Dagligdagse utfordringer i en pro-russisk bataljon i Ukraina

Their Own Republic vakte litt av et oppstyr ved filmfestivalen i Lisboa i fjor, grunnet filmens noe pro-russiske standpunkt. Allikevel gir den et interessant innblikk i en side ved den ukrainske konflikten som sjelden omtales i vestlige medier.

Carmen Gray
Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: carmengray@gmail.com
Publisert: 02.01.2019

Det å stille spørsmålstegn ved antakelser gjennom film og debatt har en uvurderlig verdi, noe som Doclisboa – under ledelse av Cintia Gil og Davide Oberto – fremdeles tar på alvor. Deres standpunkt ble i midlertidig satt på prøve i år, da to ambassader krevde endringer i årets filmprogram. Mens den tyrkiske ambassaden protesterte mot den skrevne referansen til det armenske folkemordet og grusomheter som ble begått mot kurderne, krevde den ukrainske ambassaden at filmen Their Own Republic, regissert av russiskfødte Aliona Polunina, skulle fjernes fra visningslisten. Ifølge den ukrainske ambassaden reflekterte ikke filmen det som det internasjonale samfunnet har karakterisert som russiske stridshandlinger i landet. Doclisboa avviste ikke bare denne innblandingen utenfra, men erklærte også offentlig at de aktet å være et «område for diskusjon og ikke-sensur». Ved verdenspremieren på Their Own Republic dukket et halvt dusin aktivister fra det ukrainske samfunnet i Portugal opp, for å protestere mot visningen og dele ut flygeblad med overskriften «Doclisboa støtter terrorisme!». I en samtale vedgikk de at de ikke hadde sett filmen ennå, men nektet for gyldigheten av termen «borgerkrig», som var benyttet i traileren. De brakte etterpå sine høyrøstede protester mot annekteringen rent generelt, til en svært opphetet seanse med spørsmål og svar (Q&A).

Ingen nøytral tilnærming

Their Own Republic ble filmet i fjor, og tar oss med inn i dagliglivet til en pro-russisk bataljon i Jasnuvata – en krigssone i Donetsk, som for tiden er kontrollert av russiske separatister. Det er slett ikke første gang Polunina har brukt filmformatet til å utforske hvordan politikk i regionen spiller inn på dynamikken i mellommenneskelige relasjoner. Filmen The Revolution That Wasn’t (2008) – prisbelønt ved mange festivaler, inkludert ukrainske Docudays UA – fulgte Russlands forbudte nasjonale bolsjevikparti i et år. Hennes mellomlange Varya (2014) fulgte en matematikklærer fra Moskva med sympatier for Maidan, da hun reiste til Ukraina for å møte venner hun hadde skaffet seg på nettet.

De ukrainske fiendene forblir hele tiden stemmeløse, og oppfattes bare som de dumpe drønnene fra artilleriild.

Selv om årets film har mottatt støtte fra den russiske staten, er det ingen ting i hennes rekke av uavhengige produksjoner som skulle tilsi at hun er en propagandist med tunnelsyn. Når det er sagt, er det klart at hennes tilnærming til bataljonen i Their Own Republic ikke kan sies å være nøytral, selv om hennes intensjoner om å lage flue-på-veggen-opptak skyver hennes egen tilstedeværelse i bakgrunnen.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer