Dansk idyll etter euro-neiet

Renta skulle falle. Det skulle bli krakk på børsen. Kapitalen ville strømme ut av Danmark – og arbeidsløsheten stige. Alt ville gå galt hvis de danske velgerne var dumme nok til å stemme nei til EUs pengeunion.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

For ni måneder siden stemte de danske velgerne nei til euroen og til å bli styrt fra EUs sentralbank i Frankfurt. De gjorde det mot alle gode råd fra dem som burde vite best. Et nei ville ramme dansk økonomi på alle måter det gikk an å tenke seg:

– den danske krona ville falle i verdi.

– renta ville stige lag legge seg til rette langt over EU-renta.

– arbeidsplassene ville komme i fare og arbeidsløsheten stige.

– utlendinger ville slutte investere i Danmark.

– konkurranseevnen ville svekkes, og eksporten rammes.

De som visste best

Det var de enige om alle som hadde som jobb å vite mest om dansk økonomi, enten de hadde jobb i Økonomi- og finansdeparementet, i Nationalbanken, i andre banker, i industriforbundet Dansk Industri, i Dansk arbeidsgiverforening eller i LO.

Men det store sjokket kom ikke. Alt etter ei uke måtte danske media innrømme: Den danske krona fikk ingen smell.

Nationalbanken satte riktig nok opp utlånsrenta med en halv prosent, men endra verken diskontoen eller foliorenta. Dermed holdt bankene seg i ro. Og etter et par måneder satte Nationalbanken utlånsrenta ned igjen.

På børsen var alt som normalt. Kursen på danske obligasjoner gikk opp – og obligasjonsrenta litt ned.

Ni måneder etter

Nå – 9 måneder seinere – er utviklingen forbløffende – for alle som trodde på skremslene.

Renta vil stige – det var budskapet til velgerne – hvis de var uansvarlige nok til å stemme nei. Men renta steg ikke da velgerflertallet stemte nei, den falt. Det har den riktig nok gjort også i andre EU-land. Men den danske renta er falt mer enn ellers i EU. Den er falt mer enn i Tyskland – som ekspertene sa det var viktigst å sammenlikne seg med.

Forskjellen mellom dansk og tysk rente er nå en kvart prosent – mindre enn den har vært på mange år. Den danske renta ligger akkurat på samme nivå som gjennomsnittet for de 12 euro-statene – de som har innført euroen som felles valuta.

Aksjekrakket som ikke kom

Aksjekursene ville falle – fikk velgerne vite – hvis et flertall stemte nei. Sjefsøkonomen i Den Danske Bank spådde et kursfald og et krakk på boligmarkedet som ville bety 150 milliarder kroner i tapt formue.

Slik gikk det ikke. Tvertimot: Aksjekursene steg. Det steg mer enn i noe annet EU-land.

Utlendinger ville slutte å investere i Danmark. – hvis velgerflertallet stemte nei. Slik gikk det heller ikke. Utlendinger investerer i Danmark som aldri før – både i store og små selskaper.

Eksport som aldri før

Men hva med konkurranseevnen og betalingsbalansen når alt går opp i Danmark? Noe må vel gå galt når velgerne stemmer nei.

Men nei.

Økonomidepartementet har nettopp lagt fram en rapport som regner med at Danmark i 2001 vil få et eksportoverskudd på 83 milliarder kroner. Det lukter norsk av slike tall. Så er det da også det største eksportoverskudd i dansk historie.

– 25.000 arbeidsplasser i fare

«Det vil koste 25.000 arbeidsplasser hvis vi stemmer nei til euroen». Det prøvde LO-ledelsen å hamre inn de siste ukene før folkeavstemningen.

LO-ledelsen tok feil.

Sysselsettingen har steget etter folkeavstemningen – mens arbeidsløsheten faller. På mange områder er det mangel på arbeidskraft. Det defineres som et hovedproblem for dansk økonomi av den samme regjeringen som i fjor høst skremte med at arbeidsplassene ville komme i fare.

Ingen symmetri

Som foran vår egen folkeavstemning i 1994 var det ingen symmetri i spådommene fra ja- og nei-sida. Nei-sida skremte verken med rentenedgang, aksjekrakk, arbeidsløshet eller tapt konkurranseevne dersom velgerne stemte ja.

Det er heller ingen på nei-sida som etterpå sier at det er nei-resultatet som gjør at dansk – og norsk – økonomi greier seg bra. Det eneste nei-sida insisterer på, er at ja-sida enda en gang tydde til skremsler av huleste slag. Slik den har gjort ved hver eneste folkeavstemning i Danmark og Norge siden 1972.

---
DEL

Legg igjen et svar