Danser med ulver

Det er ikke de som bor tettest på ulven som er mest negativ til den. Derfor er ikke et rovdyrforlik med Senterpartiet en ideell løsning.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

LEDER I NY TID 24.12.2010

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Dyrisk. Onsdag ble det kjent at miljøvernminister Erik Solheim (SV) ønsker «et bredest mulig forlik» om rovdyr på Stortinget.

I et brev til parlamentet kommer det fram at Regjeringen vil drøfte med de andre partiene om hvor mye ulv og bjørn det skal være i Norge. Solheim sier at det i første runde blir snakk om å skape enighet om «kunnskapsgrunnlaget» for de to mest omtalte rovdyrartene: ulv og bjørn.

Nyere DNA-forskning viser oppløftende resultater. I år er det mest sannsynlig blitt født seks bjørnekull i Norge, mot tidligere beregnet kun én sikker bjørneyngling. Solheim viser i brevet til Soria Moria-II-erklæringen, der det står at regjeringen i 2010 vil invitere Stortinget til et bredt forlik om ulv og bjørn.

Solheim skriver at det ikke før i år ser ut til å ha lyktes å oppnå målet for ulv, nemlig å få til tre helnorske ynglinger i landet. Men han nevner i brevet ingenting om den grunnleggende uenigheten i regjeringen mellom SV og Senterpartiet. Heller ikke omtaler han de rundt 1000 demonstrantene som sist uke besøkte Stortinget med krav om en ny og strengere rovviltpolitikk.

Og derfor er det ikke uproblematisk å gå inn for et slikt bredt rovdyrforlik – der det skal bli en enighet som skal omfavne alle partiers særstandpunkter. I sum blir forlikene som regel et minste felles multiplum som ikke bringer debatten framover.

Problematisk forlik

I praksis blir det antagelig et problem med et slikt bredt rovdyrforlik: Det vil bli så utvannet at det gavner stortingspolitikeres ego mer enn det gavner saken, dyrene og folk flest. Dette kan ende omtrent som med Stortingets status quo-politikk med statskirkeforliket og det kristne formålsparagraf-forliket for skolen: I praksis fikk den mest engasjerte og emosjonelle parten, da KrF, det akkurat som den ville. Taperne ble barna og folk flest som ikke fikk den moderne staten og opplæringen de har krav på.

Nå kan det samme skje med rovdyrforliket. Det er å håpe at ikke Senterpartiets emosjonelle rovdyrpolitikk får råde grunnen på samme måte som Kristelig Folkepartis tro og følelser bestemmer i statsreligionsforlikene.

For det ville vært på tide på med en mer human, eller skal man si dyrisk, vilt- og rovdyrpolitikk. Utryddingen og demoniseringen av ulv i Norge har vært en skam i en årrekke. Spesielt med tanke på hvordan land som India tar vare på sine tigre, og Kenya sine løver, trass i at landets innbyggere dør årlig på grunn av at politikerne der tar ansvar og tar vare på disse rovdyrene. Norges brutale fangstmetoder overfor hval og sel sier noe om hvilken verdi man tillegger disse andre dyreartene. Gledelig er det derimot at motstanden mot bruk av pels er blitt så stor at også moteindustrien ser problemet – men ennå er Norges pelsdyroppdrett blant de største i verden.

Ny undersøkelse

Mye av retorikken mot å la dyr leve naturlig, eller mot å bli drept på humant vis, er basert på følelser. Politikere flest har tydeligvis trodd, og mediedebattene har vært preget av, at det er bygdefolket – eller «bygdedyret» – som har vært motstander av ulv og bjørn i sitt område. Mens byfolk har vært positive til å ha dyrene der de hører hjemme, altså lengst mulig unna seg selv.

Men denne uka kom en ny undersøkelse fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som konkluderer: «Bygdefolk vil også ha rovdyr.»

Hele 37 prosent av befolkningen mener at antall ulv bør økes eller «økes mye». Og de som bor nærmest ulven, er mer positive enn bygdefolk som bor langt unna ulven. Eller som NINA skriver:

«Generelt er befolkningen i rovdyrområdene mer villig til å ha rovdyr i nærheten enn folk ellers i landet. Særlig er dette tydelig i de mest spredtbygde områdene: De som bor slik innenfor rovdyrområdene, er mer villige til å ha alle rovdyrarter i nærheten enn folk som bor grisgrendt i resten av landet.»

Kort sagt: Verken folk eller rovdyr flest er akkurat slik vi blir opplært til å tro. Dét kan være et godt utgangspunkt å ha med seg inn i det nye året.

Og med dette benytter vi anledningen til å takke Ny Tids lesere for 2010 og ønske et riktig godt nytt år til både folk og fe.

---
DEL