Valley of the Boom. National Geographic, USA

Dagbøker fra internettets ville ungdom

DOTCOM: Den første internettrevolusjonen er et vilt kapittel med en underlig blanding av komikk og katastrofe. Et innsideperspektiv og ettertidens klokskap hjelper oss til å spørre på nytt om alt kunne gått annerledes.

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 17.04.2019
A Very Public Offering. The Story of theglobel.com and the First Internet Revolution / Valley of the Boom

Matthew Carnahan ( USA)

Det er en kjent sak at historiskehendelser, som den franske revolusjon, kan framstilles som både komedie,tragedie og farse – og at historiens gjentakelser ironisk synes å spille overdet samme registeret. Men hva er den rette sjangeren for å fortelle historienom internettrevolusjonen? National Geographics nettserie Valley of the Boom syneså foretrekke en blanding av farse og komedie, hvor en eventuell tragedie hørertil senere kapitler. Temaet er opptakten til dotcom-krisen, da en merkelig nyteknologi som ble kalt «internett», revitaliserte den amerikanskepionermytologien.

Underlige pionerer

Serien følger tre selskaper som var forut for sin tid – The Globe.com, som var Facebook ti år før tiden, Netscape, som satset på nettlesermarkedet ti år før Google, og til sist Pixelon, som ikke bare var ti år forut for YouTube, men som også var forut for den teknologien det trengte for å fungere. Med andre ord var Pixelon langt på vei noe mellom en bløff og en drøm, et landskap der grunnleggeren, den sagnomsuste halvpsykotiske og fargerike «Michael Fenne», opererte som om han var født for oppgaven. Fenne, som egentlig het David Kim Stanley, blir i doku-dramaet mesterlig portrettert av Steve Zahn, som har en mopp-liknende frisyre med blekede krøller – en look som var en forkledning for kreditorene som forfulgte ham etter at han hadde vært fengslet for børssvindel. Fennes Pixelon var kanskje visjonært og forut for sin tid, men selskapet var også langt forut for den teknologiske utviklingen og nettets båndbredde – de var ikke i nærheten av å kunne levere den live-strømmingen av bilder de så sensasjonelt lovet investorer og publikum. Fellestrekket for hovedpersonene er at de gjennomlevde dotcom-boblen mellom 1995 og 2000 – men den hysteriske Fenne var en av dem som gikk til grunne, som kapteinen på et dåreskip av en nettbedrift, som likevel med en viss rett så seg selv som en heroisk oppdagelsesreisende.

Valley of the Boom.National Geographic, USA

De andre hovedpersonene i Valley of the Boom, som Marc Andreessen fra Netscape, blir spilt av skuespillere. The Globes Stephan Paternot kommenterer i tilbakeblikk i serien, samtidig som hans 22-årige selv blir spilt av Dakota Shapiro. Resultatet er et dobbelt persongalleri, der mange av karakterene omtaler hverandre, og der en lang rekke karakterer og ekte veteraner dukker opp i rask rekkefølge. Denne hektiske fortellerstilen passer til materialet, men i det forvirrende sammensuriet av møter, visjonære ideer, desperate budrunder og finansieringstokt, personlige konflikter og plutselige varp er det vanskelig å henge med i svingene. Selv der teknikalitetene er uklare, får vi en forbløffende innsikt i epokens berusende gullrush-atmosfære. Vi blir presentert for spisestedet eller dineren Bucks of Woodside i California, der en skisse på en serviett var nok til å lande millionkontrakter. Vi får møte en bilselger som forteller om hvordan pengene fløt og dagen da han solgte sju røde Ferrarier på en ettermiddag.

«Get Big Fast.»

Som i den imperiale og koloniale globaliseringen var den digitale globaliseringen preget av forsprangets logikk: Det gjaldt å bli stor først. GBF – eller «Get Big Fast» er et prinsipp som ikke bare dikteres av konkurransen mellom nettlesere eller andre likeartede tjenesteytere. Forventningen om eksponentiell vekst blir også presset fram av investorer som ser aksjene stige i været, og som frykter at et fall i kursen betyr ruin. Medgang må umiddelbart følges opp av mer medgang – ekte eller fingert. Dypere sett er forsprang i innovasjon et forsprang på verdenshistorien, på teknologiutviklingen og til tider også på lovverket.

Som 24-åring var The Globes Stephan Paternot blitt milliardær, men bare på papiret.

Den høyantennlige blandingen av radikalinnovasjon og spekulativ finansøkonomi som førte fram mot dotcom-krakket, er enunik historisk engangshendelse som endret verden for alltid. Det historiskeøyeblikket fornemmes av hovedpersonene, og motvillige og skeptiske investorerovertales til å tro på dette. Selve troen blir en avgjørende faktor forsuksess, noe som for flere parter gjorde kappløpet med tiden til et nesten
… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)
Gratis prøve
[wpdevart_facebook_comment curent_url="https://www.nytid.no/dagboker-fra-internettets-ville-ungdom/" order_type="social" title_text="Kommentarer" title_text_color="#000000" title_text_font_size="22" title_text_font_famely="monospace" title_text_position="left" width="100%" bg_color="#d4d4d4" animation_effect="random" count_of_comments="3" ]

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.