fungerte uten en regjering,» sier hun. 

Tarkowski forteller videre om sine opplevelser i Afghanistan:

«Jeg så den samme sivile organiseringen i Afghanistan, der myndighetene er svake, men landet likevel har et velfungerende samfunn. Selv om innbyggerne opplever grusomhet og krig i dette farlige landet, møtte jeg virkelig en form for menneskelig fellesskap og støtte som jeg sjelden ser i vår vestlige verden.»


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.