Cyber-islam-galaksen

Med nye satellittkanaler kommer flere kvinner til orde i den muslimske verden.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[kronikk] Ifølge Fatima Mernissis rapport «The Satellite, the Prince and Scheherazad», har kvinners deltakelse som kommunikatører økt markant, som følge av digitaliseringen av den muslimske verdenen. Fatima Mernissi er forsker, professor i sosiologi ved universitetet i Rabat, feminist og forfatter av tallrike bøker, hvorav flere er utgitt på svensk. Hun har studert det som kommer til uttrykk på de nye arabiske satellittkanalene – hvorvidt og hvordan innholdet i programmene endrer de rådende normene i samfunnet, det som på arabisk kalles Ummah, et ord som betyr «en gruppe som beveger seg mot det samme målet».

I sine studier viser Mernissi at den stadig pågående samtalen, som Ummah hviler på, nå føres i beste sendetid. Hun peker på hvordan rammene for det sivile samfunnet forandres i takt med tilbudet på tv, at det er programmene på de nye satellittkanalene som stiller spørsmål ved og utfordrer normene i samfunnet.

Egyptisk kvinnefrigjøring.

Spørsmålene som tas opp i programmene handler om alt fra kjønn og religion til minoriteters politiske rettigheter. Det som en gang i tiden ble klassifisert som avleggs, fortoner seg nå som mindre avleggs. Malaysia, for eksempel, som tidligere har hatt en marginal status i den muslimske sfæren, både geografisk og politisk, har investert mye i den nye teknologien. Det sivile samfunnet, Ummah, er ikke lenger begrenset til den mannlige sfæren eller den gruppen som befinner seg nærmest geografisk sett.

Ummah er større enn som så, noe for eksempel de saudiske propagandistene innså allerede på 1980-tallet. Da startet de opp en rekke digitale transnasjonale dags- og ukesaviser og satellittkanaler. Sammen med blant annet Center for Islamic Jurisprudence of the city of Qum (et av shiamuslimenes hovedseter) har de nå en stor del av markedet i den digitaliserte muslimske verden.

Men hva slags programmer er det da som vises på disse satellittkanalene, og hvordan tas de imot av det sivile samfunnet? Under Ramadan i 2002 kunne man se blant annet Rytter uten hest (Faris Bila Jawad) og Qasim Amin, begge populære serier i Marokko.

Rytter uten hest handler om en mann, en opportunist som omgås med den britiske overklassen i Egypt på 1930-tallet. Den regnes for å være kontroversiell og har blitt stemplet som antisionistisk propaganda av en del amerikanske og israelske medier.

Også Qasim Amin utspiller seg i det okkuperte Egypt på 1930-talet, men handler om en mann som avviser den herskende klasse og ser på den som umenneskelig. Han identifiserer seg i stedet med sin undertrykte mor og hennes «søstere» i haremet, som behandles på fornedrende vis av haremets herre. Historien er basert på juristen Qasim Amins liv. Han ga i 1899 og 1900 ut to tekster om kvinnens frigjøring. Amin argumenterte for utdanning og arbeid for kvinner. Budskapet i Qasim Amin er – mener Mernissi – at veien til frigjøring av den arabiske kraften i 1930-tallets Egypt går gjennom kvinnenes frigjøring.

Impotens og magedans.

I tillegg til serier sender de arabiske satellittkanalene også talkshows. Et av dem ledes av Muntaha al-Rimhi, som Mernissi har omtalt som «en av al-Jaziras skarpeste hjerner». Ifølge Mernissi var det umulig å gå glipp av praten om Muntaha al-Rimhis program. Hvor enn hun var – på stranden, restauranten, universitetet, i bankkøen, på kjøpesenteret – snakket mennene om programmet.

En av årsakene til alt snakket om Bare for kvinner, som programmet heter, sies å være at Muntaha al-Rimhy i et av programmene inviterte tre kvinner til å diskutere «årsaken til dalende seksuell appetitt mellom ektefellene». Fatima Mernissi mener det var en genistrek å bruke ordet «appetitt» for å beskrive problemet. I rapporten siterer hun Ali Aziz, en mannlig kollega av al-Rimhi, som uttaler: «Jeg skulle ønske hun rett og slett hadde brukt ordene seksuell impotens, for når en kvinne snakker om ‘appetitt’, kjenner mannen seg utilstrekkelig og medansvarlig».

Kvinner har imidlertid ikke bare hovedrollen i tv-serier og talkshows, men også i spillefilmer. Magedanserinnen dukker opp i alle former og skikkelser. Hun er den som løfter forretningsmannen opp i skyene eller som drar ham ned i helvete. I en tv-film er hun heltinnen som kjemper for frigjøringen fra okkupasjonsmakten, i en annen samarbeider hun med en sionistisk organisasjon. Den gamle tradisjonen med magedanserinner som underholdere på prestisjefylte tilstelninger, som kongelige bryllup, er i ferd med å dø ut, og i stedet har magedanserinnen funnet seg en ny plass i de folkelige filmene.

Kvinnene vinner.

De høyeste seertallene får likevel nyhetsprogrammene, og de ledes i stadig større grad av kvinner. Også produsenter og framfor alt krigsreportere er kvinner. Å ha kvinnelige reportere har vist seg å være en god økonomisk investering. Al-Jazeeras seertall øker for hver kveld med nyhetsankerne Jumana Nammour og Khaduja Bin Guna, samt økonomieksperten Farah al-Baraqawi i studio. Samtidig taper de statlig- og oljefinansierte kanalene, der de sensurerer programmene sine og ikke lar redaksjonene selv velge hvilke gjester de skal invitere. En studie fra Transnational Broadcasting Studies viser for eksempel at MBC, som var den eneste arabiske satellittkanalen da den startet opp i 1991, mistet en stor del av sine seere i 1996 da al-Jazira startet opp. Derfor valgte de å lansere en ny MBC-kanal med bare nyheter, og begynte å ansette også kvinnelige reportere og produsenter. Ifølge Mernissi vil alle satellittselskaper nå ha flere kvinner på tv. Grunnen er at 64 prosent av alle tv-seere er kvinner.

Med sin undersøkelse viser Fatima Mernissi at satellittkanalene spiller en stor rolle i endringen av Ummah, de rådende normene i samfunnet. Hun peker på at kvinnene er blant vinnerne i det maktskiftet som pågår, takket være den nye teknikken som langt på vei er ikke-hierarkisk og tapsbringende når makten konsentreres.

Ironien ved det hele er at etter 11.september 2001 finner kampen om pluralisme og demokrati i den arabiske verden stadig nye veier, og får stadig større gjennomslagskraft, mener Mernissi. Autoritære regimer og oljelobbyister har innsett at den eneste måten å beholde makten over cyber-islam-galaksen på, er ved å dele den med borgere av begge kjønn.0

Kronikken er skrevet av Gordana Malesevic, frilansjournalist

Oversatt av Siri Lindstad

---
DEL

Legg igjen et svar