De alternative kryptonasjonene – Governance 2.0

Kryptoanarkister verden over er i ferd med å utvikle «bitnations» – virtuelle fellesskap basert på blockchain. Ny Tid møtte Bitnations grunnlegger, Susanne Tarkowski Tempelhof. Hva driver henne til å skape slike nettsamfunn?
Truls Lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid.
Email: truls@nytid.no
Publisert: 03.09.2018

Susanne Tarkowski Tempelhof grunnla for fire år siden Bitnation, et system av frivillige nettbaserte felleskap med egne «borgere», som fungerer som såkalte desentraliserte «nasjoner». I år har Bitnation passert mer enn 15 000 brukere som benytter seg av systemer basert på blockchain- og ethereumteknologi. Bitnation tilrettelegger for egne «grunnlover», kontrakter for handel og ekteskap, globale pass, skjøter på eiendom, fødselsattester og identifikasjonspapirer for nødstilte flyktninger. De satser på en såkalt open-source governance – en slags do-it-yourself-strategi – der man innen små fellesskap oppretter egne lover og regler. «Bitnasjonene» er basert på smarte kontrakter, fremhjulpet av kunstig intelligens, som gjør dyre advokater overflødige. Bitnations fungerer nå i praksis som alternative styresett, vis-à-vis offentlige og andre private myndigheter. Samfunnene består av små offentlige fora som fungerer som forhandlingsarenaer, og der du som deltaker også rangeres ut ifra din adferd, slik at systemet kan ha tillit til deg. Du kan nå etablere forsikringer, kontrakter og vitnemål, som senere ikke kan forfalskes eller forsvinne. Kanskje eksamenspapirer blir det neste? 

«Vi ønsker et eget system som er internasjonalt, uten å være gjenstand for korrupsjon.»

Bitnation har tidligere fått større omtale i The Economist og Wall Street Journal for deres eksperimentelle bruk av blockchain-teknologi, som blant annet er blitt benyttet for å avhjelpe flyktningkrisen ved å gi flyktningene virtuelle ID-kort. 

Susanne Tempelhofs mann James Fennell Tempelhof – som også er Susannes partner og medeier i selskapet – følger henne på hennes reiser rundt i verden. I et oppdatert «manifest» på tse.bitnation.co erklærer de og flere med dem at formålet med bitnasjoner er å frigjøre «menneskeheten fra undertrykkelse og sanksjoner fra sammenslått suverenitet, geografisk apartheid, fremmedfrykt og vold, som fremmes av nasjonalstatenes oligopol».

Fra Sverige til Afghanistan

Jeg møter Tarkowski etter et hemmelig seminar hun har arrangert for en gruppe separatister i Barcelona, som ønsker å etablere en katalansk bitnasjon. Hennes verdier og tankesett er det jeg er mest nysgjerrig på. Hvilken personlighet skjuler seg bak denne kvinnen som har klart å samle grupper av kryptoanarkister til å velge alternative fellesskap til egen nasjoner? 

Tarkowski forteller at hun har fransk mor, mens hennes polske far var statsløs flyktning i 10 år. Etter at hun ble født i Sverige, flyttet familien rundt fra land til land: 

«Jeg har aldri egentlig forstått poenget med en nasjonalstat. Da jeg vendte tilbake til Sverige som 20-åring, var det vanskelig for meg å følge alle samfunnsreglene. Hvorfor ikke velge mellom forskjellige lands styresett? Eller eksempelvis få kuponger for å velge hvor man kjøper helsetjenester?» spør hun. 

«Jeg ser for meg er en verden uten sentrale myndigheter.» Susanne Tarkowski Tempelhof

Tarkowski ble ikke lenge i Sverige: 

«Det svenske styresettet tar over vitale funksjoner. Foreldre trenger ikke fullt ut å ta vare på sine egne barn, og barna heller ikke sine foreldre. Naboer ignorerer hverandre. Man forventer at staten skal gjøre alt.» 

