Dansens frihetsrom


Filmen Bobbi Jene inspirerer til å komme mer i kontakt med egen kropp.

Hruza er tsjekkisk/norsk filmskaper og fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: hruzam@gmail.com
Publisert: 2017-10-12
Bobbi Jene
Regisør: Elvira Lind
(USA/Danmark/Israel)

Som barn danset jeg på Den Norske Opera, og jeg hatet det. Jeg holdt ut i flere år før jeg følte meg stor nok til å si: «Nå slutter jeg!» Jeg trodde jeg hatet å danse, men der tok jeg feil. Jeg elsker å danse – det var den strenge disiplinen og de franske kommandoene jeg strevde med. Det hjalp heller ikke at vi måtte stille opp, én etter én, på den årlige eksamenen. Det var som å gå gjennom skjærsilden. Den fromme engelske ballerinaen forsto og lot meg improvisere: Jeg fikk høre fem minutter med pianomusikk én gang, så én gang til mens jeg danset slik jeg følte for. Dette var den store drømmen – endelig muligheten til å danse fritt etter sjelens ønske. Dette reddet meg, og jeg ble værende i ett år til før jeg sluttet. Men i skjul, hjemme alene, kunne jeg danse ballett hemningsløst som et uttrykk for mitt egentlig jeg.

Nært og nakent. Bobbi Jene Smith er en danser av helt andre dimensjoner, og det er nesten litt barnslig å trekke …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal