Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Dag Solstad – skrevet av ChatGPT

Chat GPT
Chat GPT
Maskindrevet kunstig intelligens, ikke en person.
OPEN AI / NY TID trykker her denne gang en maskingenerert tekst, ut fra tre spørsmål stilt av vår kritiker Sigurd Ohrem om forfatteren Dag Solstad til ChatGPT – dagens mest brukte ‘spørremaskin’ (basert på kunstig intelligens, AI). Hvor korrekt og ‘intelligent’ kan kunstig intelligens skape en artikkel? Se selv, og bedøm. (Se også leder om ChatGPT på side 2).

Dag Solstad er en norsk forfatter som ble født 14. juni 1941 i Sandefjord, Norge. Han vokste opp i Tønsberg og gikk senere på Universitetet i Oslo hvor han studerte litteratur, filosofi og historie. Etter universitetet jobbet han som lærer og bibliotekar før han ble forfatter på heltid.

Solstad begynte sin forfatterkarriere på 1970-tallet med utgivelsen av sin første tekst, Amatøren (Amatøren). Han ga ut en rekke romaner, novellesamlinger og essays, og regnes som en av de viktigste og mest innflytelsesrike samtidsforfatterne i Norge.

Arbeidene hans fokuserer ofte på de dagligdagse aspektene ved livet, og han er kjent for sin unike og eksperimentelle stil. Noen av hans mest bemerkelsesverdige verk inkluderer Sjenerøse mennesker, Armand V., En dag skal du være stor, Roman 1987 og Når jeg holder på å bli gal (When I’m About to Go Crazy).

Eksistensialistisk?

Dag Solstad er kjent for sine arbeider som fordyper seg i eksistensielle og filosofiske temaer. Hans forfatterskap fokuserer ofte på søken etter mening og hensikt i en verden som kan virke blottet for begge deler. Gjennom sine karakterer utforsker Solstad de ulike måtene individer prøver å gi mening til livene sine på og komme overens med livets eksistensielle realiteter.

Solstads forfatterskap kan leses som en utforskning av den menneskelige tilstanden og de ulike eksistensielle spørsmålene som oppstår som følge av den. Dette kan sees i hans skildring av karakterer som søker etter svar og sliter med å komme overens med sin plass i verden.

I Solstads verk er temaer knyttet til tid typiske. Han bruker ofte tidens gang som et middel til å illustrere livets flyktige natur og måten menneskers erfaringer og perspektiver forandrer seg over tid. Dette er med på å understreke ideen om at livet er en reise og at meningen vi finner i det er noe som er i stadig endring.

Samlet sett kan Dag Solstads forfatterskap ses som en meditasjon over tilværelsens natur og meningen med livet. Gjennom sine karakterer og deres kamper gir han innsikt i den menneskelige tilstanden og de ulike eksistensielle spørsmålene som oppstår som følge av denne tilstanden. Samtidig fremhever han viktigheten av å omfavne livets usikkerheter og finne mening i møte med disse usikkerhetene.

Samlede verker

Arbeidsdagbok (Journal of a Work Day, 1971)

Arbeidsfolk (Working People, 1973)

Trist novelle (Sad Novella, 1976)

Kjærlighetens underverk (Wonder of Love, 1978)

Emnesøk (Subject Search, 1981)

Når jeg holder på å bli gal (When I’m About to Go Crazy, 1984)

Levende og døde (Living and Dead, 1986)

Sånn for sånn (So for So, 1989)

Sånn for sånn 2 (So for So 2, 1991)

  1. Mai (May 17, 1992)

Professor Andersens natt (Professor Andersen’s Night, 1993)

Sjenerøse mennesker (Generous People, 1995)

Rom for mange (Room for Many, 1997)

Natten er dagens mor (Night is the Mother of the Day, 1999)

En dag skal du være stor (One Day You’ll Be Big, 2000)

Sånn for sånn 3 (So for So 3, 2002)

Dagbok 2002-2003 (Diary 2002-2003, 2003)

Når det er sagt (When It’s Said, 2005)

Amatøren (The Amateur, 2007)

Sånn for sånn 4 (So for So 4, 2010)

Sånn for sånn 5 (So for So 5, 2013)

Rom for mange

Rom for mange (Room for Many) ble først publisert i 1997 og er romanen om  Helge Bringsværd, som er lærer og forfatter. Historien utspiller seg over en periode på flere år og følger Helges profesjonelle og personlige liv, inkludert forholdet til kollegene og familien, og hans kamp for å finne mening i arbeidet og livet.