I sju år arbeidet hun for den amerikanske administrasjonen – deriblant flere år i Afghanistan. Her assisterte hun afghanerne i arbeidet med egen nasjonsbygging og utvikling av det afghanske styresettet. Hun har også tilbrakt ett år i krigsherjede Benghazi i Libya og arbeidet i Egypt, Pakistan og Washington DC. 

Hennes skepsis til offentlige statssystemer vokste som følge av disse erfaringene. Tarkowski fant næring til sine gamle visjoner:

«De sju årene jeg jobbet for USA, var jeg vitne til mye elendighet. Jeg så mennesker bli drept, sprengt i filler, kidnappinger. Istedenfor statsapparatet var det heller andre fellesskap som tok vare på folket. Eksempelvis da jeg ankom opprørsområdene og bombingen ved Benghazi i Libya: Jeg forventet et totalt kaos – men det var faktisk et av de mest siviliserte områdene jeg har vært i. En rekke ‘speidere’ dirigere trafikken, frivillige organiserte seg for å plukke opp søppel. Jeg så et sivilsamfunn som fungerte uten en regjering,» sier hun. 

Tarkowski forteller videre om sine opplevelser i Afghanistan:

«Jeg så den samme sivile organiseringen i Afghanistan, der myndighetene er svake, men landet likevel har et velfungerende samfunn. Selv om innbyggerne opplever grusomhet og krig i dette farlige landet, møtte jeg virkelig en form for menneskelig fellesskap og støtte som jeg sjelden ser i vår vestlige verden.»

Tarkowski hadde omkring 300 arbeidere under seg da hun arbeidet i Afghanistan. Selskapet hun ledet arbeidet med statistisk innsamling og analyse på vegne av USAs forsvarsdepartement. Men statistikken kunne ta flere måneder å utarbeide, og betalingene lot vente på seg.

«Plutselig kunne jeg ikke betale ut lønninger i tide, og mange talibanske arbeidere ville ta livet av meg fordi de ikke kunne forsørge familiene sine. De okkuperte kontoret vårt.» 

Tarkowski ringte sin franske mor, med drapstrusselen hengende over seg. 

«Min mor er en kjærlig person, men fra et annet univers. Da jeg forklarte at de ønsket å drepe meg og ba henne om penger, svarte hun omtrent: ‘Min kjære, jeg er glad i deg, men jeg har pusset opp badet, så det passer dårlig akkurat nå’.» 

Hjelpen kom heller fra lokalt hold, da Tarkowski hadde mange afghanske venner: 

«Jeg var med på feiringen av bryllupene dere, jeg kjente familiene. Man hjelper hverandre. På en måte ble jeg afghaner.» 

Hennes sjåfør solgte til slutt bilen sin, og faren bidro med penger fra et hussalg. Dette reddet henne.

Bitcoin og bitnation

Tarkowski oppdaget bitcointeknologien i 2011, noe som førte til en livsomveltning: 

«Det jeg lenge hadde sett for meg, var nå mulig. Alt endret seg for meg,» forteller hun. 

Tarkowski har i dag – fire år etter etableringen av Bitnation – omlag 20 fulltidsansatte under seg i London. Halvparten av disse arbeider som programmerere, mens de resterende arbeider med kommunikasjon og juridiske spørsmål. 

Bitnation skal ifølge Tarkowski spres som et verktøy «for at folk skal kunne forme sine liv som de ønsker.» 

De har også opprettet en egen kryptovaluta (PAT), for dem som bruker systemet. Men de ansatte får foreløpig betalt lønn i reelle «fiatpenger», som engelske pund. Bitnation har også nå en rekke frivillige «ambassadører» verden rundt. 

«Jeg er i mot at et flertall kan presse gjennom sin vilje overfor enkelte. Min vilje bør ikke styres av et flertall.»

