Dansens frihetsrom

Filmen Bobbi Jene inspirerer til å komme mer i kontakt med egen kropp.

margaretahruza
Hruza er filmskaper.

Bobbi Jene

Elvira Lind

USA/Danmark/Israel

Som barn danset jeg på Den Norske Opera, og jeg hatet det. Jeg holdt ut i flere år før jeg følte meg stor nok til å si: «Nå slutter jeg!» Jeg trodde jeg hatet å danse, men der tok jeg feil. Jeg elsker å danse – det var den strenge disiplinen og de franske kommandoene jeg strevde med. Det hjalp heller ikke at vi måtte stille opp, én etter én, på den årlige eksamenen. Det var som å gå gjennom skjærsilden. Den fromme engelske ballerinaen forsto og lot meg improvisere: Jeg fikk høre fem minutter med pianomusikk én gang, så én gang til mens jeg danset slik jeg følte for. Dette var den store drømmen – endelig muligheten til å danse fritt etter sjelens ønske. Dette reddet meg, og jeg ble værende i ett år til før jeg sluttet. Men i skjul, hjemme alene, kunne jeg danse ballett hemningsløst som et uttrykk for mitt egentlig jeg.

Nært og nakent. Bobbi Jene Smith er en danser av helt andre dimensjoner, og det er nesten litt barnslig å trekke inn sine egne barndomserfaringer. Men hun gjør nettopp dét jeg gjorde i skjul hjemme: Hun danser uhemmet. Som hun sier i filmen: «Jeg ønsker å nå det stedet hvor jeg ikke har krefter igjen til å holde noe tilbake.» Filmen kan være litt skuffende for dem som håper på å få en ren dansefilm, for dette er mer et nært portrett av en kvinne som i sitt trettiende år er ved et vendepunkt i livet.

Mer et nært portrett av en kvinne ved et vendepunkt i livet enn ren dansefilm.

Kameraet er som en fortrolig venn, en flue på veggen, som fanger inn scener fra Bobbis liv. Det merkes at regissør Elvira Lind selv står bak kamera, for vi får en nærhet til subjektet som man vanskelig kunne ha oppnådd med flere i rommet. Nakenheten blir et naturlig element, og det er ikke besværlig å betrakte selv de mest intime stunder.

Batsheva Dansekompani. Vi møter Bobbi som en ledende danser for Ohad Naharins berømte dansekompani. Filmen består av scener fra hennes liv, og vi får ingen direkte forklaring på hvordan kompaniet fungerer eller hva Gaga movement language egentlig er – men vi fascineres av fragmentene vi ser. Naharins metoder betraktes som banebrytende i moderne dans og har allerede vært dokumentert i filmen Mr. Gaga av Tomer Heymann. Naharin er nokså unik som kompanileder i det at han er heteroseksuell og forguder kvinner. Her skal ingen kvinnelig energi holdes tilbake, og sterke lår, store pupper og spenstige ben får stor plass i hans stykker.

Vi enser at Ohad og Bobbi har vært elskere. «Hva er mitt liv uten Batsheva Dansekompani?» spør Bobbi seg selv mens hun tenker på å dra tilbake til sitt hjemland USA for å skape sitt eget kunstneriske uttrykk.

Regissøren selv står bak kamera og vi får en nærhet til subjektet man vanskelig kunne oppnådd med flere i rommet.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here