Da folket fikk nok

OKKUPASJON: Naila and the Uprising er en nær og personlig fortelling om kvinnekamp og storpolitikk under første intifada.

Avatar
Email: vibeke.har@gmail.com
Publisert: 22.02.2019
Naila and the Uprising

Julia Bacha ( England)

15. mai 1948 bryter Israel med de FN-styrte delingsforhandlingene mellom Israel og Palestina. De erklærer seg som selvstendig stat, annekterer land, jevner over 400 palestinske landsbyer med jorden og driver over 750 000 palestinere på flukt. I 1967 annekterer de Øst-Jerusalem og okkuperer Vestbredden, Gaza, Golanhøydene og Sinai-halvøya. Da er Naila Ayesh – hovedpersonen i Naila and the Uprising – seks år gammel og bor sammen med familien i Ramallah. Filmens fortelling begynner med okkupasjonen av Vestbredden: En dag Naila kommer hjem fra skolen, finner hun faren sammensunket foran det utbombede hjemmet deres.Palestinernes første intifada (1987–1993) er så bakteppet der den brasilianske filmskaperen Julia Bacha – med effektiv bruk av animasjon, arkivfoto, nyhetsklipp og intervjuer – syr sammen en nær og personlig fortelling om kvinnekamp og storpolitikk.

Kjærlighet og fengsel

Dagens Ramallah: Vi ser Naila og hennes sønn Majd bla i et gammelt fotoalbum. «Se, der er du!» Hun ser kjærlig bort på sønnen og på bildet av en ettåring med åpent ansikt og bustete krøller. Da Majd ble født i 1989, tilbrakte han seks måneder i israelsk fengsel sammen med moren, og først to år gammel møtte han faren – som hadde blitt deportert av Israel rett før fødselen.

Oslo-avtalen var et svik mot det palestinske folket, og særlig mot kvinnene.

Slutten av 70-tallet: Palestinerne er fratatt alle rettigheter og underlagt israelske militærlover. Okkupasjonen gjør befolkningen tynnslitt, noe som nærer Nailas opprørstrang: «Jeg innså at ingenting ville forandre seg om vi fortsatt var underdanige.» Hun væpnet seg med kunnskap og fikk innvilget et utdanningsstipend. I en vakker animasjonsscene ser vi henne forvandle seg til et papirfly som svever ut at vinduet på jenterommet, over de harde geo-politiske realitetene og lander mykt i studentmiljøet i Bulgaria, hvor hun treffer Jamal Ayesh fra Gaza. «Jeg ble tiltrukket av Nailas kampvilje,» forteller han. Jamal og Nailas kjærlighet forenes i trangen til frihetskamp. «Foreldrene mine var skeptiske til Jamal, de ønsket at jeg skulle få et ‘normalt’ liv, og han hadde vært i israelsk fengsel. ‘Det er jo derfor jeg vil ha ham!’ svarte jeg.»
… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer