Dag og natt i Ukraina: to korte oppdagelser


To av de mest særegne og bemerkelsesverdige premierefilmene i Rotterdam angikk Ukraina. En utspilles i svært ulike miljøer, både pastorale, nøytrale og urbane, mens den andre er gjennomført urban.

Young er fast filmkritiker for Modern Times Review.
Email: neilyounggb@gmail.com
Publisert: 2018-03-01
MASKIROVKA/Leninopad
Regisør: Tobias Zielony/Anna Jermolaewas
()

Størrelse er ikke alt. Mens dette skrives, blir den ukrainske super-fjærvekt-bokseren Vasil Lomasjenko, med alle sine 60 kilo og 166 cm, betraktet som en av verdens to eller tre største aktive boksere. Som i boksekunsten, så også i filmen: I likhet med Lomasjenko slår korte filmer – på sitt beste – både kjapt og hardt, smeller til langt over det vekten skulle tilsi, og er ofte mer givende og tilfredsstillende enn filmer med konvensjonell lengde. Dette gjelder særlig eksperimentfilm, men også ikke-fiksjon.

En oversikt over europeisk dokumentarfilm for de siste par årene bør inneholde fremragende eksempler som Gabriel Abrantes’ A Brief History of Princess X (2016, 7 minutter), Arthur Summereders The French Road: Detroit MI (2015, 7 minutter), Mehdi Ahoudig og Anna Salzbergs We’ll Go to Neuilly, Inshallah (2015, 19 minutter), Lawrence Abu Hamdans Rubber Coated Steel (2017, 21 minutter), Aline Magrez’ No’i (2016, 21 minutter), Isabel Pagliais Isabella Morra (2015, 22 minutter) og Igor Bezinović’ Veruda: A Film About Bojan (2015, 34 minutter) – for bare å nevne en håndfull. Om den ikke gjør det, fremstår oversikten som enøyd.

De to filmene presenterer Ukraina på originale, informative og svært personlige måter.

Evnen korte dokumentarer har til å blende og fryde, ble demonstrert i rikt monn ved den 47. International Film Festival Rotterdam (IFFR), som ble arrangert fra 24. januar til 4. februar i den pulserende og multikulturelle nederlandske mega-havnebyen. Som en av de ærverdige (men fremdeles bitende) kjempene i filmfestivalkretser – med rundt regnet 300 000 besøkende årlig til visningene, utstillingene og side-programmene – er IFFR i virkeligheten fem eller seks ulike begivenheter på én gang, og enkelte av dem er bare løselig forbundet med film slik den tradisjonelt blir oppfattet.

Dette kan være både en styrke og en svakhet – når det gjelder arbeider med spillefilmlengde, kjemper Rotterdam for å konkurrere med Amsterdams IDFA (for lengre dokumentarer) og Berlin (for fiksjonsfilm). Men på visse områder er IFFR bedre. Kortfilmprogrammene er alltid omfattende, og de er godt kuratert: I år konkurrerte 22 titler om 3 like prestisjefylte Tiger-priser – av i alt 264 korte eller mellomlange filmer, inkludert 80 verdenspremierer.

Ukraina. Ved et heldig sammentreff berørte to av de mest særegne og …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?