Cuba reiser seg

De siste ti årene har Cubas økonomi gått fra katastrofe til gjenreising.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Med Sovjetunionens fall mistet Cuba 80 prosent av sine eksportinntekter. Omverdenen var klar i sin dom – en slik økonomisk påkjenning kan ikke noe land overleve. Regjeringen på Cuba svarte med å lansere begrepet spesialperioden i fredstid, og manet til samhold og oppofrelse.

Om fattigdommen på Cuba er stor i dag, var den katastrofal i 1995. Det er riktignok lite trolig at noen døde av sult, takket være det statlige rasjoneringssystemet. Likevel skapte matmangelen, og mangelen på nær sagt alt annet, en ekstremt tøff og demoraliserende situasjon.

Siden den gang har landets økonomiske situasjon gradvis bedret seg, forbi det punkt hvor en sluttet å måle fremgangen i gjennomsnittlig kaloriinntak per innbygger. Den økonomiske fremgangen skyldtes i stor grad legaliseringen av dollar som parallellvaluta, at man åpnet opp for enkelte utenlandske investeringer og ikke minst satsingen på turisme. USAs represalier mot land, selskaper og enkeltpersoner som handler med Cuba har forsinket, men ikke stoppet, den økonomiske gjenreisingsprosessen.

Noen skyggesider

Det er ingen hemmelighet at reformene i økonomien har hatt sine skyggesider. Tilstedeværelsen av to parallelle valutaer har gjort det tilnærmet umulig å sikre en rettferdig fordeling av godene, og forskjellene i samfunnet har økt dramatisk de siste ti årene. Nye sosiale problemer har dukket opp, og misnøyen har vokst. For den som ikke har andre inntekter enn statens lønninger, er det fortsatt svært vanskelig å klare seg økonomisk. Riktignok er mange varer og tjenester gratis eller tilgjengelig til sterkt subsidierte priser – bolig, utdanning, helse, transport, kulturtilbud og en liten mengde basismatvarer hver måned. Men har man behov for et nytt par sko, for eksempel, forsvinner fort en månedslønn eller mer.

Ikke uventet, da, at det vakte stor oppmerksomhet da president Fidel Castro 27. desember i fjor kunne fortelle at landet går mot en snarlig slutt på den økonomiske krisen. Han underbygget påstanden sin godt. Det er spesielt seks momenter som vil bidra til videre fremgang i cubansk økonomi:

Det første momentet er økt økonomisk samarbeid med Kina. Ledelsen i verdens mest folkerike land synes å ha sett seg ut Latin-Amerika som et nytt satsningsområde. For Cubas del innebærer dette blant annet en lukrativ avtale som åpner for dobling av landets nikkelproduksjon.

Det andre momentet er den fredelige revolusjonen i nabolandet Venezuela. Cuba har alt i dag til sammen 25.000 leger, tannleger, idrettsinstruktører og annet personell utstasjonert blant Venezuelas fattige – og flere blir det. Venezuela har sagt seg villig til å betale en rimelig økonomisk kompensasjon for disse tjenestene – i tillegg til å levere olje under fordelaktige betingelser. Den 29. april i år tok samarbeidet mellom de to landene nok et steg videre, da det ble undertegnet 49 avtaler som innevarsler omfattende økonomisk integrering.

Det tredje momentet er oppdagelsen av et mindre oljefelt utenfor Havanna. Oljen her er av høyere kvalitet enn andre forekomster på cubansk territorium. Landet har de siste månedene økt sin selvforsyningsgrad fra ca. 33 prosent til ca. 50 prosent, et tall som er ventet å øke. Med dette reduseres en stor utgiftspost på nasjonalbudsjettet – kjøp av olje til skyhøye priser på verdensmarkedet.

Det fjerde momentet er den jevne økningen i antall turister som besøker Cuba. I 2004 hadde landet for første gang over to millioner turister. Målet for 2005 er 2.3 millioner turister.

Det femte momentet er jordbruksreformer og overgangen til økologisk produksjon der hvor det ikke alt er gjort. Produksjonen synes å holde seg nokså stabil, men økologiske produkter kan selges for 30-40 prosent høyere priser på det europeiske markedet.

Det sjette momentet er en serie økonomiske reformer som har som erklærte mål å bidra til å øke landets inntjening, å sikre en mer rettferdig fordeling og å effektivisere statsapparatet. Gjennom å resentralisere en rekke økonomiske transaksjoner regner man med å spare landet for mellom 500 millioner og 1 milliard dollar årlig.

Dobling av pensjoner

Det er ingen tvil om at landets bedrede økonomi kommer den jevne cubaner til gode. I april kunngjorde myndighetene dobling av både pensjonene og minstelønnen i landet, noe som direkte gagner over tre millioner mennesker. Dette gjør situasjonen lettere for en stor del av de som har hatt det vanskeligst under spesialperioden, selv om lønningene fortsatt er små og for mange utilstrekkelige. Noe hjelper det da på at også utvalget av rasjonerte varer har økt den siste tiden, og at en rekke hvitevarer nå tilbys til subsidierte priser direkte fra staten. En målsetning som vil komme mange til gode, er planene om å bygge 100.000 nye boliger i løpet av 2005. Restaurering av offentlige bygg, forbedringer av elektrisitets- og telefonnett, opprustning av landets jernbanetilbud og innkjøp av flere busser er andre tiltak som blir lagt merke til. Det må også nevnes at landet de siste månedene har oppjustert begge sine valutaer – cubanske pesos og peso convertible. Denne prosessen er ventet å fortsette, med den konsekvens at folks kjøpekraft gradvis øker. Det langsiktige målet synes å være å gå over til én sterk valuta.

Den cubanske samfunnsmodellen er ikke statisk, men har under vanskelige betingelser vist evne til å fornye seg. Cuba er i global sammenheng et foregangsland når det gjelder å oppfylle de mest grunnleggende menneskerettighetene – retten til mat, til en bolig, utdanning, helsestell og fravær av frykt for vold. En bedret økonomisk situasjon internt, samtidig med at mange land i Latin-Amerika går mot venstre, gir muligheter for forbedringer også på andre områder. Mange håper i denne forbindelse at Cuba gjennomfører ytterligere reformer i retning av politisk åpenhet. USAs aggressive politikk er det største hinderet her. Så lenge den nasjonale sikkerheten er alvorlig truet, vil kravet om politisk enhet lett få politisk prioritet fremfor ønsket om et pluralistisk, sosialistisk orientert samfunn.

---
DEL

Legg igjen et svar