I forrige utgave av Ny Tid skrev vi om bitcoin- og blockchainteknologi. All kryptovaluta åpner for finansiell spekulasjon, noe vi mener er negativt sammenliknet med de mer sosiale sidene ved blockchain. Jeg innvender derfor at Bitnation, med sin egen krypto (PAT), også kan være spekulativt, der grunnleggerne selv sitter med deler av de virtuelle og selvskapte «PAT-pengene». Tarkowski forteller meg at de lever bra, men utdyper ikke. Jeg spør derfor om hun finner en solidarisk side ved kryptoanarkistene og kryptovaluta.

«Krypto er et alternativ som kan underminere økonomien som betaler for militærindustrien, for eksempel. Eller man nekter å betale nasjonal skatt til en regjering som fungerer som et overvåkende organ. Vi ønsker et eget system som er internasjonalt, uten å være gjenstand for korrupsjon. Det åpner seg nå en helt ny verden av hittil usett automatisering som kan hjelpe mange mennesker.» 

Den katalanske bitnasjonens ambassadør «Manel» viste Ny Tid det katalanske passet som noen av tilhengerne har lekt litt med på flyplasser når de har vært ute og reist – en liten protest mot den spanske staten.

Fellesskap eller flertall?

Jeg dreier samtalen tilbake til hennes fremheving av fellesskap, eller små kommuner. Kan Tarkowski se for seg en verden der stater avvikles, og som isteden beveger seg mer mot kosmopolitiske eller føderale fellesskap? 

«Jeg tror mange nasjoners betydning vil forsvinne med den pågående globaliseringen, med mer transport, internett og mer handel,» svarer hun. 

Og hva med den katalanske regionen?

«Her i Spania kjemper de mot den sentrale spanske regjeringen som bestemmer hvordan regionene skal leve og fungere. Hva jeg ser for meg er en verden uten sentrale myndigheter. Jeg ønsker meg heller en kombinasjon av områder, bystater, landsbyer og autonome fellesskap. Jeg ser for meg en kombinasjon av virtuelle myndigheter slik som våre bitnations – som opererer geografisk uavhengig og uten nasjonsgrenser. Jeg håper flere følger en slik visjon.»

Tarkowski er skeptisk til statlige myndigheter og velferdsstater
– men også selve demokratiet:

«Jeg er imot at et flertall kan presse gjennom sin vilje overfor enkelte. Min vilje bør ikke styres av et flertall.» 

Jeg innvender at demokratiet, via nasjonenes grunnlover, skal beskytte minoritetsinteresser.

«Dette handler ikke om minoritetsrettigheter. Den minste minoriteten er deg selv. Skulle eksempelvis et kjøttspisende flertall bestemme at jeg ikke skulle være vegetarianer? Eller skulle et flertall kunne utøve vold overfor en enkeltperson de kaller en drittsekk, bare fordi de er i flertall?»

Forbilder? Jeg lurer på hvem som kan ha inspirert en person som Tarkowski. Hun kan minne om en erkeliberalist som den russisk-amerikanske filosofen Ayn Rand, kjent for bøker som The Fountainhead (1943) og Atlas Shrugged (1957): 

«Mange forteller meg at jeg er en tro kopi av Ayn Rand – noe jeg ikke liker. Jeg forsøkte å lese henne, men hun er en dårlig forfatter som skriver kjedelig. Jeg finner egentlig ikke hennes individualisme særlig interessant, attraktiv eller gyldig.»

Hun forteller at hun isteden gjerne leser Claude-Frédéric Bastiat, eller globalisten Thomas Friedman. 

Til forskjell fra liberalister, fremmer dagens anarkister solidaritet – så jeg spør Tarkowski til slutt om hvordan man for eksempel støtter dem som faller utenfor: 

«Jeg er for solidaritet, eksempelvis redistribusjon av mat. Men poenget er at dette bør være frivillig. Det samme gjelder idéen om at du skal betale skatt for å hjelpe narkomane, eller støtte militær krigføring i andre land.» 

Se Bitnation.co
Om bitcoin, se hovedsaken i forrige avis.

Gratis prøve
Kommentarer