Romanen utforsker temaer som identitet og fremmedgjøring. Den er kjent for sin realistiske og detaljerte skildring av de verdslige aspektene ved hverdagen, så vel som sin utforskning av de indre tankene og følelsene hos karakterene.

Kritikere berømmet dens ærlige og realistiske fremstilling av den menneskelige tilstanden, dens subtile og nyanserte karakterisering, og dens utforskning av de indre tankene og følelsene til karakterene. Det regnes som et av de viktigste verkene i norsk samtidslitteratur.

Romanen ble godt mottatt av kritikere og regnes som et av Solstads viktige verk. Den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 1997, og den er oversatt til flere språk, inkludert engelsk.

Når jeg holder på å bli gal

Når jeg holder på å bli gal (When I’m About to Go Crazy) er en eldre roman av Solstad utgitt i 1984.

Romanen forteller historien om en mann ved navn Trond Sander, som er lærer og forfatter. Historien utspiller seg over en periode på flere år og følger Tronds profesjonelle og personlige liv, inkludert forholdet til kollegene og familien, og hans kamp for å finne mening i arbeidet og livet.

Romanen utforsker temaer som identitet, fremmedgjøring og den menneskelige tilstanden. Den er kjent for sin realistiske og detaljerte skildring av de verdslige aspektene ved hverdagen, så vel som sin utforskning av de indre tankene og følelsene til karakterene.

Kritikere berømmet dens ærlige og realistiske fremstilling av den menneskelige tilstanden, dens subtile og nyanserte karakterisering, og dens utforskning av de indre tankene og følelsene til karakterene. Det regnes som et av de viktigste verkene i norsk samtidslitteratur.

Når jeg holder på å bli gal regnes av kritikere som en av Solstads mest tilgjengelige romaner, og det er den første av hans romaner som har fått en bred leserskare. Det regnes som et vendepunkt i karrieren hans, da det markerte en avvik fra den mer eksperimentelle og avantgarde-stilen til hans tidlige romaner, og den har blitt rost for sin ærlige og realistiske fremstilling av den menneskelige tilstanden. Romanen ble godt mottatt av kritikere og regnes som et av Solstads viktige verk. Den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 1984, og den er oversatt til flere språk, inkludert engelsk.

Amatøren (The Amateur)

Amatøren ble først utgitt i 2007. Den regnes som et av de viktigste verkene i norsk samtidslitteratur. Som en av Solstads mest filosofiske romaner, er den et komplekst og ambisiøst verk. Romanen forteller historien om en mann ved navn Anders Bender, som er amatørfilosof og lærer. Historien utspiller seg over en periode på flere år og følger Anders sitt faglige og personlige liv, inkludert hans forhold til kollegene og familien, og hans kamp for å finne mening i arbeidet og livet. Romanen utforsker temaer som identitet, fremmedgjøring og den menneskelige tilstanden. Den er kjent for sin realistiske og detaljerte skildring av de verdslige aspektene ved hverdagen, så vel som sin utforskning av de indre tankene og følelsene til karakterene. Romanen ble nominert til Den norske litteraturkritikerprisen i 2007. Det er en roman som utforsker ideen om hva det vil si å være amatør i et samfunn der det er profesjonelle som er normen. Den har blitt rost for sin ærlige og realistiske fremstilling av den menneskelige tilstanden, dens subtile og nyanserte karakterisering og dens utforskning av de indre tankene og følelsene til karakterene.

En dag skal du være stor

En dag skal du være stor (One Day You’ll Be Big) ble utgitt i 1990, og forteller historien om en ung gutt ved navn Arvid Jansen, som vokser opp i en liten by i Norge på 1970-tallet. Historien foregår over en periode på flere år og følger Arvids liv mens han begynner å oppdage verden rundt seg. Romanen utforsker temaer som barndom, oppvekst og tidens gang.

«En dag skal du være stor» ble godt mottatt av kritikere og regnes som et av Solstads viktige verk. Den ble nominert til Norsk litteraturkritikerpris i 1990, og den er oversatt til flere språk, inkludert engelsk.

Kritikere berømmet romanen for dens ærlige og realistiske fremstilling av barndom og oppvekst, dens subtile og nyanserte karakterisering, og dens utforskning av de indre tankene og følelsene til karakterene.  Boken regnes av kritikere som en av Solstads mest selvbiografiske romaner

Nobelprisen?

Dag Solstad regnes som den viktigste og mest innflytelsesrike samtidsforfatteren i Norge. Han er kjent for sin unike og eksperimentelle stil, og verkene hans fokuserer ofte på de dagligdagse aspektene ved hverdagen. Han har vunnet mange priser og utmerkelser for sitt arbeid, blant annet Brageprisen, Norsk litteraturkritikerpris og Nordisk Råds litteraturpris. Arbeidene hans er oversatt til mange språk, og han regnes som en respektert og fremtredende forfatter både i Norge og internasjonalt. Disse eksemplene underbygger hvordan hans litterære innflytelse, så vel som hans unike stil, kompleksiteten til karakterene og hans evne til å fange essensen av menneskelig tilstand, gjør at han bør kunne bli vurdert til Nobelprisen i litteratur. Mange litterære eksperter og kritikere anser ham som en fortjent kandidat til prisen på grunn av hans bidrag til den litterære verden og hans verk. Men det er selvsagt til syvende og sist opp til Nobelpriskomiteen å avgjøre hvem som skal tildeles prisen hvert år.

Se også NY TIDs artikkel om AGORAs nummer om Solstad her.



(Du kan også lese og følge Cinepolitical, vår redaktør Truls Lies kommentarer på X.)


- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Å kunne by på en positiv fremtidsvisjon

THOMAS HYLLAND ERIKSEN: NY TID bringer her ved sosialantropologen Thomas Hylland Eriksens bortgang et lengre essay om hans siste bok Det Umistelige – en bok som er både Jordnær og løfterik. Hans livsverk er en fullkommen illustrasjon av prinsippet om ‘individuasjon’: Du kan bare bli deg selv ved å forholde deg til et ‘vi’ – ved å samhandle med det kollektive.

Vår relasjon til søster jord

NATUREN: Latour ønsker å problematisere hvordan flere trekk i den kristne tradisjonen har stått i opposisjon til menneskets forhold til naturen. Religiøs tenkning har som regel en likegyldighet overfor den naturlige verden. Og det er ikke uvanlig at de mest militante klimaskeptikerne ofte også har en positiv og religiøs forventning om verdens ende – hvor de frelste vil reddes og de syndige fortapes.

Det finnes ikke noe ‘friskt’, ‘normalt’ eller ‘sykt’

HELSE: Fra pasientforeninger og togblokader for rullestolbrukere til skeive protester og kunstneriske prosjekter viser denne boken hvordan folk i Storbritannia har stått imot diagnosens makt.

Et sted mellom folkelig tro og de vises konsensus

PSYKOLOGI Hvis vi sapiens er så kloke, hvorfor er vi da så selvdestruktive? Menneskeartens problem er, ifølge Harari, et nettverksproblem. For ham fremstår populismen til syvende og sist som mye farligere enn en global liberal elite.

Informasjon, kunnskap og visdom

KI: Noen bøker tar opp kjente temaer, men klarer å sette dem inn i en sammenheng som gjør at brikkene faller mer på plass. Yuval Noah Hararis Nexus er en slik bok. For ham hviler menneskets politiske utvikling på vår evne til å danne og vedlikeholde nettverk.

Afghansk mediehistorie

MEDIER: Saad Mohsenis bok er en viktig og velskrevet beretning om hva en aktiv entreprenør fikk til sammen med og takket være en mangfoldig og modig gjeng journalister.

«Du vart aldri feit og mett, du gjekk på botnen.»

DIKT: Politisk ser Olav Nygard ut til å ha vært på linje med vennene sine, kulturhøvdingene Arne og Hulda Garborg, som klaget over materialisme og kapitalisme.

5532 nordmenn opplært av amerikanerne

KRIG: Norske offiserer ser verden fra USA. Johan Galtung intervjuet om utgivelsen av War Without End på norsk, der han skrev forordet. Blant annet nevnes her at integrasjonen av rustningsindustrien er den delen av den økonomiske sektor som samordnes raskest i EF-området.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.