Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Dagens Tyrkia – og de lange linjene

Erdogan er en autoritær statsleder som forsøker å manipulere systemet til sin fordel – og støtten blant folket ser ut til å dale. Hva er det som foregår i Tyrkia?

Av: Ragnar Næss og Jørgen Lorentzen

Det som skjer i Tyrkia for tiden er både en dramatisk kursendring i landets forhold til Vesten og en fortsettelse av de problemene tyrkerne har hatt med å utvikle et fungerende demokrati. Den er dramatisk fordi tyrkerne helt siden slutten av 1700-tallet har forsøkt å etterlikne den modellen europeerne var i ferd med å utvikle – og en fortsettelse av problemene fordi det nå skjer nye maktovergrep mot folket i et land hvor reformatorer aldri helt har lykkes i å utvikle et fungerende demokrati. Det var gode ansatser i 1876, da progressive osmanere lanserte verdens første flerkulturelle parlament bestående av tyrkere, arabere, jøder, grekere og armenere – og dernest i perioden 1909–1913. Begge forsøk mislyktes som følge av krig og imperialistisk aggresjon fra Russland og Vesten. Men med Atatürk og kemalismen fikk Tyrkia omsider sin «vestlige modell» i form av et autoritært sekulært styre.
Viktigheten av demokrati ble likevel etter hvert forstått i landet. Tyrkia – som en rekke andre land – innførte parlamentarisme i 1945, og etter at Adnan Menderes’ Democrat Party i 1950 feide kemalistene av banen, skjedde et reelt regjeringsskifte.
. . .

Kjære leser. Du har i dag lest noen frie artikler. Kom evt. tilbake om en ukes tid for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

- annonse -

Du vil kanskje også likeRelatert
Anbefalte